Hjemmelaget burger med søtpotet.

Den søtpoteten ass, hvordan har jeg vokst opp uten?! En av favorittene er hjemmelaget burger med søtpotet, for ja, det går visst mye i det og søtpotetpizza, haha. Burgeren lager jeg helt enkelt med en pakke karbonade kjøttdeig (400 gram), 1 egg, litt oppkuttet rødløk, salt og pepper i bolle og moser det med en stavmikser. Tar alltid kaldt vann på hendene når jeg skal forme burgerne til steking for å forme dem uten å ende opp med et stort kliss og en vrang deig.

Tidligere har jeg laget søtpotetbrød av; 1 stor søtpotet som skrelles og kokes mør, i en bolle sammen med 1 egg, 1 dl grovt mel, salt og pepper som moses med en stavmikser og stekes i et vaffeljern. Denne gangen gikk jeg for den raskeste og enkleste varianten som kun er oppkuttet søtpotet i skiver, stekt i ovnen. Minst like godt!




Til burgerne hadde jeg salat og søtpotet fries. De har jo fått oppkuttet søtpotet fries på butikkene nå, som blir skikkelig sprøde og gode.

Håper dere alle får en fin torsdag, snart står helgen for tur, og den blir awesomeee :D




"Skru på søbban, vreng d"

Endelig er det min tur til å kunne "flexe" litt, iallefall snart! Bare litt litt, så er vi der tenker jeg. Var det noe vi hadde til felles interesser så var det å bare kunne kjøre rundt uten en plan på hvor, mens musikken durer i vei på fullt. Jeg stillte som oftest opp som sjåfør i og med at pie var mer glad i høy musikk, fremfor prat med folkene som var med i bilen, kanskje ikke det mest sosiale, men likevell... Vi kunne slippe de andre av på utestedene, og bare kjøre rundt i våres helt egen verden. Kjøring og musikk er som hårkur for håret, synes jeg. Følelsen av å slippe den radioen der 90% av tiden jeg bruker til jobb går til prat fremfor musikk er nesten lik som den dagen man nettopp har bestått lappen.

Sist torsdag tok jeg og lille E oss en fridag sammen. På planen stod en tur til Sandnes sammen med Onkel for å levere bilen til Radio spesialisten mens vi tok oss en tur på Kvadrat. Gud for en shopping glad gutt jeg har, han var jo helt vill i butikken rundt. Jeg er helt overrasket at humøret og energien holdt seg på topp i alle de ti timene vi var på tur. Vi hadde en skikkelig kosedag sammen, rett og slett.


Det er iallefall ingen tvil om hvem som var mest gira på shopping, lille søtingen! Jeg hadde lovet han å være med å velge ut klær han selv ville ha, viktig at barna får bestemme hva de vil gå med. Jeg hører ofte samtaler mellom foreldre og barn som går på at foreldrene ikke er enige i det barna liker, og heller velger det de synes er "fint eller greit", hvorfor forstår jeg ikke... Det er jo barna som skal ha det. 

Fredagen var det tiden for innskriving på skolen. Jeg kan ikke begripe hvor tiden blir av, det føles som det var igår vi feiret to års dagen, mens nå er det bare en god måned igjen til lille E er hele seks år, og snart skolegutt. Det er akkurat som om de små vokser til i den tiden hvor de går fra barnehage til skole. Jeg er så stolt av den lille gode gutten min! 

Ellers håper jeg dere har hatt en fin start på uka? Det har iallefall jeg! Skulle egentlig trodd dette skulle bli tidenes blå mandag, for alt som kan gå galt idag, går galt! Men, det finnes alltid noe positivt med alt, så da går det greit likevell.

Lille E har pappa uke denne uken, og selv om jeg har mye å gjøre er det likevell så stille og kjedelig her hjemme. Det mangler liksom noe. Får krysse fingrene for at uka går fort!




Plan B.

Like etter at jeg mistet broren min i oktober i fjord, bestemte jeg meg for å selge bilen jeg har. Det verste jeg vet når jeg skal selge bilene, er det å vaske dem for å så få tatt noen bilder, det var en ting jeg alltid fikk lurt "pie" med på, så det ble liksom ikke helt det samme. Jeg hadde ikke noe hast med å få den solgt, dermed hadde jeg også en viss minstepris jeg lå på, for å ikke tape så aaaltfor mye på den. Nå som jeg har lagt ut bilen på finn to ganger, og til slutt fikk det budet jeg ville ha, hva skjedde da? Nei jeg beholdt den, iallefall litt til.

Planen var egentlig å kjøpe meg en passat lik "pie" sin så fort audien ble solgt, og videre pusse den ned og lakere den rosa, ha på felgene hans og kjøpe meg et likt annlegg. Jeg har jo alltid sagt at passat er helt uaktuelt, men jeg antar at ting forandrer seg. Jeg kan jo ærlig innrømme at "pie" sin var god å kjøre, og så heller ikke sååå galen ut.

Nå som sommerdekkene skulle på er jeg så heldig å ha "pie" sine. Bare det at de har vært hans gjør de helt spesielle for meg, noen jeg aldri vil bytte ut. Siden jeg har kjørt rundt med radio, og en minnebrikke med sanger fra den gamle bileieren, med alt ifra gammelmusikk til berbisk og gud vet hva, anså jeg det på tide å få meg et skikkelig annlegg, iallefall klare å få i en aux! 

Jeg tok turen til Vigeland sammen med onkel Gåggi og Anette i sist uke for å hente hjem samme greia som jeg var med Per Inge og hans kompisser og hentet for snart et år siden. Jeg husker så godt jeg sa "Jeg skal aldri kjøre denne veien igjen!" Det var så typisk pie å lure meg til at det bare er en liten svipp tur som jeg rekker med god tid før jobb, og gjorde jeg det? Nei. Men men, annlegget ble iallefall bra, og jeg prøvde ofte å smiske meg til låning av bilen, men om jeg prøvde meg på å "byttelåne bil" var det helt uaktuelt. Han hadde ikke kjørt min om han så fikk betalt for det. Må være den radioen som ikke levde opp til forventningene.

Er det to ting jeg skal få lært meg, så er det å skru bil og koble annlegg! Jeg vil ikke måtte være avhengig av alle andre for å få noe til, men det finnes vell en tid for alt. Denne gangen fikk jeg iallefall bestilt meg en time hos radiospesialisten i Sandnes, til å legge inn AUX og fono kabel til orginal spilleren. Da de foreslo å koble resten av annlegget også, kunne jeg jo ikke takke nei, det kan jo ikke bli annet en bra med deres jobb. Disse "snarveiene" og "raskeløsninger" som mange holder på er jeg ikke så fan av, så det hadde endt opp med en utakknemlig sur Jea, og etterhvert et ødelagt annlegg, regner jeg med!

Nå venter jeg bare på at torsdagen skal melde sin ankomst! :-D




Buer's speltlomper > Finn din favoritt.

Som liten forbinner jeg disse lompene med en pølse inni, and that's it. Noe så kjørt og kjedelig, egentlig. Disse lompene kan jo brukes til alt. Favoritten er helt klart buer's speltlomper, de er så gode og holder seg godt. Man kan jo fylle dem med hva enn man vil, enten det er til frokost, lunch, middag eller kvelds! 

Ovenfor er det kun speltlompe, egg og avokado. Så raskt og enkelt, men likevell så godt. Nedenfor er det salat, ost og skinke. Enkelt og greit om man er mye på farten og som oftest må ta maten i bilen, enten på vei til jobb eller andre plikter som kaller.


På bilet ovenfor er det en blanding  av smaken med peanøttsmør, philadelphia sjokolade og banan.På bilet nedenfor har jeg fyllt ei speltlompe med ost og skinke + krydder, tatt en ny lompe over og hatt det i vaffeljernet. Smaker akkuratt som toast, noe jeg var helt hekta på i graviditetstiden. 

Enkelt og greit passe disse lompene til alt, enten du vil lage pizza, taco, nachos, tapas toast, lasanje, chips eller annen snacks, kun smaksansen setter grenser her. Jeg har delt noen innlegg tidligere på oppskrifter med speltlomper som finnes i arkivet under mat og oppskrifter. Flere kommer etterhvert.

Nå er det påtide å kickstarte denne dagen med en real treningsøkt før turen går videre på jobb. Håper dere har fått en fin god start på uka, og får en fin tirsdag videre :)




Den forbanna dobbeltmoralen.

Er det en ting jeg virkelig ikke forstår så er det hvorfor ikke alle bare kan være "venner", eller i det minste snille med hverandre. Jeg vil ta opp et sårbart men viktig tema, som mildt sakt gjør meg rimelig forbanna, frustrert og lei meg. Et tema som er sårt for mange, de aller fleste > Mobbing(!) 

For jeg regner med at akkurat DU som leser dette nå, er imot mobbing? Jeg kan også garantere deg at 95% av dere som leser dette innlegget er med på mobbing selv, kanskje uten å selv være klar over det, men likevell finnes det en person der ute som er fullt klar over det, og som har det kjipt akkurat pga deg.

Det dukker stadig opp linker på blant annet facebook, angående mobbing, eller i verste fall mennesker som har tatt livet sitt fordi de rett og slett ikke orket mer. Noen mennesker der ute er så forbanna onde, jeg skjønner ikke hvordan det går an å ha det på samvittigheten, kanskje fordi den tydligvis ikke finnes. Det burde ikke være mennesklig å ødelegge andre mennesker. Hvem faen liker vell å se andre lide? Føle det godt over andres smerte? Glede seg over andres sorger? Ikke vet jeg men jeg har aldri trodd på disse monsterene som lever under sengen, eller i skapet for den saks skyld, men at disse monsterene lever i andre mennesker, der er jeg ikke i tvil.



Jeg trodde når vi var kommet såpass langt som 2016 at all denne drama, baksnakking, rykter og drittslenging var noe vi hadde kommet oss over, men tydeligvis er det i "trenden" som aldri før. Altså, hva er så vanskelig med å spille på lag med hverandre? Backe hverandre opp, forstå og støtte hverandre? Akseptere at vi alle er ulike, for takke faen for det, for helvette heller vi kan kanskje ikke "klikke" godt med alle, betyr det at vi skal ha noe imot hverandre av den grunn? Det burde faktisk å gå ann å smile til alle man møter, så lite skal til for å løfte dagen til hverandre opp.

Er det noe som provoserer meg skikkelig så er det de typene som er så for alt det "riktige", som skal ha frem hvor urettferdig livet kan være, at man må ta vare på de rundt oss å gripe dagen, uten at de klarer å tenke over hva de selv gjør og sier. Jeg gir deg to ord, mobbing og dobbeltmoral, tenk godt over det. Du hadde kanskje noe feil som det var på tide å hviske ut selv, for å gjøre fortsettelsen bedre?




Jeg blar opp bilder fra en bedre tid enn den vi lever i.

Vi savner å se deg men sånn er livet og alle danser vidre til lyden av en klokke som aldri hviler - Hvil i fred. Vi spinner rundt i en verden som er for tung for noen og de som hvisker er de som aldri forstod, men jeg kan sitte her å mimre for jeg har ramma inn historie fra vi var mindre, men av og til er tinga litt for tungt alene snur meg rundt og håper at jeg ser deg, men jeg vet jo at vi sees aldri mere så... hvor er du min venn? og hvor skal du gå? se om deg igjen, jeg kunne trengt deg nå.

 

Det var sommeren 2014, som surrer på repeat i mitt hode, igjen og igjen, gang på gang. Som ord risset inn i hjernen og spillt inn i ørene uten en knapp med STOPP. Jeg er veldig glemsk av meg og pleier ofte å si jeg har hukommelse som en gullfisk, bare gårsdagen kan være en kamp å beholde i minnet, men ikke denne gangen. 

"Jeanette, du vet det pappa gjorde? Jeg har også prøvd på det, flere ganger" 

Har du kjent på den følelsen når du sitter der full av tanker, men ikke klarer å få ut et eneste ord? Setningene fløy rundt i hodet på meg, mens munnen var som limt igjen med superlim. Det føltes som om alt oksygenet i bilen forsvandt, som den følelsen du får når annlegget vrenges, søbbene sler for fullt, og pusten blir tatt fra deg. En vond klump vokste i magen min og opp gjennom halsen. Det var som om noen fysisk prøvde å kvele meg. Jeg kjemper mot stemmebåndet der jeg innerst inne bare vil hyle å skrike alt jeg kunne men jeg var like stum som en mobil på lydløs uten vibrering. Det var så vondt å forstå, for hva skulle jeg si, hva kunne jeg gjøre? Var det egoistisk av meg å tenke "Du kan ikke gjøre det, jeg trenger deg, vi trenger deg". 

"Du må love å aldri gjøre dette igjen, jeg er her for deg heletiden", om det bare kunne vært så enkelt. Det er en setning som sier "sår meg heller med sannheten enn å la meg leve lykkelig på en løgn", Det er sånn ærlighet er, den kommer ikke smertefritt.

"Nei, det kan jeg ikke love. Dette livet er ikke for meg".

Året etter bydde på mye godt og vondt. Frykten for å plutselig miste deg var alltid der. Jeg hadde den samme tanken inni meg hver eneste dag, flere ganger til dagen... "Hva skulle jeg gjøre dersom jeg mistet han?" Jeg fant aldri noe svar på det spørsmålet, og nå... 6 måneder etter, et helt halvt år, har jeg fortsatt ikke svaret.

Jeg tapte en kamp jeg ikke hadde råd til å tape, som jeg nå må betale for, resten av livet.

Jeg ser på bilder fra en bedre ting. Jeg har ramma inn historie fra vi var mindre, plutselig er det borte men jeg smiler når jeg ser det, for på bildet lever vi for evig <3




Voksing VS Barbering.

Hei dere! Igår hadde jeg en times hos Linetts hudpleie for Voksing. Denne gangen ble det en stund siden sist time som var i februar! Sist gang det ble noen uker ekstra klarte jeg likevell å holde meg unna barberingsfristelsen, men denne gangen kan jeg ikke helt skryte på meg det samme. Jeg har tidligere skrevet at jeg synes ikke voksingen er noe vond, den kjennes men ikke i den grad at det er smerter, mens igår kunne jeg kjenne det rykket litt ekstra til i kroppen, men fremdeles ikke i den grad at det er "smerter". Selve behandlingen går så fort, at det er over før det begynner.

Nå er det allerede et halvt år siden jeg hadde min første voksetime, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om fordeler, ulemper, og hva jeg liker best av disse alternativene. Når det kommer til kroppshår får jeg helt noia, jeg hater det(!) Det blir fort en dusj daglig for å fjerne alt, noe som ofte kan ta tid, og ikke helst det som frister mest. Jeg er jo også kjent for "den som bruker så lang tid i dusjen" haha, derfor ja. 

Når man barberer så skjærer man kun av håret ved overflaten som gjør at de fort vokser ut igjen, ofte mer sterkere og tykkere mens når man vokser river man ut hårene ved roten, dermed holder det seg fint i 2 - 3 uker. Det at man skjærer på kroppen med barberblader er heller ikke så gunstig for huden, man blir fort tørr å ma passe på å smøre seg godt med fuktighetskrem. Med "intim barbering" kan huden ofte bli rød og nuppete også, og allerede dagen etter kan det kommer igjen hårvekst.

Jeg vokser meg hos flinke Nancy på Linetts hudpleie her i Kvinesdal. Her bestiller jeg ny time mellom hver tredje og fjerde uke. Selve behandlingen tar kun 10 til 15 minutter, så det er nesten over før det starter. For hver behandling jeg har blir det bedre, mindre smertefull og mindre hårvekst, det kan man da ikke klage på! Etter hver voksetime jeg har holder det seg i nesten tre uker før hårene gror ut igjen, det eneste kjipe er de dagene man må spare ut hårene igjen for å få noe å vokse bort igjen. Skulle gjerne samkjørt den uka med menstruasjon så hadde det vært helt problemfritt, hehe. Både før og etter menstruasjon er huden mer sensitiv, og kan da oppleves litt vondere enn vanlig. Man kan også utføre et voksebehandling med mensen, så lenge man bruker tampong.

Jeg for min del kunne aldri gått tilbake til barbering nå, det er jo ren luksus å slippe det problemet i noen uker. Jeg merker det iallefall godt når jeg skal ut, og "bare" skal dusje, hvor rask den dusjen faktisk kan bli om man bare skal spyle av kroppen. Jeg gleder meg også til de gangene jeg skal reise bort, der jeg slipper å tenke på dette problemet.

For å oppsummere det kort;

Fordeler med Barbering; Hårfjerning med høvel er stort sett smertefritt. Enkelt, billig og greit. Du trenger heller ikke å vente på at hårene skal vokse seg "lange" for å fjerne.

Fordeler med voksing; River ut hårene ved roten, det tar derfor lengre tid før hårene vokser ut igjen. Med voksing minske det også på hårsekkene, og overtid vil disse forsvinne for godt, nemlig mindre hårvekst! Etterveksten som kommer ut blir både tynnere og mykere. En voksebehandling kan holde seg fint i ettertid i opptil 2 - 3 uker. Selve behandlingen tar kun 10, 15 minutter, ca en gang i måneden. 

Ulemper med barbering; Ved hårfjerning med høvel kuttes hårene rett av hudoverflaten så røttene blir igjen, hårene vokser da raskt ut igjen, ofte stivere. Du kan risikere å få rifter og sår. Mange opplever også å få rød hud og nupper etter barbering. 

Ulemper med voksing; Behandlingen kan være smertefull, men fra egen erfaring har jeg ikke merket noe til dette. Det har nok også mye å si hvem man går til, og hvor sensitiv huden er, feks før eller etter menstruasjon. Så over til det kjipe, når hårene skal vokse ut for å få tak, men det er så verdt det.

Bikinisesongen er like rundt hjørnet, og på varme sommerdager vil man helst slippe å bruke tiden på barbering. Prøv to behandlinger og jeg kan garantere du blir fornøyd. Dette var selv en behandling jeg aldri kunne tenke meg å ta, mens nå? Hvordan i alle dager har jeg klart meg uten! Det blir litt som når man får lappen og bil, et nytt og bedre liv.

For timebestilling kan du ringe; 90980706 / 97438370, eller klikke deg inn HER. Besøk facebook siden her, mye gode behandlinger og produkter og tilby.

Nå er fredagen meldt sin ankomst, og til tross for regnet som plasker ned udenfor skal den iallefall nytes B-) God helg dere!




Bananbrød med sjokolade.

Jeg er over snittet glad i banan og bruker det mye matlaging og bagst. Denne gangen var det oppskriften på bananbrød med sjokolade fra bloggen til Linn som lot meg friste.

Det du trenger er; 3 modne bananer > 2 egg > 2 ss yaconsirup > 1 dl melk > 250 gram havremel > 2 ss sukrin gold > 2 ts bakepulver > 1 ss kanel > 1 ts vaniljepulver > 1 ts salt > 70 gram mørk sjokolade.

Start med å mose bananene med en stavmikser, før du tilsetter egg, sirup og melk. Rør det godt sammen og tilsett deretter de tørre ingrediensene. Hakk sjokoladen i små biter, og ha det meste i røren, mens noen strøs over toppen på brødet. Fordel i ei brødform med bakepapir i. Stekes i ovenen på 180 grader i 50 minutter.





Ellers nyter jeg ferien min. Sover lenger, trener og lager mat. Haha, deilig å ha en uke helt uten planer, kun på å samle kreftene og gjøre akkurat det jeg vil!




Sjokolademilkshake av banan.

Da vi var mindre pleide jeg og broren min ofte å lage milkshake, det er jo så godt! Jeg har endelig funnet et oppskrift som stiller kravene til milkshake med smaken av sjokolade. Det eneste du trenger er 2-3 frossne bananer, en liten skvett styrk sjokolademelk, 1,5 ss bakekakao, 1,5 ss sukrilettmelis og 1 ss sukrin gold. Kjør alt godt sammen i en blender.


Smaken blir ren sjokolade, uten at du kjenner noe til bananen. Frisk og godt nå til sommeren :-D




Sorry, du var bare en av mange på en vei.

Noe av det beste med livet er at vi som mennesker stadig utvikler oss og blir noen erfaringer rikere. Jeg ser på alt jeg opplever, både godt og vondt, som en lærdom jeg tar med meg videre, som ikke gjør annet en å styrke meg. Jeg er veldig glad for at jeg selv har blitt satt på prøve opp igjennom, for da ser jeg også hvordan mine "nærmeste" stiller opp, og hvem som faktisk er der. "Everyone who enters your life is meant to be a part of your journey. Some people come into your life as a blessing, some come as a lesson." 

Jeg har brukt mye tid på å bli godt kjent med meg selv, uavhengig av andres meninger, og bekreftelse. Jeg har rett og slett bare gotatt at man kan faktisk ikke kan bli bra nok for alle, og det vil alltid være "de" som kjenner deg bedre en du selv gjør, de som alltid "vet" alt, og skal ha en mening på hver minste ting. Samtidig har jeg også klart å blitt mer åpen mot "fremmede" mennesker og bydd mer av meg selv som person. Nye bekjente og vennskap er jo alltid koselig!

I en alder av 23 kan jeg faktisk si at akkurat nå er livet mitt komplett. Jeg har helt siden jeg var liten hatt en "plan" på at det jeg skulle gjøre når jeg ble stor var å fa barn, mitt eget hus, utdannelse og en jobb jeg trives i, og ikke minst gode mennesker rundt meg, og det har jeg nådd, derfra lever jeg det lykkelige liv.

Jeg har alltid vært en målrettet person som vet hva jeg vil og ikke gir meg før jeg får det til. Jeg er et veldig vane menneske som liker å ha det stabilt rundt meg, noe jeg også er opptatt av at lille E skal ha. Jeg planlegger til den minste detalj, og setter meg mål som jeg jobber mot. De beste bekymringene jeg har hatt, er de som det aldri ble noe av. Det er viktig å kunne se det positive i alt, og gjøre noe godt ut av enhver situasjon. Du kan være og bli så lykkelig du selv bare vil, det er helt opp til deg selv.

Sola skinner ute, jeg har ferie, og livet er bra! 




Blått er det nye blondt!

.. Iallefall for min del!

Det er ikke mange månedene siden jeg hadde det rosa, ble blond, farget det grått, og ble blond igjen. Hadde det ikke vært for at det var Anette's mappeprøve, og jeg ville gi henne noe spennende og jobbe med, så hadde jeg nok beholdt blond fargen min, som jeg var så godt fornøyd med. 

Som oftest når jeg har prøvd ut disse såkalte "crazy" hårfargene, så har det bare vært for ett par måneder før jeg er lei og vil tilbake til det blonde håret mitt igjen. Det var også planen denne gangen, men jeg må ærlig si jeg trives veldig som smurf! Jeg føler meg mer som "meg selv" med dette håret, og tenker ikke noe over at det er noe utenfor det "vanlige".


Fargene som er brukt er blue velvet og electric blue i bunnen og electric blue med masse balsam i tuppene. Fargene er fra Paintbox.

 

Nå som fargen begynner og falme og etterveksten gror ut, vurderer jeg en ny frisør time i slutten av mai, da har jeg hatt det blått i nesten tre måneder. Jeg vil helst vente lengst mulig før jeg gjør noe. Spørsmålet er bare om jeg beholder det blått, eller går tilbake til blondt? Eller kanskje prøver noe helt nytt? Grønt er jo skjønnt da, jeg må ærlig si den fargen også frister.



Nå skal jeg og lille E nyte denne fine dagen, før jeg skal videre på jobb klokken 16. Ha en fin fredag alle sammen! :)




Vi unner deg kvilen, men savner deg så.


Etter begravelsen var "overstått", var det neste steg som stod for tur, å finne en gravstein. Jeg gikk med familien til Vigeland for å finne den utvalgte, vi ville ha noe som passet broren min, og et vakkert syn som kunne møte oss i en ellers trist sted å besøke. Det er så uvirkelig å tenke på alle de gode personene som plutselig er borte, og et øyeblikk etter er de byttet ut med en stein, det er sånn at jeg kjenner leppa bretter seg allerede, og tårene plasserer seg frem i øyekroken. Kunne vi ikke alle bare få levd et langt og lykkelig liv? 

Da jeg kom inn i rommet fullt gravsteiner fallt øyene med en gang på denne, og blikket ville ikke rikke seg av flekken. Jeg vet hva jeg vil ha, og denne var perfekt! Vi var litt uenige i begynnelsen siden engelen er så stor, at det ville fjerne litt av "oppmerksomheten", men jo mer jeg så meg rundt på de andre, jo mer visse jeg at det måtte bare bli denne. Den var så "Per Inge". Han pleide alltid å si "hekke rå", å kunne være tidenes kjiping, samtidig som han ikke brukte pengene på tull, han skulle ha både det beste og dyreste!

Endelig er dagen kommet, i det jeg stod på jobb å fikk meldingen fra mamma at steinen hadde kommet kjennet jeg hvordan jeg bare ville slippe alt jeg hadde i hendene å dra hjem for å besøke han. Det føles så feil å si besøke, på et gravsted? Jeg antar det bli noe jeg bare må godta, en eller annen gang. Han har iallefall fått den fineste gravsteinen jeg har sett. Pie still king <3

Nå blir det leggetid for min del. Jeg har ikke kommet meg i seng før klokken 00, 01 de siste dagene og stått opp igjen klokken 05, i tillegg til nattevaktene innimellom vaktene på Cubus, så jeg kjenner jeg trenger å ta igjen litt søvn! Lille E har fri fra barnehagen imorgen, og jeg jobber kun 16 til 20, så det skal bli hærlig med en rolig start på dagen sammen.

Natta dere <3




Proteinbrownies med kun 2 ingredienser.

Hei dere, håper dere har hatt en fin dag, og fått en god start på uka så langt? :)

Jeg startet uken med nattevakt på omsorgssenteret til mandagsmorgen, etterfulgt av dagvakt på Cubus rett etter, og siden har dagene fløyet forbi med trening, jobb og barn. Nå er det alt blitt onsdagskveld, og vi er halvveis i uka! Bare tre dager til på jobb så tar jeg helg, og en ukes ferie. Det skal bli hærlig!

Jeg satte av denne kvelden til litt "me time", føler meg som tidenes takras fortiden. Jeg klarer liksom ikke å finne tiden til å verken nappe brynene, sminke meg, eller stelle meg noe særlig i det heletatt fortiden. Nå har jeg iallefall fått kuret håret skikkelig, farget og nappet brynene og lest igjennom det nye shape up bladet. Slike kvelder der man kan sette av litt tid til seg selv innimellom en hektisk hverdag er gullverd. Det er slike ting jeg ikke alltid finner tid til i den uka lille E er hos pappaen sin heller. Den tidsklemma ass!

For en liten stund siden hadde x-life bakeuke med 25% rabatt, der jeg benyttet meg av å bestille hjem noen godsaker å fylle skapene med. Jeg har jo helt sluttet med vanlig mel og sukker, så jeg bestiller som oftest alltid dette på nett uansett, så det passet meg ypperlig! Det blir jo fort dyrt i lengden, så litt rabatt skader aldri.

Jeg har alltid vært et kakemonster, og en av mine favoritter som liten var bestemors brownies! Tror faktisk ingen er så god som den, og etter at meg og broren min fikk tak i oppskriften ble det mye baking hjemme, vi kalte den "sukkerbomben", for det var nettopp det den var, men også så farlig god.

For en stund siden kom de geniale "koppe kake posene" der posen røres ut i litt vann, og i mikroen på full guffe i et minutt, med smak av mørk sjokolade eller karamell. Siden har det også kommet en nyhet på markede; en proteinrik brownies på boks, fra x-life! Det eneste du trenger er pulver og vann så har du en perfekt hverdags brownie.

Du kan velge mellom å steke den i en langpanne eller å lage en enkelt porsjon i mikrobølgeovnen. Hvor mye pulver og vann du skal ha på de forskjellige alternativene står på boksen. Jeg valgte å lage i en form på 32cm x 23cm, der jeg tilsatte 350 gram med pulver, og 300 gram vann. Røren skal svelle i noen minutter før den tas over i form å stekes i 18 minutter på 170 grader i ovnen.




For en enkelt porsjon blander du 75 gram pulver og 65 gram vann godt sammen før du la røren stå å svelle noen minutter. Varmes deretter i mikroen i ca 50 sek på maks effekt.

Man skulle virkelig ikke trodd denne kaken kun er pulver og vann rørt sammen, for smaken er det ikke noe å klage på :-D

Proteinbrowniesen kan fåes kjøpt her!




Helg & søtpotetpizza!

Fredag og frihelg slår aldri feil! Til tross for den kjipe dagen jeg egentlig hadde i vente igår, ble den helt SUPER! På alle disse årene, endelig. 31 Mars er offisielt en helt vanlig dag for meg fra nå av. Jeg begynte ikke på jobb før klokken fire og fikk dermed sovet skikkelig ut, hele elve timer ble jeg liggende å dra meg i sengen før jeg stod opp, trente litt, spiste litt, dusjet og stelte meg. Før jeg kjørte videre på jobb tok jeg turen innom Picasso å møtte Anette, som hadde gave og kort til meg, verdens beste venninne <3 

Jeg sluttet fire idag, og etter et lite "møte" med Anette i nese fant vi ut at vi skulle legge ut på en liten roadtrip. Vi er jo begge så glade i å kun ta oss en kjøretur, og viiips var dagen snart over.

Siden det er helg passer det perfekt og dele oppskriften på søtpotet pizza igjen, funnet på bloggen til inspirerende Linda! Denne er bare så god, og MÅ prøves! Denner er ferdig på 1,2,3 og trenger verken elting eller heving. Den er også glutenfri! Jeg har pleid å lage dobbel oppskrift, nok til en langpanne. Denne gangen tok jeg den helt enkle som ble størrelsen på en vanlig grandiosa ca.

Til bunnen trenger du; 350 gram søtpotet (ca 1 søtpotet) - 1 Egg - 120 gram mel (brukte en blanding av fibra fullkornsmel og havremel) + Litt krydder.

Skrell søtpoteten og mikrobak den i mikroen til den er mør, ca 10 min. Mos den så med en stavmikser, eller i en foodprosessor til en klumpfri søtpotetmos. Tilsett egg og tørrvare og bland sammen. Smør røra over en langpanne med bakepapir. Forstek på nederste rille i ovnen på 200 grader i 10 - 15 minutter. Avkjøl før du tar på fyll for å ikke få bunnen "myk". Personlig synes jeg den smaker best når du steker bunnen dagen før du skal ha pizzaen.

Pizzafyllet; 1 pakke karbonadedeig, tomat pure og krydder. Her velger du selv hvilket fyll du vil ha, feks kyllingkjøttdeig eller biffkjøtt, hakka løk, annanas ++. Biff og annanas er en favoritt hos meg!

Stek karbonadekjøttdeig og tilsett resten av fyllet du ønsker. Fordel over pizzabunnen og strø over ost. Stekes midt i ovnen til osten er gyllen, og voila, spis og nyt!




Ha en fin helg dere <3




Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits