Bananvafler.

Jeg er jo så glad i bananpannekake / muffinsene, dermed var det på tide å ta en gammel vri jeg pleide å lage før; nemlig banan vafler. Lenge leve banan, den kan jo brukes til det meste! Flaks for slike banan elskere som meg. Det eneste du trenger for en til to plater er; en banan, et egg, litt kanel og kardemomme. 

Mos banen med en gaffel, rør deretter inn egget, kanel og kardemomme. La røren svelle noen minutter før de stekes, og nyt!



Ha en fin tirsdags kveld så lenge <3




Bil'kos

Etter regnet - skinner solen, og nettopp det gjorde den på fredag! Jeg aner ikke hvor lenge jeg har tenkt tanken på å få vasket og støvsuge bilen innvendig, uten at jeg har kommet noe lengre enn tanken. Etter å ha en liten gutt som har spist en del kjeks i baksetet, ei venninne som har hatt med en pose ved, meg selv som spiser knekkebrød i det jeg er på vei til jobb, og ja... i det hele tatt, så kan jeg love at det var virkelig på tide å gi denne tanken en handling. 

Mens jeg allerede var så godt i gang, tenkte jeg det var en utmerket dag på å bytte om til sommerdekkene i sammen slengen. I år har jeg overtatt felgene til broren min, et godt lite minne å ha. Han pleide jo selv å telle merkene etter at de var blitt kantkjørt, for å passe på at det ikke kom noen flere, så er vell best for meg å holde de godt vedlike, haha.

Jeg sendte en melding til C, og ikke lenge etterpå var vi (han) igang! Det nytter ikke akkurat å sitte på latsiden her, takk gud for at han kan få satt meg i gang til å hjelpe til litt, selv om det bærer på litt sure miner i begynnelsen. Ingen tvil i at jeg blir skikkelig sur og symten om det er noe jeg ikke får til, og lett gir opp. 

Jeg har også lagt bilen ut for salg, med plan om å kjøpe meg et bilprosjekt som jeg skal få satt i gang. Jeg kommer ikke til å selge bilen for noe skambud, så jeg er blitt litt i tvil om jeg skal beholde den selv, det får vell tiden vise. Jeg har jo en tedens til å bli skikkelig bil forelska i bilene mine, og ofte får en bil kjærlighetssorg om de skal selges, så enden på visa blir vell at jeg ikke klarer å gi den fra meg heller. Nå som bilen er blitt så ren å fin, er jeg jo som en nyforelska bileier,og nei... Jeg tuller ikke. Det måtte jo selvfølgelig "feires" med en tur i vaskehallen, etterfulgt av noe "råning". Lille E mente på at vi kunne ikke råne uten å spinne, mens den pripne moren prøver å forklare at vi kan da ikke spinne, og iallefall ikke ødlegge dekkene. Jøss, begynner jeg å bli så gammel at jeg glir rundt i 20 under fartsgrensen også? Ja, det er nok fare for det =P




Når marerittet blir virkeligheten.

Jeg startet dagen slik jeg vanligvis starter dagene hver dag, våkner klokken 05 av alarmen som ringer og vibrerer i vei på andre siden av rommet, så jeg må opp og ut av sengen for å få av spetakkelet, før jeg går i halv svima ned på badet og gjør meg klar til morgen treningen, som oftest er det på mølla med en serie på dataskjermen forann meg. I det klokken blir halv syv, syv avslutter jeg treningen og tar meg en dusj før jeg kler meg og tar på litt sminke, klar for å kjøre til flekkefjord på jobb.

Nå har jeg nettopp kommet hjem, til et tomt hus og ellers ingen planer for resten av dagen. Denne dagen har jeg faktisk satt av helt til meg selv, jeg kan ikke huske sist jeg hadde en dag uten gjøremål og planer, men idag... Tok jeg det rett og slett på prioriteringslisten. I en hektisk hverdag med alt som hører til, får jeg ikke tid til å stoppe opp å kjenne på de indre følelsene og tankene, det dype og mørke som bringer på meg en slags smerte som sprer seg rundt i kroppen. Det blir en slags vane, man vil jo helst gjøre det som gjør oss glad, så da gjør man det. Samtidig som man finner en positiv holdning i alt, og det funker, for til tross for alt vondt man opplever, iallefall det jeg har opplevd, så har jeg det jo bra, faktisk veldig bra, samtidig som jeg gjerne skulle ønske det var ett par ting som var anderledes.

Jeg velger selv å ikke fokusere på det negative, eller å la meg påvirke av kjipe ting. Men en gang i blandt er det godt å bare la det "komme", kjenne på det, og gå tilbake til det... normale? Jeg fikk et spørsmål for noen dager siden om jeg hadde fikset bilen min, nå er det jo kun ett par bremseklosser og et lys som skal skiftets så ingen hokkuspokkus, men jeg tenkte likevell, det er slike ting jeg vil gjøre selv. Jeg vil verken være avhengi av et verksted eller andre for å få til noe, jeg vil utforske og lære... Jeg vil mestre det å se hvor mye jeg kan få til på egenhånd, når det gjelder alt her i livet. Jeg vil så mye mer enn det kjedelige A4 livet som ofte blir en vanesak vi lever i, dag inn og dag ut. Vi tar ting og mennesker for gitt, ser på det som en selvfølge, eller finner et problem eller noe feil i alt... Tilbake til det som egentlig var poengen mitt, om jeg hadde fikset bilen min? DER, kom tanken som ofte kommer, "om jeg bare hadde hatt pappa, om jeg bare hadde hatt broren min". Den tanken kommer ofte, uansett spørsmål eller svar.

Etter at jeg ble ei stolt storesøster til broren min, har vi hatt en så godt og nært bånd. Vi har så mange minnerike år sammen, så mye opplevelser på godt og vondt. Etterhvert som vi ble eldre ble vi mer som bestevenner, som hjalp hverandre, fant på ting sammen og i det hele tatt. Vi har alle noen personer vi typisk ringer til om vi lurer på noe, om man skal noe, eller hva det måtte være... Broren min var en av dem for meg, han lå alltid høyt under "favoritter" på telefonen min, og siden vi mistet pappa, ble broren min ofte svaret på alle problemer, akkurat som mamma er. Han ga meg en skikkelig trygghet. Vi kunne krangle som to søskner, beskytte hverandre som om han skulle vært faren min, og jeg moren hans, og ha det gøy som to bestevenner.

Fem hele måneder er alt passert, og jeg prøver å samle tankene og følelsene rundt dette, men hjernen må tvinges til å tenke, for hodet er tomt. Det er som om jeg kan se tankeboblen over hodet mitt, som kun er helt hvit. Jeg ser på bilder, filmer, facebook profilen. Jeg går hjem til mamma, ser skoene i gangen, går ned på rommet. Jeg skriver lange meldinger, ringer og snapper. Men uansett dag og tid, så er ikke broren min hjemme, heller ikke i dag. Han har ikke lest det jeg har skrevet, og mobilen går rett til mobilsvar. Han åpner ikke snappene og er ikke pålogget på facebook. Spotify lista hans er ikke oppdatert, der jeg alltid hentet musikken min. Han bare er her ikke lenger, og jeg klarer ikke helt å forstå det.

Det som skjedde for hele fem måneder siden da solen skinte og den nye låta av Onkl P - Ender bra suste i vei gjennom høytalerene, den gode følelsen jeg hadde den dagen, da jeg gikk på jobb, kom hjem igjen, la meg. Alt var bra, helt til jeg våknet av telefonen på natta, telefonen jeg ikke ville ta, telefonen jeg måtte la ringe flere ganger før jeg våget... Det var som om jeg allerede visste beskjeden, men ikke ville høre den. Jeg ville legge meg igjen, våkne på nytt og la den natta vært et mareritt, et mareritt jeg bare sov ifra, som forble i drømmen. Jeg lurer så på, hvorfor faen ble det marerittet virkelig?!


.....




Sunnere sjokolademousse.

God søndag dere, hatt ei fin helg?

Jeg har tidligere prøvd ut flere sunnere oppskrifter på sjokolademousse uten å blitt helt fornøyd med smak og konsistens, da jeg kom over en oppskrift på instagram som jeg bestemte meg for å gi et forsøk. Jeg må ærlig si jeg var litt skeptisk da cottage cheese hoved ingridiensen her, i og med at jeg bare ikke klarer å like det, uansett hva jeg har prøvd tidligere. Siden cottage cheesen skulle moses med stavmikseren tenkte jeg at konsistensen ville bli kremet, og smaken kunne jeg velge selv, alt etter hva jeg tilsatte.

Det du trenger er; 200 gram cottage cheese, 2 ss bake kakao, 1 ss sjokolade protein pulver, 2 ss sukrin melis og 1 ss sukrin gold. Mos alt godt sammen med stavmikseren og nyt! Du kan også ha på sukrin melis over, eller strø hakket nøtter og sjokolade. Jeg tok noen Atkins Chocolate candies og hadde i. 






I'm blue baby!

God kveld dere, fredag og kanskje endelig helg for noen? For min del starter ikke helgen før imorgen kveld, og det er helt okei! Dagene går så fort fortiden, selv om det omtrent går i det samme med jobb, trening og soving.

Innimellom all slit er det viktig å unne seg litt selvpleie, og der er jeg super heldig som har en venninne som utdanner seg til frisør. Jeg har nemlig startet de siste to tirsdagene i frisør stolen hos henne på picasso frisør og blitt dullet skikkelig med, på toppen av alt helt gratis.

Etter at jeg gikk ifra blondt til rosa i sommer, og rosa > blondt > grått og blondt igjen mellom oktober og desember, så var jeg fast bestemt på at NÅ var det nok for en stund, iallefall et år eller to, helt til.... Venninna mi ville ha meg som modell og sendte meg dette bildet;


For et hår, for en farge! Jeg klarer ikke å motstå slike fristelser så jeg kunne ikke annet enn å si ja! Siden håret mitt er veldig kort nå uten extentions, og aldri har vært så slitt før fikk jeg litt kalde føtter og angret meg, dermed trakk jeg meg. Det skulle ikke mer til enn at hun skrev en status på facebook der hun søkte etter en person som kunne være modell, og folk kommenterte at jeg tenkte, "neeei, jeg vil jo!" og slik ble det da!

Første timen jeg hadde bleket vi bunnen, for å få bort både ettervekt og forhåpentligvis ta knekken på gule. Vi festet også på noen flere extentions siden jeg hadde mistet en del. Timen jeg hadde nå var da selve mappe prøven hennes var, der jeg gikk ifra blondt til blått. Det er jo alltid litt skummelt med slike farger, man vet jo aldri om extentionsene, eller det slitte håret mitt vil ta til seg fargen som det skal, samtidig som Anette er så utrolig dyktig, så jeg likevell slipper alt av bekymringer. 



Denne jenta har virkelig skills, og jeg er så fornøyd med fargen! For hey, blått er rått! Ikke sant?!

Jeg vet snart ikke lengre forskjellen på ukedag og helg, for mandag eller fredag, denne frøkna skal iallefall snart i seng så jeg er klar for trening før jobb imorgen tidlig! Ha en riktig god helg alle sammen, og for dere som bor i nærheten.... Vi har fremdeles lagertømming hos oss på Cubus i Flekkefjord, og gode tilbud i butikken! På toppen av alt er det prisfest på AMFI! Ta turen å gjør et kupp imorgen :-D




Banan'muffins.

Banan pannekakene har blitt en av mine store cravings for tiden, det eneste minuset er at jeg sjeldent tar meg tid til å lage dem, i og med at de skal stekes på middels varme som fort lar tiden løpe fra meg i en hektisk hverdag, ble det dermed banan muffins! Oppskriften er akkurat den samme, bare i muffins former i ovnen fremfor steking i panna.

Det du trenger er; 2 bananer - 3 dl havregryn, 2 egg, 1 dl vann, 2 ss sukrin gold, 1 ts kanel, 1/2 ts bakepulver, en klype salt.

Bruk en stavmikser til å mose bananene med, før du tilsetter resten av ingridiensene. Bruk stavmikseren for å røre alt godt sammen. La røren svelle noen minutter før du heller dem over i muffins former. Stekes på 10 - 15 min på 200 grader. Jeg fikk 6 muffins av denne oppskriften og bruker de litt større muffins formene.


Skikkelig ferske og mettende muffins som kan toppes med det meste, enten det er utrørt sjokoladeprotein pålegg, peanøtt smør, sylt, vaniljekesam eller hva du enn måtte foretrekke. Kan også tilsettes nøtter og / eller sjokolade i røren. Prøv deg frem etter dine egne smaks interesser :D

Sjokoladepålegget lager jeg av diet proteinet fra protein fabrikken med sjokolade smak. og litt sukrilett melis rørt ut i litt vann.




Håper det smaker :D




Drink some burn, put on some gangster rap and handle it!

Denne burn zero typen er så vanvittig god! Jeg var den jenta som aldri hadde smakt en eneste energi drikke, til å bli den stor drikkeren i løpet av det siste året. Jeg kjøpte inn 20 stk sist mandag da spar kjørte tilbud på dem, til å ende opp med kun 3 igjen på Lørdag. Jeg kan glatt drikke 3 - 5 om dagen. Om det er så bra er en annen sak, det blir en "avhengighets sak", som forstyrrer søvnen og setter i gang hodeverken etterhvert. noe som har blitt en dårlig uvane å ha, de koster jo også sitt i lengden. Planen er å kutte ned og tilslutt "klare" meg uten, men foreløpig er viljestyrken på null på det punktet.


Vi startet outlet'en på Cubus idag, og oppmøtet var vanvittig. Iallefall over all forventning for min del, så gøy å kjøre tilbud som blir så godt mottat! Etter hver blir det desverre litt rotete, og vanskelig for å opprettholde og holde system som gjør det vanskelig for dere kunder å finne det dere er på utkikk etter. Vi beklager dette, og har derfor besluttet å bruke hele dagen i morgen på å rydde og fylle på stativene og bordene igjen, så det blir lettere for dere å gå skikkelig igjennom varene, og finne det dere trenger. Vi åpner gledelig dørene igjen på onsdag, med masse nytt påfyll og et ryddig system så det skal bli lettere for dere :-D I mellomtiden kan dere gjerne besøke oss på Cubus butikken for å se alle nye vår nyheter som har ankommet butikken. Vi får daglig inn nye og freshe ting som vi jobber med å påfylle i butikken.

Ellers håper jeg at dere alle har fått en fin start på den nye uka. Husk å gripe hver en dag, og sett pris på alt du har <3




It's sad when the people who gave you the best memories...

... Become a memory.

Himmelem har alltid vært et sted jeg har beundret siden jeg var liten, for der bodde pappa. Et sted som alltiv var rett ovenfor meg, så trygt og godt, for jeg visste jeg hadde noen der oppe som passer på meg. Det var ikke mye jeg fikk se til han, men de dagene der skyene hadde spredt seg over den blåe fine himmelen, var det som om han glimtet frem mellom skylagene å vinket ned til meg. Jeg brukte mye tid på å finne ut metoder for å besøke han, himmelen virket jo ikke så langt unna, så lenge man hadde stiger og fly. Tenk om jeg bare kunne bygget en trapp opp, å besøkt han når enn jeg ville, hvor fint hadde ikke det vært?

Etterhvert som årene går, var det ikke kun pappa som reiste opp til himmelen, men også broren min. to av mine aller nærmeste, som begge tok så stor plass i meg selv. Det føles med som om de tog med en liten del av meg selv, og jeg må over i en resvervetank for å være komplett.

Jeg blir sittende og stirre på det samme bildet, dag inn og dag ut. Kun et bilde, men med flere tusen tanker. Det er så rart å tenke på at en så verdifull person for meg er byttet ut med et bilde.. Et bilde jeg må se for å kunne se denne personen. Et bilde som ikke kan gi meg en god latter over de rareste kommentarene, eller bare en skikkelig bamseklem når jeg mest trenger det. tryggheten om å kunne ringe denne personen er byttet ut med dette bildet som jeg stirrer på, dag inn og dag ut. Med flere 1000 spørsmål, uten å få et eneste svar... Et bilde med minne over for fantastisk broren min var for meg <3

Jeg er så glad for at all "søskenkjærligheten" ble til er sterkt og godt bond. Vi var ikke bare som brøde, men også bestevenner. Du var en av dem som alltid var der. og stillte opp. Som alltid ville alle det beste. Du var god tvers igjennom, så altfor god til å bli mistet...

Sometimes memories sneak out of my eyes and roll down my cheeks.. Det å miste noe så nært og kjært, så altfor tidlig... Det er noe jeg virkelig kunne ønske vi alle kunne slippe unna. Vær flinke til å ta vare på hverandre, til og med de du "ikke kjenner".

<3




Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits