Fly meg til himmelen.

For noen uker siden da jeg skulle legge lille E, var han litt nedfor og fortalte meg at han ikke ville dø. Jeg ble litt paff med en gang og lurte på hvorfor han plutselig tenkte på alt med døden nå, sånn plutselig. Vi hadde en lang og fin samtale sammen der jeg forklarte han at han ikke skulle dø, og at det er mange, mange år til den tiden kommer og alt det fine livet handler om. 

Det minnet meg litt på "min egen tid", i ca samme alder da jeg var så opptatt av alt dette med døden, og grublet fælt på hva som egentlig skjer etter at vi "dør". Jeg husker jeg gråt mye over det, og var livredd for at jeg bare skulle "sove" når jeg var død, jeg som hatet å sove, jeg ville jo leve.

Etter at jeg mistet min kjære bror, og han sin gode onkel, har dette med døden blitt et tema igjen. Lille E er en så følsom gutt som innimellom prøver å skjule følelsene sine, så jeg prøver å fortelle han at det er lov til å være lei seg, det er lov å gråte og at jeg er her for at han skal ha det bra, og svarer han alt han lurer på og snakker godt ut med han når han har behov for det. Problemer skal ikke over ses, men løses.

Under kveldens film titting spurte han meg plutselig om jeg tenker på Per Inge? "Ja" svarte jeg. Videre spurte han om jeg savner Per Inge? "Ja hele tiden, gjør du?"  Da svarte han "Ja, men du kan jo bare reise opp til han,visst du også krasje i et tre så kan du være hos han hele tiden"

Det passer seg vell ikke å le, men det gjorde jeg. Det minnet meg på hvor lett man tar alt når man er små. Ingen bekymringer, akkurat slik det skal være. Jeg husker selv at jeg trodde jeg bare kunne bygge en trapp opp til himmelen for å besøke pappa, eller ta et fly for å treffe han. 

Nå er lille E trygt i drømmeland, hvor jeg også tar turen nokså snart :)

 




Fri'Yay og protein bownies.

Idag startet vi fredagen med et besøk av ei venninne som vær læring i barnehagen til lille E før. Så koselig og se denne herlige jenta igjen, og så stas for lille E. Når kvelden kom bakte vi protein brownies, før vi tok oss en tur ut. Det finnes lite som er mer forfriskende en tur ut i dette regnfulle været, når det først er litt opphold, og mørket har lagt seg over den gode bygda vi bor i. Vi gikk ned til tre'et å la på noen nye roser til pie, før vi tok turen opp til mamma for et kvelds besøk. 

Den beste fredagskvelden jeg kan forestille meg, er den jeg har akkurat nå. Helt alene, mens jeg nyter stillheten rundt meg etter en super dag med lille E. 

Brownies'en vi testet ut idag er en oppskrift fra Kristine, som består av;

50 gram smør - 80 gram kesam - 3-4 ss sukrin gold - 30 gram sukker fri sjokolade - 1 egg - 60 gram havre mel - 20 gram sjokolade protein - 20 gram kakao pulver - 1 ts bakepulver - 1 klype salt. 

Pisk rom temperert smør sammen med kesam, smeltet sjokolade, og sukrin gold. > Tilsett egget og pisk godt.  > Spe på med tørrvarene, til en fast sjokolade deig, og ha i en ildfast form. Stekes på 175 grader i 13 til 16 min. 





Perfekt med et glass melk til! (Og jeg som ikke er så stor fan av melk engang). :)




Karamell dipp med eple.

Jeg husker tilbake for noen år siden når alle bestilte hjem disse sirupene fra iherb, og jeg bestemme å prøve dem selv. De falt på det tidspunktet ikke i smak hos meg! Etterhvert som tiden går har det stadig dukket opp flere oppskrifter som inneholder nettopp disse, så jeg bestemte meg å gi de et nytt forsøk å kjøpte med meg hjem både smaken av karamell og sjokolade når jeg var i sverige.

Så lenge man ikke smaker på det "rent", men heller blander det sammen med andre ting som banan is, havregrøt, kesam, så er smaken ganske god!

Jeg kom over et innlegg på en blogg med Karamell dipp og eple, og ble fristet av tanken. Istedenfor å lage denne dippen proppet av fløte og sukker, tok jeg en sunnere og mye enklere vri!

Det eneste du trenger er Walden farms caramel syrup som utrolig nok er kalori fri, + mager kesam til dipp og dressinger. Ta ønsket mengde med kesam og bland i litt av karamell sirupen og smak deg til ønsket smak. Jeg blandet sammen 100 gram (1/3) med kesam og noen få dråper med karamell sirupen.



Kan toppes med hva du selv måtte ønske, alt i fra eple, banan, nøtter, sjokolade ++.

Jeg hadde et eple til, som gir 148 kcal i skålen.




Hjemmelaget Questbar.

Jeg husker tilbake til da oreo kjeksene kom i butikk for en del år siden, som en av mine største cravings. Disse kjeksene var (ER) så gode i seg selv, at når bursdager stod for tur fikk jeg ofte spørsmål om å lage oreo kake som familien var så glad i! Tørr nesten ikke å tenke hvor ofte jeg pleide å lage den kaka. Med tiden klarte jeg i vertfall å boikotte denne kjeksen helt! Men med tiden kommer det jo også nye smaks varianter, som oreo sjokoladen fra Freia, og jeg som fort blir altfor glad i sjokolade, shit. 

Det er egentlig så vittig, for det er så mange som sier "Hæ, spiser du sånn?" De skulle bare visst! Jeg har mine dager, som i det siste har blitt altfor mange av dem... Jeg vet ikke akkurat hva du gjør når du er lei deg, men for min del... så spiser jeg sjokolade, bare for å føle meg enda verre liksom! Neida, men det smaker jo så godt, helt til det blir for mye.

Jeg fikk hørt om de populære questbarene i 2013, som også fantes med oreo smak! Eneste minuset var at de måtte bestilles fra utlandet. Det tok litt tid før jeg fikk dinglet meg til å bestille hjem noen fra Iherb, og jeg husker fremdeles hvordan jeg gledet meg til å få smakt barene som så mange pratet om. Jeg er en ganske kresen type, så oreo smaken i disse barene smakte falskt for min del, det minnet ikke om oreo i det hele tatt. Etter en stund kom også disse barene til Norge, både på nett og i helsekost butikkene. Jeg ga barene et nytt forsøk og kjøpte med meg hjem 1 av hver i de forskjellige smakene for å teste disse. Favoritten ble Chocolate chip cookie dough, og etter hvert som den nye smaken "S'mores" kom ble det en delt første plass. Disse barene er gode som de er, men dersom de varmes i micro, eller i steig ovnen, blir de hakket bedre. 



Disse barene koster jo en del, og siden jeg bor i Kvinesdal uten noen helsekost butikk må jeg også avsted for å få tak i. Dermed er den nye Fiber sirupen som er hoved ingridiensen genial! Barene blir laget på 123, og smaken kan man bestemme helt selv. Jeg har sett en del oppskrifter rundt forbi, men bestemte meg for å prøve en fra funksjonell mat først.

Det eneste du trenger er 4 ss Fiber sirup clear og 4 ss med  sjokolade proteinpulver. 

Varm Fiber sirupen i mikrobølge ovnen på full styrke i 20 sekunder eller i en kjele på ovnen til sirupen begynner å boble. Tilsett protein pulveret og bland dette til en fast deig. Kna deigen og form til 2 barer. Enklere å forme med kalt vann på hendene. La barene stå i kjøleskapet i 10 minutter.



Er det noe jeg kan bli bedre (MYE bedre) på, så er det vell å ta bilder av det jeg lager og kanskje gjøre det litt mer fristende, haha...

Her kan du bestemme smak selv ut ifra hvilket protein pulver du bruker, tilsette hjemme laget karamell som du finner oppskrift på HER, eller hakke opp nøtter, sjokolade osv. 

Næringsinnhold per 100 gram; Energi: 253 kcal - Protein 30 - Karbohydrat 6 - Fett 2 - Fiber 44. (Mengden proteinpulver kan variere ut ifra hvilket merke / type som brukes, næringsinnholdet kan også variere ut ifra hvilke type proteinpulver, og om du eventuelt tilsetter noe annet. 




Et siste farvel...

Jeg føler meg borte, mens kroppen går igjen. Jeg vet jeg snart må innse at jeg ikke lengre har den kjære lillebroren min med i hverdagen lengre, men i hjertet og rundt i tankene, hver eneste dag.

For min del gjorde det meg godt å vite at jeg fikk muligheten til å se ham igjen nesten hver eneste dag i sist uke. Han var så fin å fredfull der han lå, innimellom så det nesten ut som om han bare skulle åpne øynene og komme tilbake til oss, men øynene åpnet seg aldri, og det er på tide å innse at han vil hvile i fred i evig tid.

Fredagen ble dagen der vi sist fikk se denne gode gutten vår, fremdeles like fin. Det gjorde så vondt å vite at dette var siste gangen jeg noensinne fikk sett han i virkeligheten. Jeg vil fremdeles ikke tro det, og jeg klarer ikke å vende meg til tanken på at han nå er borte.

Dagen idag har vart evig, føles det som. Sekundene føltes plutselig som timer, der vi satt og ventet på at orgelet skulle begynne å spille. Jeg kjente hvordan frysningen steg på, mens jeg fikk en vond klump i magen, som trengte seg på opp langs halsen. Kirkeklokkene begynte å slå, og hjertet slo i takt. 

Det er så vondt å ta farvel med mennesker man er så glad i, for å leve et liv uten dem. Jeg prøver å ikke bare gråte fordi det er over, men også å smile litt inni mellom for alle de 18 gode årene vi fikk sammen. En latter forlenger livet, og med de gode minnene jeg ha vil jeg mest sannsynlig leve evig. Du vil aldri bli glemt lillebror, jeg skulle så INDERLIG ønske du enda var her.


Eneste søsken jeg hadde med samme far. Når har dere begge tatt deres valg... Vi ses en vakker dag, hvil i fred <3




Girl power på salongen.

Jeg fikk ei melding av Anette at hun hadde ordnet en time til å stelle håret mitt på salongen akkurat slik jeg ville, på hennes regning. For ei venninne jeg har! Etter ei uke uten sminke å det hele, der jeg så ut som en levende zoombie, var det akkurat det jeg trengte. 

I det salongen stengte, stod denne skjønne jenta igjen en lørdags ettermiddag for å stelle meg! Vi hadde salongen for oss selv, med mye latter og kos! Det er ikke så altfor lenge siden jeg gikk ifra rosa til blondt, men når det kommer til håret er jeg nokså rastløs, dermed måtte det til med en ny drastisk endring. 

Nemlig kort og grått med mørkere bunn! Jeg var så usikker på om jeg skulle ta ut extentionsene som jeg sydde på i mai / juni, men bestemte meg til slutt for å beholde dem på litt til, og heller klyppe dem til ca min lengde på håret, med fylde fra extentionsene siden mitt hår kun er noen små hårstrå som henger ned her og der. Noe så uvant der jeg satt lik bleik i frisørstolen uten sminke. I det jeg hadde fått sminket meg var Anette rask med å slenge ut; "Det hjalp godt med noe sminke ja". Haha, "snilla".

Når det kommer til dette håret tror jeg egentlig aldri jeg blir "ferdig". Planen for neste frisør time er allerede i boks, jeg skal bare prøve å være flink til å vente lengst mulig før vi setter i gang med et nytt prosjekt.

Nå skal håret pleies og kurest godt fremover! Et eget innlegg om tips til det kommer i eget innlegg :-)

Tusen takk til verdens beste Anette som tar så godt vare på venninna si <3 Som frisør er hun virkelig til å anbefale! Du finner henne på Picasso, sammen med resten av det hyggelige og søte teamet :-)


 




Kings never die.

Jeg husker så godt den dagen du kom hjem, med det største smile man kunne tenke seg. Du fortalte at du hadde vært hos Harry på møbel ringen å kjøpt deg ei ny seng, ei seng til 17000(!) Det ble noe annet det enn den stakkarslige Jysk sengen til knapt ett par tusen som var som et mur gulv å ligge på. Kjip som du var, visste du likevel å bruke penger på det fornuftige. Du var så stolt å ventet i spenning på denne sengen. Det var jo kvalitet fra wonderland måtte vi jo vite. Sengen du knapt fikk sove i, før du brått forsvant fra oss.

Inatt sov jeg hjemme hos mamma, på ditt rom i din seng. Jeg kjente fremdeles igjen lukten av deg, du føltes så nær. Jeg lurer så på hvor du er, og hvordan du har det. Jeg håper så inderlig at du snart kommer hjem igjen. Jeg forstår du var kry av sengen, den var magisk, og jeg håper lukta fra deg i sengetøyet vil vare evig. 

Jeg trenger deg så sårt, vi trenger deg. Jeg kan ikke forstå at livet kan gå så fort, når det til tider føles som om det stopper opp. Jeg tar din hånd, og stryker ditt kinn. Tiden er snart inne for et siste farvel, der marerittet blir til virkelighet. Jeg forstår det bare ikke...

Jeg vet ikke hva jeg skal si, eller gjøre. Jeg vet ikke en gang hva jeg tenker eller føler. Jeg er like tom som et rent A4 ark, de eneste merkene må være riftene som har kommet mens arket har blitt liggende. Det er begrensninger for hva et menneske skal kunne tåle. "Vær sterk nå", hvordan skal man klare å være sterk i en slik situasjon? Hvordan klarer man å håndtere et slik tomrom? En så enorm sorg som vokser inni meg, og kveler meg opp langs halsen, mens den prøver å bryte seg ut gjennom munnen. Jeg er kvalm.

Det finnes ordtrykk som "dra til helvette",vell... er det nå jeg har kommet dit?

 
Jeg er så takknemlig for det siste året vi fikk sammen, men du skulle bli så mye eldre enn 18 år... <3 




Her står jeg igjen, midt ut på natta.

Det var første natten jeg skulle sove alene, jeg så ikke på dette som noe problem. Jeg skulle jo bare sove? Klokken ble så mye som halv 2 før jeg fikk dratt meg i seng. Jeg satte på spotifyen med "fuckthatshit" lista, før jeg pakket meg godt inn i dynen og la meg til for å havne inn i drømmeland. Tiden gikk, sang etter sang ble spilt. Jeg vred meg fra den ene siden til den andre, mens jeg stirret ut i det mørke rommet. Hodet føltes tomt, men likevel ikke. Er det nå jeg skal "våkne?"

Etter knapt ett par timer bestemte jeg meg for å stå opp igjen, jeg innså det at å få sove nå kunne jeg bare glemme.

Jeg stod opp, gikk ned for å kle meg. Jeg klarer ikke helt å finne roen, og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tar på skoene og jakka, og tusler ut døra. Det er så stille å fredfullt. Ikke et menneske å se, og ikke en eneste bil å høre. Jeg bare går, mens musikken suser i vei i headsettet. Det føles så fritt, helt alene i min egen lille verden.

Jeg dro ned til ulykkesstedet der jeg ble stående å bare se, mens spørsmål etter spørsmål kvernet rundt i hodet. Jeg bare forstår det ikke, jeg vil ikke forstå det. Det gjør så uendelig vondt. Jeg tenker på alle de som har mistet noen så nært, hvordan i all verden går livet videre? Stakkars mennesker... Det er helt hjerteskjærende. 

Alle disse temaene som melder seg tabu. Når du sier du må gå, og jeg ikke forstår, hva sier jeg da? For du vet, og jeg vet at jeg trenger deg. Jeg kjenner det i hele kroppen fra bunn til topp. Jeg trenger at du smiler til meg, da ville alt gått bra uansett hva. 


Jeg dro videre, fra sted til sted, uten å ane hvor. Har du noen sinne følt deg helt alene, slik som nå? Det var så deilig å bare gå. Musikken fylte det tomme hodet mitt, mens øynene kikkert rundt. Så stille å fredelig.  Natta så svart og fri, er både svart og hvit, der jeg stod alene. Jeg har sett litt av hvert i diverse miljø,  har sett mye fælt og de tankene blør. 22 år før jeg følte på livet. Det går opp å ned iblant. 

Jeg gikk hjem og satt meg ned med blokken min, i fanget mitt på nattetid, å skrev noen linjer om at livet er litt vanskelig nå, for tiden har passert, raskere og fortere. Jeg trasker i portene til alt jeg kasta bort fra meg. Alt den driten jeg fikk lide i gjennom lengre tider, minner river i meg nå. Alt skulle bli så bra, men plutselig var det for seint. 

Vis krefter, selv om du ikke har noen igjen. Det føles som stemmen blir borte, og pusten river seg opp langs kroppen. Jeg føler meg som ei fjær i det jeg treffer madrassen, øynene lykkes, pusten blir tyngre, kroppen slapper av. Jeg vil sove nå, men jeg finner ikke freden. Jeg hadde gjort alt for deg, tusen ganger til.




Must be dreamin'

"Alle vil gå gjennom vanskelige tider noen ganger. Livet er ikke lett. Bare noe å tenke på, visste du at folk som er den sterkeste er vanligvis de mest følsomme? Visste du at de folk som viser mest godhet er de første til å bli dårligst behandlet? Visste du at de som tar vare på andre hele tiden er ofte de som trenger mest omsorg? Visste du at de tre vanskeligste ting å si er at jeg elsker deg, jeg er trist, og hjelp meg? Noen ganger bare fordi en person ser lykkelig ut, må du se forbi deres smil og se hvor mye smerte de kan ha i seg".

Det positive med å ha en blogg, er å ha en plass å kunne rømme til. I livets harde dager vet man ikke alltid hva man skal verken gjøre eller si, slik som nå. I skrivende stund sitter jeg godt plantet på badegulvet, med dataen i fanget og skriveboka ved siden av, mens jeg sutrer for meg selv, og sipper litt på batteryen som jeg har stående ved siden. Varmekablene er nettopp slått på, og musikken durer i vei. Tankene svirrer rundt ifra alt som har skjedd, til alt som kunne vært. Hvorfor? Det er ikke rettferdig at dette skulle skje. Det gjør så forferdelig vondt. 

 Du og jeg var alltid vi to. Vi har vært så sterke sammen, støttet hverandre opp og opplevd både lykke og sorg. Jeg var og er så stolt av deg, det har jeg alltid vært. Jeg lever i stillhet uten deg, og jeg hater stillheten. Det gjorde vi begge. Vi sov begge med "sove musikk" når vi la oss, og sov best gjennom bråk. Vi var begge glade i bilkjøring med anlegget vrengt på bunn, noe de fleste hatet, og fort kunne få nok av, men ikke oss.

Jeg blir sittende her, gjennom all stillhet hører jeg plutselig en bil som kommer susende med en dunkende musikk. Jeg vet det så inderlig godt, men klare likevel ikke å la være, jeg bare må se i vinduet, til tross for at jeg vet svaret. Det var ikke deg denne gangen heller, og det kommer aldri til å bli deg. Aldri? En tanke slår meg, er det virkeligheten? Ja, det er det, men jeg vil ikke tro det. Jeg klarer ikke å la være, jeg vil ikke miste håpet. Jeg skulle så inderlig ønsket det var en drøy april spøk, eller et langvarig mareritt jeg snart ville våkne opp i fra. Jeg drømmer, ikke sant?

Lykken må være å ha en bror, som alltid gir et trøstende ord.  En som strekker ut hånden til deg,  og hjelper deg opp når du er lei.  To som alltid ville ha hverandre, og som aldri kunne bli skilt av andre.  For lykken er større når man var to,  for da var verden et bedre sted å bo!

Denne sangen minner så om deg, etter en vond tid vi opplevde sammen i fjord <3

Woke up reachin' for you I was outta' breathe. I've been chasin' you around ever since you left . Now I'm wonderin' if you're ever coming back. All I know is that I need you. After all those things we've been through. And there's nothing in this world that I won't do. For you to believe me, for you to believe me. Now I know I must be dreamin' , I close my eyes and you walk in. Without you I just can't take it anymore. All this time we had a [ ] what's it even for? Is this real you're finally knockin' at my door. Knockin' at my door, woah..

Jeg tenker på deg hele tiden. Jeg vil bare ikke la deg gå.




Man blir ikke rik på penger...

... Men på mennesker.

Jeg kan med hånden på hjerte si at gjennom alt det vonde jeg har opplevd på mine 22 år, selv om man legger alt sammen, så er det ingenting som kan måle seg med dette. Det føles som om hele livet har stanset opp, ikke bare for meg, men også for de nærmeste rundt meg. Jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal få det til å gå igjen. Det føles helt uvirkelig, jeg venter enda på at han skal komme inn døra, eller pepre my storyen sin som han pleide når han ikke var hjemme.

Det gjør så ufattelig vondt, jeg vil virkelig ikke at dette skal være virkeligheten. Man får ofte høre at man er så sterk, og det må man også være. Hvordan kan man egentlig være sterk i slike situasjoner? Innsiden har rast sammen, med en vond klump som stiger opp halsen. Hodet er tomt, og tankene er få. Det er som om jorden har stoppet og svive rundt, som om jeg står på en høy klipper, og hopper ut i det fri.

Disse dagene har vært uendelig lange. Med hjelp fra gode folk rundt går de heldigvis framover til neste dag. Jeg setter så stor pris på alle de gode menneskene i livet mitt, som alltid stiller opp å gjør så godt de kan for at ting skal være, eller bli bra <3 Jeg var så heldig å få besøk av bestevenninna min fra Kristiansand igår, og ei fra Mandal, 2 som jeg sjeldent ser, men som alltid er der. Vi dro på en fotballkamp igår, der pie var supporter i Ækeberget. De startet kampen med 1 minutts stillhet for pie, men spillerne spilte med sørgebånd. De vant 4-2, og det er faen så lett! FFK <3

Jeg hadde planlagt pie å være med på noen av kampene, og heie sammen med han og Ækeberget, men var som oftest på jobb da de spilte. Jeg skulle likt å sett pie i sitt ess der, for var det noe han kunne, så var det å gape! Til tross for at jeg var store søsteren hans, ringte han meg ofte når han var ute å ville ha meg som sjåfør, eller med på fest. Ikke alle som vil dra med søsteren sin på det, haha. Goingen <3

Jeg setter så pris på det gode søskenbåndet vi hadde, som bare ble sterkere <3 Pie var en følsom gutt med et tungt hjerte, og det at han begynte å åpne seg opp for meg for et år siden nå, betyr alt. Han er kjent for å spille folk ut av bilen med anlegget sitt, så mens fulle folk flest gjør går på utesteder, ble han igjen i bilen og slo av en god prat om alt mellom himmel og jord. Jeg setter så pris på alle de gode stundene vi hadde sammen. Det fantes ingenting vondt i denne gutten, han var så god som dagen var lang.

Vi vokste begge opp uten far, men hvem trenger det når man får de gode "bamseklemmene" av pie, mens han forteller deg hva du skal finne deg i og ikke, og hvor mye du faktisk fortjener.

Det skjærer langt inn i hjerteroten å aldri få sett denne gutten igjen. Du var alt for god til å miste, å alt for ung til å dø.


Vi var så gode til å passe på hverandre. Ingen kan noen gang ta den plassen du hadde i meg.




Himmelen har fått en ny engel <3

La oss spole tilbake til fredag. Solen skinte, meg og lille E hadde nettopp tilbringet en lang morgen med lek og kos, før vi tok turen opp til mamma før jeg skulle på jobb. Som vanlig ble jeg stående på kjøkkenet og prate med broren min, om alt mellom himmel og jord. En sjelden gang kunne vi kranglet som et uvær, men for det meste holdt vi det med latter og tull, sånn som denne fredagen.

Bremsene på bilen min hadde røket igjen, så jeg trengte sjåfør til jobb. Svaret å få av min bror de få gangene jeg spurte var "heke ti", og jeg like sint hver gang i og med at jeg kjørte han hvor som helst når som helst, og alltid sier "Eg ska aldri henta deg heller"! Men joda, når han ringte, kommer jeg uansett hva. Heldigvis kunne Anette kjøre meg denne fredagen, så jeg bare lo av alle de gode kommentarene han alltid kommer med. Frekk som faen vet du, men på en god måte.

Jeg storkoste meg hele fredagen, med den nye låta av Onkl P - ender bra, for det var slik det føltes, denne ganger så ender det bra. ALT var fint! Timene på jobb gikk fort unna, og kl 20:00 hadde jeg helg, ei helg full av planer. Jeg la meg så tidlig som 23:00 denne fredagen, klar for å gripe morgendagen. Med sove musikken på havner jeg fort inn i dyp søvn, frem til mobilen begynte å ringe.

Første gang stusset jeg litt i hallsvima hvorfor mamma ringer mitt på natten når jeg visste hun var på nattevakt. Andre gangen visste jeg med en gang at noe forferdelig hadde skjedd, men jeg klarte likevel ikke å ta den. Tredje gangen tok jeg tak i telefonen, og satt meg godt opp i sengen før jeg svarte. Jeg visste beskjeden ville være helt forferdelig, men å høre disse ordene... Det var som om verden raste sammen, og det eneste jeg ville gjøre var å legge meg langflat å skrike, alt jeg kunne. Bare løpe ut døra, til ulykkesstedet, bare for å gripe tak og ta en aller siste klem. Gode lillebroren min <3

Det føles som et evig varende mareritt. Det eneste jeg vil er å legge meg til å sove videre, helt til jeg våkner opp igjen der alt er som "før". Jeg venter fremdeles på at han bare skal komme inn "Hva faen er det du vil? Faen gjør du her" mens han smiler fra øre til øre å drar i gang alt tullet han kunne finne på å gjøre. Vi har så mange gode minner, og i all sorg kan jeg fortsatt sette i gang og le litt av alt vi har gjort sammen. Herregud for en god gutt han var, om han bare kunne åpnet opp de vakre øynene sine igjen.

Du gikk fra oss så alt for fort. Følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss alle så inderlig kjær. Du gav oss så mye, du stod oss så nær. Ditt hjerte som banket, så varmt for oss alle. Øyne som lyste og strålte så ømt, har stanset og sluknet til sorg for oss alle. Et hjerte av godhet har sluttet å slå. En gavmild hånd har dovnet nå. Vond å miste, vondt å forstå, men fred du fikk da du sovnet nå. 

ip4Q1pbrYDg
Du er så høyt savnet, jeg aner virkelig ikke hvordan livet skal gå videre uten deg, verdens beste lillebror <3

 




Hjemmelaget burger med søtpotet brød.

Igår hadde vi middags besøk av Anette, som hadde et ønske om at jeg skulle lage hamburger med søtpotet brød. Jeg tror jeg er på god vei til å få denne jenta som ikke hadde smakt søtpotet før, til å bli like frelst av det som meg, eller? Det kan jo brukes til alt i både matlaging og bakst!

Denne retten er så latterlig enkel å lage, det eneste minuset er at det tar litt tid. Jeg valgte å ha både salat og potetbåter til som jeg kuttet opp å gjorde klart, så de kunne stå i ovnen mens jeg laget burgerne og brødene.

Burger; Mos en pakke med karbonadekjøttdeig, sammen med et egg, salt og pepper. Et lite tips er å ha kaldt vann på hendene når du former dem til steking, da blir de lettere å forme.

Søtpotet brød; 1 stor søtpotet som du skreller og koker til den er mør. Ha den i en bolle og mos den med en stavmikser. Rør deretter inn 1 egg, 1 dl grovt mel, salt og pepper. Stekes i vaffel jern. 




Disse "hamburger" brødene kan også brukes som vanlig vaffel, enten du velger å ha på sylt, eller pålegg! De funker egentlig til alt :-) Håper det faller i smak! Nå står jeg mitt i en annen middag, jeg får nemlig middags gjest fra sira idag! Så godt å ha så gode, flotte mennesker rundt meg. <3

 




Hairstylists are girl's best friend.

Jeg er ikke vant til å ha så mye fri som jeg har akkurat nå, og selv om dagene blir noe lange får jeg se det positive i det, og utnytte det fullt ut. Man har som regel nok av ting som burde vært gjort uansett.

Etter å ha levert lille E i barnehagen idag, hadde jeg en time til å være modell for Anette på Picasso frisør. Så heldig jeg er som har ei venninne som utdanner seg til frisør, så jeg kan la være å stelle meg selv, og heller bli liggende å dullet med, jeg satt jo modell sist uke også, snakk om luksus! Jeg har alltid hatt jentene på picasso til fast frisør, de er så dyktige alle sammen, og miljøet der inne er så bra!

Etter at Anette startet der som lærling har det blitt henne jeg har gått til, på den tiden var hun  bare en bekjent", men hun har likevel alltid fått det resultatet jeg ønsker. Selv om jeg nettopp gikk ifra rosa til blond, har vi allerede funnet oss et nytt hår prosjekt! Åh, som jeg (VI) gleder oss. MEN, jeg skal prøve å holde meg lengst mulig før vi setter i gang, det er rart jeg i det hele tatt har hår igjen etter alt jeg har utsatt det for.



Vell, jeg får svinge meg rundt å gjøre klar middagen til lille E skal hentes i barnehagen, og Anette kommer fra jobb :)




Kvalitets tid på Picasso.

Etter dagens morgen økten fikk jeg et skikkelig kick på å vaske ned hele huset, og når jeg først setter i gang skal det gjøres skikkelig! ALT i alle skaper og skuffer skal bli vasket, møbler og pynt, vegger, gulv, dører, overflater og skapdører. Den stakkars oppvaskmaskinen som kun sviver 1 - 2 ganger i uka, ble idag kjørt X antall ganger, mens jeg koste meg med musikk og vaskefille, men noe dansing med moppen innimellom. Det er kos det(!) av og til. Det er så deilig når hele huset er nyvaska å fint.

Jeg var også så heldig å ha en time hos skjønneste Anette på Picasso frisør, for å få stelt håret og bli sminket. Skikkelig luksus å ha ei venninne som utdanner seg som frisør, iallefall for meg som HATER å stelle håret selv, det skjer så og si aldri, dermed går jeg rundt med både p1, p2, p3, radio Norge og gud vet hva på toppen av hodet. Har nemlig en hanekam med små hår som stikker opp. 




Jeg storkoste meg mens Anette dullet litt med meg, og vi fikk tatt igjen litt jentesnakk. Salongen har også fått inn den fantastiske Moroccanoil serien. Anette brukte olje for lyst og skadet hår + en krem som skal glatte ut håret, og gud for noen mirakel produkter! Extentionsene mine henger på siste fase, og er en skikkelig ulldott å krangle med fortiden, men disse gjorde jammen meg susen!  




Søtpotet pizza.

På onsdag fikk jeg besøk av noen søte jenter som jeg tilbragte en etterlengtet kveld med. I den anledningen måtte det til med en søtpotet pizza! Jeg er helt søtpotet frelst, og denne pizzaen er etter min smak mye bedre enn alle andre(!) En av fordelene er også at den er så lett å lage. Jeg hater virkelig de "vanlige" deigen der alt bare et et kliss og graps.

TIl bunnen trenger du; 2 søtpoteter (ca 700 - 800 gram), 2 egg, salt og pepper (eller ønsket krydder) 240 gram valgfritt mel. Jeg brukte 150 med fibra fullkorns mel og 90 med siktet speltmel.

Skrell søtpotetene og del dem opp, ha dem deretter i mikroen i ca 10 minutter til den er mør. Ha søtpoteten i en food prosessor og mos den til en klump fri søt-potetmos. Selv bruker jeg bare stavmikseren. TIlsett egg, krydder og melet og bland dette godt sammen. Smør bunnen ut over en lang panne og forstek den i 15 min på nederste rille på 200 grader.

Avkjøl bunnen før du tar på fyllet, da unngår du at den trekker til seg all vesken og blir myk. 

Til fyll kan du ta det du vil. Favoritten min er med biff og ananas, men idag ble det karbonade kjøttdeig istedenfor. Ta gjerne med rødløk, løk, paprika etc for ekstra smak, og krydre den godt. Avslutt med et lag med ost, før den stekes igjen på 200 grader til osten er gyllen.




Ha en fin lørdag alle <3




Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits