Bananis.

... En klassiker som stadig går igjen her å hus, noe så lett og godt! Mye bedre enn vanlig is. Nå som det er sommer, passer det perfekt.

Det eneste du trenger er å kutte opp 2 - 3 bananer som du legger i fryseren til de er frosne. Deretter tar du bananene, litt styrk melk, sukrin melis og bake kakao i en blender og moser det godt sammen. Jo mindre væske du bruker, jo "tykkere" blir konsistensen på isen. Jeg har prøvd å fryse den noen ganger, men synes smaken er mye bedre når den spises med en gang.

Kan toppes med sukrin melis, sukrin gold, mørk sjokolade eller hva du måtte ønske. Frisk og godt :)



Etter ett par dager med regn, er sola tilbake på det blide Sørlandet! Nå går straks turen til barnehage og jobb, før vi kan nyte været sammen senere :-) Ha en fin dag!




Havrerundstykker.

Både meg og ea er veldig glade i knekkebrød, og spiser som oftest det fremfor brød, men innimellom kan det være godt meg hjemmelaget brød eller rundstykker. Vi prøvde ut denne oppskriften for noen uker siden, som falt i smak for oss begge. Det eneste du trenger er;

4 Egg - 1 Boks mager kesam - 6 dl havregryn - 1,5 del havremel - 1 ts bakepulver.

Dersom deigen blir kjørr kan du ha i en skvett med vann eller melk. Form rundstykkene slik du vil ha dem, og legg dem på et bakepapir. Stekes i ovnen på 200 grader i ca 18 min.




Ha en fin mandag alle <3




Punktert silikon implantat.

Jeg har lenge kviet meg for å skrive dette innlegget, eller om jeg i det hele tatt skulle skive det. Jeg er en veldig åpen person av meg, og pynter ikke på fasaden når det kommer til ærlighet og stå for den jeg er og det jeg gjør, enten jeg gjør noe rett eller galt, bra eller dårlig.

Til tider kan jeg nok være litt for åpen, og tilliten jeg får til personen jeg ikke burde ha tillit for, blir dermed veldig misbrukt, noe jeg til syvende og sist kan takke meg selv for såklart.

Helt siden jeg var "liten" har jeg sagt at når jeg blir stor, voksen eller i alle fall 18 - Så skulle jeg ta silikon! Om man skulle ta det seriøst fra ei lita jenta som så vidt hadde startet utviklingen av kroppen vet jeg nå ikke, men bestemmelsen om silikon har fulgt meg år etter år, helt frem til jeg ble gravid som 16 åring, og mor som 17 åring. Da var jeg ubevisst ikke så nøye med hvordan jeg så ut, og tenkte ikke noe mer over det. Jeg antar det var fordi jeg kom til et punkt i livet der jeg var lykkelig, noe jeg fremdeles er.

Da jeg nettopp hadde fyllt 19 år, reiste jeg til Egypt sammen med resten av familien. Jeg hadde på det tidspunktet trent styrke og kondisjon i 1 år, og hatt et sunt kosthold, dermed var jeg i bunn og grunn fornøyd med hvordan kroppen så ut på den tiden. Jeg skal vell heller ikke legge skjul på at jeg likte å vise frem "arbeidet mitt", med å knipse en del bikini bilder.

Vi var på båt tur for dykking og bading, da jeg lå å så igjennom noen av bildene vi hadde tatt. Jeg var på den tiden utrolig "nøden", og hadde fått skyhøye krav til meg selv. Bildene så greie ut de, men likevel lot jeg meg irritere... Hvor i alle dager er puppene mine? Jeg var like flat som panna. Jeg har i utgangspunktet aldri hatt "store pupper", men etter 7 - 8 måneder med amming var de nærmest borte. Det var som dekk uten luft i. Akkurat DA bestemte jeg meg for at NÅ skal jeg ta den silikonen som jeg alltid har vært så høy i hatten om.

For de som kjenner meg, så vet de hvor "høy" jeg blir når jeg finner ut noe jeg vil, og girer meg opp til det... Det må nærmest skje med en eneste gang, helst i går. Jeg setter himmel og jord i bevegelse for at alt skal klaffe, og går noe galt, blir jeg verdens største utakknemlige symt, det skal jeg vell ærlig innrømme.

Dere kan vell tenke dere hva denne jenta brukte de siste kveldene i Egypt på? Joda, betale for data, og søke rundt etter hvor jeg burde ta silikon. Jeg er litt fornuftig også, fordi om jeg bestemmer meg for noe, og må la det skjer snarest, tar jeg meg likevel tid til å gjøre en god jobb med å søke opp anbefalinger og informasjon på nett.

Første valget ble en klinikk i Stavanger, den hadde en del fordeler på den tiden, enn de fleste andre, for eksempel med livsgaranti. Eneste minuset var at man måtte være 20, og utålmodig som jeg var, kunne jeg ikke vente hele 10 måneder for å fylle 20. Dermed fant jeg meg en klinikk i Arendal som virket grei, mest av alt fordi den lå så nærme.

Jeg husker konsultasjons dagen som om det var i går, jeg var så spent! Jeg var fremme i god tid, og ble tatt godt i mot! Snakket litt sammen om nødvendig informasjon, så litt på puppene og diverse implantater. Jeg husker jeg fikk en rar følelse på at noe ikke stemte, det virket så lett. Jeg kunne nærmest velge selv hvor mye gram jeg skulle legge inn, samtidig som noe av informasjonen gjorde meg usikker. Da jeg kom hjem satt jeg meg ned med dataen for å søke opp klinikken grundig, og fant da frem artikler med implantater som hadde vært feilprodusert eller noe i den duren, det er så lenge siden nå at jeg husker ikke helt.

Jeg ente til slutt opp med en klinikk i Oslo. Konsultasjons timen tok jeg over nett på epost, samt en telefon samtale. Jeg fikk time ganske kjapt etter, og i begynnelsen av mars var jeg klar for en roadtrip til Oslo, for å operere for første gang i mitt liv. Det som skremte meg mest var veneflonen de la inn, jeg er jo livredd slike ting!

Klinikken av innredet i avslappende stil, med rom for skjerming av pasienter der man ikke stod til utstilling for hva man skulle gjøre, eller hadde gjort. Menneskene der var hyggelige, forståelsesfulle og omsorgsfulle. Jeg var først i en samtale med kirurgen for en liten "konsultasjon" før operasjonen for å dobbeltsjekke alt siden vi kun hadde mailet.

Videre ble jeg lagt inn på operasjonsbordet, og før jeg visste ordet av det våknet jeg opp noen timer etter, uten å ha merket at de i det hele tatt gjorde noe for å legge meg i narkose. Jeg våknet opp på et rom alene, uten noe smerter eller noe som helst. Jeg så jeg hadde fått bandasje og diverse rundt, men måtte likevel dobbelt sjekke under der at noe var gjort, og joda... Plutselig hadde jeg også fått pupper!

Siden det i utgangspunktet var litt forskjell på de, la de inn 260 i venstre og 290 i høyre. Selv ville jeg nok hatt enda litt mer, i og med at jeg betaler såpass mye, så vil jeg jo ikke at de skal være mindre en "normalen" heller. Men kirurgen mente på at det ikke var plass til mer, og jeg var på den tiden veldig tynn i tillegg så da ble det sånn. Fornøyd var jeg uansett!

Helt frem til sommeren, det hadde knapt gått 3 måneder før jeg først merket at de ikke var som de "skulle". Jeg mailet litt frem og tilbake med klinikken, og i august dro jeg inn på halvårs kontroll. Jeg mente selv at jeg ikke var fornøyd, uten at jeg helt klarte å sette noe annet ord på det enn at de var for små. Kirurgen mente de så naturlige og fine ut, og perfekt til min høyde og vekt.

2 år etter, altså mars 2014 var jeg igjen inne til klinikken for en kontroll, jeg følte selv puppene så ut som punkterte traktordekk, og var helt ulike, mens kirurgen atter en gang ikke var enig og sa de var naturlige og fine, og at en ny operasjon ikke ville vært hensiktsmessig for at jeg ikke kunne hatt mer gram i. Sjenert som jeg på den tiden var tok jeg svaret, og dro hjem, men misfornøyd... Det var jeg fortsatt.

Sommeren kom, og jeg kunne ikke gå i utringa topper, eller "trekant" bikini, fordi puppene var så ulike, den ene var helt grei, i alle fall rund som den skulle, mens den andre så helt flat ut, som om jeg hadde operert bort hele puppen. Jeg klarer egentlig ikke å sette ord på hvordan det var, helt frem til jeg mot høsten i 2014 tok en konsultasjons time i Stavanger. Der ble jeg møtt av en utrolig hyggelig kirurg som tok ordene ut av munnen på meg. Jeg hadde fått den berømte "pølsa", det vil si at silikonen hadde kapslet seg helt i bunnen, å lå som en pølse. Kan dere tenke dere hvordan det har sett ut? Herregud" Endelig noen som skjønte hva jeg mente, og så det samme som meg!

Dette var noe som hadde plaget meg i over 2 år, men i og med at klinikken jeg først opererte meg på var totalt uenig i at noe var galt, og nektet å gjøre noe med det, var det bare å igjen finne en ny klinikk. Siden jeg allerede hadde brukt 35000 på en brystoperasjon, fristet det lite å gjøre det igjen, det er tross alt MYE penger, noe puppene ikke er verd... Når man har silikon ifra før, må man betale 5000 ekstra, men etter å ha fortalt historien min til kirurgen om plassen i Oslo, kunne jeg få det til samme pris som de uten silikon, men 30000 var likevel mye penger å bruke, på noe jeg egentlig hadde gjort.

Jeg søkte meg frem til en klinikk i Sverige; Clinic Strømstad. Her kostet det 25000 svenske kroner, noe som utgjorde ca 22000 i norske. Jeg var i begynnelsen litt skeptisk i og med at klinikken lå i et annet land, og var såpass langt borte. Jeg mailet en del med kirurgen, og hadde noen telefon samtaler. Jeg gjorde en grundig etterforsking på nett og følte tilslutt at det var en trygg plass å operere seg på.

I april i år, tok jeg turen til Sverige for å operere meg på ny. Jeg gruet meg veldig i og med at jeg alt hadde gjort dette før, og følte dermed at operasjonen ville bli mer komplisert i og med at jeg hadde implantater ifra før.

Vi kjørte til Sandefjord, hvor vi tok ferja fra Sandefjord til Strømstad. Klinikken lå kun 5 minutter fra båten, så det kunne ikke passet bedre. Jeg hadde gruet meg veldig til hvordan denne klinikken var i real life, men da vi ankom stedet ble jeg straks noen hakk tryggere, alt var veldig ordentlig, og menneske der tok meg godt imot. Målet med operasjonen var å bli kvitt "pølsa", og det ble jeg. Selv om jeg har en del mer gram i nå, føler jeg størrelsen er ca lik som de var, bare at begge er like denne gangen.

Nå har det gått 2,5 måneder siden, og jeg er fremdeles super fornøyd! Folkene der var virkelig dyktige, og fikk frem et naturligresultat!



Vi kjenne oss selv best, og dersom vi føler noe er galt er det lurt å sjekke opp i det. Når man bestemmer seg for en så stor endring, er det viktig man ikke bare hopper på "det første og beste", men også bruker god tid til å være sikker på at man velger rett plass.




Soft face lift teknikk fra Brasil.

Kosmetisk sykepleier Tove Ree fikk for noen måneder forespørsel om å bli kursholder i juvederm filler, noe hun selvsagt takket ja til. Jeg personlig stoler fullt og helt på denne flotte, dyktige dama, og det med god grunn.

Tove var på kurs i Roma med Dr. De Maio, en av de mest ledende plastikk kirurger fra Brasil, som virkelig har knekt koden. Her lære hun en avansert metode for facelift med juvederm filler. Denne teknikken ga et facelift som omtrent kan likestilles med vanlig plastisk kirurgi, bare enda mer naturlig resultat.

Tove er den første sykepleieren i Norge som utfører denne teknikken fra en av verdens fremste plastikk kirurger. Her får du et fantastisk løft og 100% naturlig resultat. 2 - 3 dagers rehabiliteringstid må beregnes. Kostnaden kan deles opp så du betaler i ditt eget tempo. Behandlingen tar ca 3 timer. Endelig finnes det et tilbud for de som ikke vil under kniven. For mer info, kan tove kontaktes HER facebook, eller på telefon; 451 94 991. Besøk også nettsiden hennes HER :)

Da jeg så før og etter bildene av en kunde som hadde fått utført denne behandlingen ble jeg helt tom for ord. Det er jo helt fantastisk! En gledelig nyhet som jeg måtte dele. Sjekk det flotte resultatet HER.



Bildene ovenfra er fra min behandling med juvederm i kinnben. Et godt eksempel på hvor dyktig Tove er i sin jobb, og ikke bare tenker penger er da jeg hadde time sist, og foreslo om vi skulle ta noe mer i leppene som jeg egentlig nettopp hadde fylt for en måned siden. Da sa hun klart ifra at det ikke ville blitt noe bra! Man blir ofte litt blind på seg selv, i alle fall er jeg blitt det... Da er det godt Tove passer litt ekstra på <3




Favorittplassen, norskeknuten.

Musikken er på, og livet kobles av for en liten stund. Det er kun meg i min egen lille verden. Det finnes ikke mye som er bedre enn å ta seg en tur i skog og hei, i frisk luft og fin natur. Det er virkelig balsam for sjela. Norskeknuten er uten tvil favoritt stedet, med utsikt over den fine bygda våres. Den ligger også så nærme at jeg kan gå ei løype fra huset mitt > Steindør > Gullestad > Norskeknuten > Kleiven > Steindør > hjem. Her kan jeg love dere at det har blitt løst mye verdens problemer, hehe!




Audi - Bmw?

Ser man bort ifra da jeg var liten og nettopp hadde fått en stefar som hadde DEN kule vectraen, der jeg ville min fremtidige bil skulle bli helt lik, bare rosa, har ellers merkene vært bmw og Audi. Jeg har hørt utallige ganger fra familien om hvorfor jeg ikke bør ha noen av disse merkene, og kunne sikkert lagt en uendelig lang liste.

Men så har det seg slik at denne jenta vet hva hun vil, og deretter blir det. Tidligere har jeg hatt både en Audi og en bmw, som jeg begge har vært fornøyd med. Noe dyrere enn hva andre biler hadde kostet meg, men alt etter interesse vell? I fjord sommer ble det et lite unntak med en golf, men den var jo rosa. Hvilken jente kunne vell motstå denne skjønne skapningen?


Men da den var senket til asfalten, og ellers ikke akkurat noe vinter bil.. valgte jeg å selge den før vinteren kom Ifjord. Gjett om jeg angrer? Yap.

Siden golfen har jeg vært uten bil, helt frem til nå. Siden jeg jobber i Flekkefjord er jeg nesten avhengig av å ha en selv, da den siste bussen går 18:00, og jeg noen ganger jobber til 20:00 der jeg drev telefon terror om å bli hentet.

Jeg brukte noen kvelder på finn for å finne bilen som traff meg i hjerterota. Som sagt er jeg en veldig bestemt person, noen vil vell heller kalle meg vrang men ja. Jeg fant en bmw ett par timer unna og bestemte meg for DEN skal jeg ha. Jeg tok kontakt med selger, ordnet forsikringen før jeg kjørte hitt, og tok ut pengene. Da jeg kom satte jeg meg direkte i bilen, skrev under kjøpskontrakten og kjørte hjem. Slik er det jeg kjøper bil!


Jeg foretrekker helst denne type bmw, men i sedan. Ellers er denne bilen utrolig nok den billigste jeg har kjørt i drift, den bruker jo ingenting diesel?!

Bare noen dager etter kom jeg over enda en bil på finn, der var det kjærlighet med første blikk... Jeg kan jo si det sånn at dagen etter var den også min. Det var en Audi, og utenom noen "skjønnhets feil", var bilen feilfri og nettopp eu godkjent. minuset er vell at den bruker mer diesel enn bmwn, og er dyrere i forsikringen og omregistrering.

På knapt en uke gikk jeg fra å ha 0 til 2 biler. Er det lov å si at jeg er en person som blir skikkelig bil forelska i bilene mine?

Jeg kan ikke beholde begge bilene, ikke har jeg behov for det heller, dermed har jeg valgt å selge bmw, som i hovedsak ble kjøpt for å komme til og fra jobb, der den passet perfekt, siden den er kjip på diesel. Den ble eu godkjent i desember, og går som ei klokke. Siden det er en gammel bil fra år 2000 har den naturligvis fått litt "skjønnhetsfeil" den og. Bilen er lagt ut for salg, og dere finner annonsen ved å trykke HER.

Jeg har fri i dag, og sola skinner ute mens varmen stiger på - bedre blir det ikke! Ha en fin dag så lenge :)

 




Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits