Pakkelykke @Gymgrossisten.





Etter at snickers og mars protein barene kom til Norge var det ingen tvil i at disse måtte smakes, på toppen av det hele kjører Gymgrossisten 25% rabatt på disse barene, dermed kostet en eske med 18 stk 472 kr. (ordinær pris er 630) Gymgrossisten er også den siden som selger disse barene billigst av de andre nettsidene og selges også en og en, i stedet for eskene på 18 så man har muligheten til å bestille en bar for å smake før man bestiller en hel eske. Både snickers og mars barene smaker som original sjokoladene.

Snickers barene inneholder 18 gram protein, mindre enn 5% fett og er 199 kcal per bar. Fåes kjøpt HER.



 

Mars barene inneholder 19 gram protein, 5% fett og er 200 kcal per bar. Fåes kjøpt HER.



 

Utenom barene bestilte jeg også ett brett med ProPud (12 stk) til kun 313. Jeg liker ikke sjokolade puddinger og slikt men disse falt godt i smak! Utenom sjoklade så finnes også ProPud'ene i; Vanilla, creamy hazelnut blueberry muffin, caramel, lussekat og lemon cheesecake.

ProPud er en laktosefri proteinpudding med høyt proteininnhold og lavt innhold av karbohydrater og kalorier. Kremete og god i smak. Kan spise som et mellom måltid eller til dessert. Fåes kjøpt HER.



 

Gymgrossisten har fri frakt over 500 kr og rask leveringstid :)




Et evig tomrom.

Sorg er noe man alltid vil føle på fra en tid til en annen, det som får meg til å tenke litt er de som tror den vil gå over? Jeg regner med vi alle får høre at "det går over", "det blir bedre med tiden", "Du er så sterk". Kanskje vi også alle sier det, jeg vet iallefall selv at jeg kan si noe av det samme, men av og til trenger vi ikke alle disse ordene, vi trenger bare at noen er der, bare det kan være nok. For en sorg vil alltid være der, og det eneste du kan gjøre bedre for deg selv med denne sorgen, er å lære deg å leve med den, for uansett hvor forferdelig det er så er det nå blitt en del av livet ditt.

Det tok meg litt over et år før jeg nå innså at den store, tunge sorgen jeg bærer på med tapet av min bror vil være med meg hele livet mitt. Det er en sorg som fort kan oppsøke meg på en helt vanlig dag, der humøret ellers er på topp og ting går strålende, som idag. La meg gi deg et eksempel; Jeg har hatt en utrolig hektisk uke, og allerede fra mandag til onsdag hadde jeg jobbet 44 timer, der 26 timer var i strekk. Jeg hadde klart å få trent litt på disse dagene også, og er endelig inni en god treningsperiode med en motivasjon som er på topp. Jeg bestemte meg for å ta en langkjøring på mølla idag, pga bekkenbruddene mine er løping og intervaller ikke alltid så gunstig, så idag skulle det kun være rask gang med stigning. Jeg er en av de få som enda er hektet på home and away. Det er kun tre ting jeg ser på og det er home and away, Paradise hotel og Kardashian. Uansett, jeg hadde til gode hele fem episoder, underveis skjer en skikkelig tragedie der flere av menneskene ble skadet og et lik ble funnet. Dette "liket" hadde selvfølgelig en stor familie og venner rundt seg. Det å se andre som har det vondt gjør meg vondt, til og med om det kun er på tv. Jeg blir alltid lei meg på andres vegner.

Det værste med dette var å se tvillingsøsteren som ble helt knust. Man vil jo aldri innse at noen som står oss så nært dør, for det ville vært for vondt, og nettopp det er det. Hvordan kan man miste noe, som man egentlig ikke kan miste? Så der gikk jeg da, rask gange med stigning på fullt, mens tårene strømmet på mer og mer. Jeg kjente meg så igjen på den sorgen denne jenta opplevde, og i det episoden var ferdig kom jeg tilbake til virkeligheten igjen. Okei, det der var kanskje bare et tv program, men det er jo slike ting som skjer i livet, hver eneste dag.

Over et år siden, men likevel som om den dagen aldri tok slutt, som om jeg til tider er stuck i den samme dagen. Jeg vet jo at det er slik det er blitt, men av og til vil jeg bare ikke innse det. Jeg vil ha alt tilbake slik det var, til tross for at det er et ønske som aldri vil bli oppfylt.


Det er så mye som enda sitter igjen, som når jeg skal skrive ned lista over julegave jeg skal kjøpe som havner "Per Inge" autimatisk på. Når jeg har inne familie på jobb på Cubus som skal kjøpe julegaver så henger fremdeles den svarte genseren han likte så godt klart i butikken. Når jeg kommer til mamma så er det fremdeles som om han er "nede". Når jeg hører bilene kjører rundt med et dunkende annlegg så er det fremdeles som om han er en av dem. Han er liksom alltid her, bare ikke til syne, og akkurat det er like hjerteskjærende å tenke på hver eneste gang.

Livet dere, jeg skjønner jo hvorfor folk sier "vær sterk", for det må man, og det er man.

Klokken er 13:00 nå, det er fredag og jeg har fri! Jeg har nettopp fullført en mil på mølla før jeg måtte sette meg for å skrive ned disse tankene som plaget meg - nå plager de meg ikke lengre. Jeg antar det er derfor jeg har denne bloggen? Blogg.no funker selvfølglig ikke, så foreløpig er dette en kladd som publiseres senere. Jeg fullførte kondisjonen, så etter denne pausen er det på tide å fullføre styrkeøkten også. Jeg er på siste dag på squat challengen, og har fullført de 30 dagene, på 16 dager. Jeg er godt igang med operasjon rumpe som jeg publiserte for noen dager siden, og håper snart resultatene også kommer.

Sola skinner ute, så jeg fer vell så unnagjort denne styrkeøkten så jeg kan nyte denne fine fredagen. Husk, det er helt lov å ha et dårlig øyeblikk, det trenger ikke gå ut over hele dagen, på lik linje som en dårlig dag kan være kun en dårlig dag, og ikke et dårlig liv. Det positive stiger alltid opp fremfor det negative, og etter regnet blir det alltid sol igjen 😊

Ha en riktig god helg dere ♥




Svar på spørsmål om PMU eyeliner.

Nå er det rundt en måned siden jeg tatoverte eyeliner over øynene, og siden har jeg fått noen spørsmål som jeg tenkte jeg kunne svare mer på i et eget innlegg, so here we go;

Hvilken klinikk tok du behandlingen på?

Jeg var så heldig å få være modell for Tatjana hos Linettshudpleie her i Kvinesdal.

Var behandlingen vond?

I det selve tatoveringen begynte var det helt forferdelig, det føltes som om øyene ble skjært over. Dette var heldigvis kun de første sekundene før det ble smurt på mer bedøvelse, etter det kjente jeg ikke noe smerte til behandlingen. Det var mer om om noen tegnet, enn tatoverte. Behandlingen var mye bedre enn forventet.

Ble du hoven i øynene etterpå?

Nei, jeg fikk ikke noe ulemper etterpå. Kun en fin og syelig eyeliner som alltid var på plass.

Kan man ha vippeextentions når man tar PMU eyeliner?

Nei, det skal tatoveres der, og man kommer ikke skikkelig til om man har lim og vipper der, i tillegg ville ikke vippene sett så veldig fine ut etterpå.

Hvor lenge måtte du gå uten sminke?

Minst fire dager, men jo lengre jo ber. Selv gikk jeg ti dager uten, brukte kun litt concealer, pudder og brynsfarge på brynene.

Hva er prisen på PMU eyeliner?

Tror det ligger på rundt 4200 ink med to refill. 

Hvor lenge varer PMU makeup og hvor ofte bør jeg ta refill/fylle på farge?

Permanent makeup er en tilføring av farge i huden, ved en tynn akupunkturnål som går ca 0,6 - 1,3 mm ned i huden. Den tilfører huden en varig farge som likevel vil svekkes etterhvert, og eventuelt forsvinne dersom den ikke blir vedlikeholdt. Det anbefales å fylle på innen 1 år for å holde fargen fin siden den gradvis blir svakere, ellers sies det at fargen vil bli liggende i ca 3 - 5 år.



Jeg skal komme med et eget innlegg med bedre bilde resultater etter hvert. Du kan lese innlegget fra når jeg tok PMU eyeliner HER.




operasjon rumpe!

Siden jeg nesten alltid har hatt det "lille ekstra" med kg på kroppen, hadde jeg også før litt "rumpe", bare ikke den formen jeg ville ha. I de periodene som jeg var flink til å trene den delen av kroppen ga det også selvsagt resultater, mens når jeg sluttet ble den naturligvis flat, og er det noe jeg ønsker meg mest akkurat nå så er det en skikkelig Kim Kardashian rumpe. Jeg vet at akkurat det målet er hakket for høyt, men blir den halvparten så fin som den så skal jeg si meg fornøyd! Dermed har jeg satt igang mitt eget lille operasjon rumpe prosjekt og googlet frem noen øvelser og litt "fakta stoff" for å komme igang. Målet er en fyldig og stram rumpe, som er spretten, med mindre fett på hoftene og en mer V form.

Så denne mandagen kickstartes med en kondisjonsøkt på mølla etterfulgt av styrketrening.  Etter en "litt" for lang hvileperiode trenger denne kroppen en skikkelig oppstramming, ikke minst bare det å komme i form å få opp kondisjonen ett par hakk. Jeg var jo så glad i styrketrening for noe år tilbake, og krysser fingrene for at jeg finner gnisten igjen der. Jeg skal iallefall gi det er godt forsøk. Før bildene er allerede tatt og målene satt, nå gjenstår bare arbeidet.

Jeg har en ganske heavy uke foran meg med dagvakt på Cubus, etterfulgt av nattevakt på heimen idag, 12 - 20 vakt på Cubus og nattevakt på heimen igjen imorgen, før jeg jobber resten av uka på Cubus og endelig tar helg lørdagskveld. Passer meg perfekt med mye jobb og trening når E først er hos pappaen sin denne uken. Mye å gjøre betyr kun at dagene går ekstra fort, og vips så er det søndag igjen.

Håper dere alle får en fin dag, og en god start på den nye uken!




Ting skjer.

Som når dataen slår seg av mitt i et skrivende blogginnlegg som nærmet seg ferdig, hadde jeg bare skrevet det raskere, lagret det, eller hva som helst.

Det er alltid noe man kunne gjort annerledes for å unngå at ting skjer uansett hva det enn er som skjer. Det eneste som hjelper er bare å rett og slett godta det. Ikke alt her i livet kan styres, eller gjøres noe med. Det som skjer, skjer. Da har det alt skjedd, og da er det bare slik, uansett hva du kunne gjort, så kunne du kanskje ikke noe likevel, for noe ville uansett ha skjedd. Det er det du gjør etter at det har skjedd som har noe å si, det er det som betyr noe. Gjør det beste ut av alt :)

Livet er som puslespillene jeg pleide å pusle sammen da jeg var liten. Noen var lette, andre var mer utfordrende. Noen fikk jeg hjelp til, mens noen måtte jeg klare på egenhånd. Etterhvert som puslespillene ble eldre, begynte også bitene å falle både sammen og fra hverandre, noen forsvandt for gått, og uansett hvor lenge jeg leidet, var biten borte for alltid. Det er som om jeg spoler tiden tilbake, jeg fjerner uker, måneder og år



Etter en uke uten nett er jeg endelig back on track igjen(!)




Havrevafler.

Lille E fikk lyst på vafler her om dagen, så jeg bestemte meg for å prøve ut en sunnere oppskrift, i håp om at de skulle falle i smak hos han også. Jeg skal ærlig innrømme at jeg bare slumpet i litt av hvert å ble litt usikker underveis om hvordan disse egentlig ville smake.Oppskriften ble iallefall;

2 Egg - 1,5 dl sukrilett - 1 ts bakepulver - 1 ts vaniljesukker - 1 ts kardemomme - 5 dl kulturmelk - 6 dl havremel - 100 gram smeltet tine meierismør. 

Start med å piske egg og sukker lett sammen og bland deretter inn det tørre, kulturmelket og smøret. Rar alt sammen til en jevn røre og la den stå i ca 15 min før steking. La vaflene avkjøles på en rist for å få en sprø overflate, dersom du legger dem oppå hverandre vil de bli myke.




Ha en fin onsdag så lenge <3




Så fjernt men likevel så nært.

I hele 18 år tilbringet vi livet sammen, fra da du ble født en vakker sommerdag i juni har jeg sett deg vokse opp, og deltatt på reisen din gjennom disse årene i livet. Du ble og har alltid vært en helt fantastisk unik person, med en enorm omsorg for de du har rundt deg. Jeg kan love jeg har vært verdens stolteste storesøster gjennom alle disse årene, det vil jeg alltid være, selv om vi valget hver våres vei.

Gjennom årene har søskenkjærligheten blomstret, og de søskenkranglene ble det mange av, ikke rart med tanke på at vi begge var stae som fy. Det har vært tider der jeg aldri trodde at det søskenbåndet vi hadde skulle utvikle seg til å bli et så sterkt og fint vennskap. Du gikk fra å kun være "lillebroren" min, til å også bli min bestevenn, en av de få jeg kunne fortelle alt til. Du var så innmari flink til å lytte, og for å sette prikke over i'en hadde du alltid noen gode svar på lur.

Vi har vært igjennom mye sammen, og opplevd ting som barn helst skulle vært foruten. Vi lærte fort at livet ikke var en dans på røde roser, eller svende på en rosa sky. Dagene kunne by på motgang og utfordringer, og som storesøster fikk jeg beskyttelsesevnen til å passe på deg. Så godt jeg kunne, så lenge jeg kunne.

Kjære snille, gode lillebroren min, som valgte å forlate dette livet så altfor tidlig, for akkurat ett år siden idag. Det har vært så innmari vondt å miste deg, for du var umistelig. Jeg tenker på deg hver eneste dag, og klarer ikke helt å begripe at jeg har vært ett helt år uten. Tenk ett år, og jeg har enda så mange, mange igjen. Selv om du er langt utenfor min rekkevidde, så føler jeg samtidig at du er like ved min side. Det kjennes litt som det gjorde når jeg gikk gravid med lille E, noen ganger kunne jeg kjenne tydelig liv, mens andre ganger var det mer stille.

Jeg har perioder der jeg drømmer ekstremt mye om deg, som om du aldri noensinne forlot oss. Drømmene kan føles så ekte at jeg bruker litt ekstra lang tid på å våkne, og skjønne at det kun var en drøm. Jeg har dager der jeg kjenner gleden din som en slags glede i meg, og dager der jeg kjenner hvor irritert du kunne bli, mens du river tak i meg som om du stod like ved siden. Jeg har stemmen din i hodet, med alle kommentarene du hadde å si, mens latteren går i ett slags ekko, igjen og igjen. Jeg håper jeg foralltid har den stemmen og den gledelige latteren din, på repeat resten av livet mitt.

Hver dag i ett år nå har jeg måttet innse på nytt, og på nytt at du ikke lengre er blant oss, og der kommer tårene. De tårene som gjør det litt ekstra vanskelig å prate nå. De tårene som fylles med stillhet og tusenvis av tanker. Egentlig, er jeg like stum som da jeg mistet deg, for det hjelper ikke. Alle tanker og ord betyr lite når handlingen alt er gjort, og det gjør så vondt å innse, ting blir så altfor fort forsent i dette livet. 

Kjære lillebroren min, du fikk aldri kommet så langt at du fikk leve livet, så jeg skal live mitt, også for ditt. Fullt ut, med begge våres mål og drømmer, for vi var jo ganske like vi to. Jeg vil foralltid passe godt på deg i hjertet mitt.

Jeg vet så inderlig godt at du er borte nå, borte foralltid. Likevel vil jeg ikke innse det helt, enda. For du er jo her, jeg kan bare ikke se deg.

Jeg vet vi alle vil miste noen som står oss nært i løpet av livet, opp til flere ganger. Vær sterk, og ta med alle de gode minnene. Det hjelper så lite, men likevel... En god, varm klem til dere alle <3 Ta godt vare på hverandre, man vet aldri hva dagen bringer. Livet er så ufattelig skjørt.




Voksing uten barbering.

Etter sommerens ferie og andre ting som har gjort at voksingen har blitt utsatt, har jeg nå hatt to behandlinger. Den første var etter at jeg hadde barbert meg igjen etter sist voks time, som var helt forferdelig. Jeg synes egentlig at ingen av behandlingene har vært vonde, heller ikke den første jeg hadde, men denne satt, for å si det mildt.

Denne uken var det allerede blitt tre uker siden sist behandling, og jeg var klar for en ny time, denne gangen uten å ha barbert meg imellom tiden. For en forskjell! Denne kjentes knapt, og på toppen av det hele så hadde det holdt seg nesten helt siden sist time for tre uker siden, fremfor om man barberer seg og det allerede vokser ut igjen etter en dag eller to.

Behandlingen tok knapt 10 minutter, og gikk både fort og smertefritt unna. Jeg er så heldig som får denne behandlingen av Nancy hos Linettshudpleie her i Kvinesdal. Nå har jeg vokset meg der i 1 år, og ville aldri vært uten. Jeg skjønner ikke at dette er noe jeg ikke har begynt med før? Jeg vil virkelig anbefale denne behandlingen ett forsøk, det er virkelig verdt det!



 

Sjekk gjerne ut Linettshudpleie her, de tilbyr så mye bra og har salongen full av gode produkter :)




En sensentiv men lykkelig Jea.

Jeg kan begynne dette innlegget med å fortelle, at jeg uttaler alltid "Jea" som en person. Jeg har fått noen kommentarer på det tidligere, dersom det er noe så skriver jeg heller "Jea", fremfor "jeg", om dere skjønner?

Uansett, jeg stod egentlig med rockeringen min å rocket mens jeg leste gjennom bloggerne jeg følger da jeg plutselig sporet helt av i andre tanker, og tenkte... Fuck it, la meg bare få det skrevet ned mens jeg er i det, for det er ofte slik. Jeg tenker ekstremt mye, frem og tilbake hit og dit, og jeg synes det å tenke i seg selv er både spennende og lærerikt, haha litt rart, men jeg blir ofte klokere av det, på en måte.

Helt siden jeg var liten, i begynnelsen av barneskolen lærte jeg fort at ikke alle mennesker var snille, og ikke alle ville deg bra. Av og til kunne det føles som om noen mennesker kun var til for å gjøre hverdagen kjip eller ødelegge livet ditt, eller bare gi deg det ekstra dyttet for å bli en sterkere person? Jeg har iallefall vokst mye av det, og hadde aldri vært den personen jeg er idag om jeg ikke hadde opplevd så mye dritt og kjipe ting. Jeg vet så inderlig godt hvem jeg er, og hva jeg står for, desverre har det ikke alltid vært slik.

Selve utfordringene i livet mitt begynte tidlig, da bekymringene mine gikk over fra de "småtingene" et barn skal bekymre seg for, til å bli noe mer enn kanskje flere voksne egentlig tenker over.

Jeg mistet pappa som seks åring, og fikk raskt en stefar inn i bildet, bare det i seg selv var en stor overgang. Jeg hadde i mange år et "avstand" forhold til menn, jeg ville heller ha en kvinne til tannlege, lege, lærer osv, fremfor en menn. Av en eller an grunn stolte jeg ikke på mennene, og følte meg utrygg og et ubehag over det hele, selv om personen kunne være verdens snilleste om det var det. Det samme gjelder feks bestemor og bestefar, det var alltid bestemor, selv om jeg aldri kunne fått en bedre bestefar eller ønsket meg noe mer. Det har vell vart frem til rundt den tiden jeg ble mor at jeg tok den avstanden og følte det slikt. Jeg vet ikke helt hva denne usikkerheten skyltes, om det bare var det at den "mannen" som stod meg nærmest sviktet meg og sin rolle som far? Kanskje. 

Når det kommer til venner har jeg alltid vært den som foretrekker og ha mine få som jeg stoler fullt og helt på, som jeg vet er der og ikke gjør noe stygt mot meg bak ryggen min. Jeg er aldri redd for å si ifra dersom noe er galt, og om noen sårer meg, spesielt gjentatte ganger slik som jenter vanligvis er, sier ting som de ikke tenker helt gjennom, kanskje ikke mener så tar jeg bare helt avstand. Enkelt som det, null kontakt, ikke glemt, bare gjemt i fortiden. Jeg vil ikke ha en negativ energi i livet mitt, og de som står meg nær skal være de som drar meg opp, og ikke ned.

På en måte er jeg veldig glad for at jeg er så flink til å "passe" på meg selv, og ikke la andre såre meg. Jeg har den mest fantastiske familien, vennene og kjæresten rundt meg som jeg bare kunne ha drømt om. Jeg setter så stor pris på at akkurat jeg får oppleve å kunne ha det så bra som jeg har det, på grunn av de flotte menneskene. Jeg føler meg så heldig, jeg er heldig.


 

Jeg heier på dere som bare er snille og gode, la oss få mer av det :)




Mitt kjøleskap er lastet med ... >

God kveld, og riktig god mandag! Håper uken deres har startet bra, og fortsetter minst like bra i dagene videre.

På fredag mottok jeg en pakke fra proteinfabrikken som jeg hadde klikket hjem noen produkter fra tidligere i uken. Jeg er blitt helt "avhengig" av pannekake miksen og diet sjokolade protein pulveret deres, og tok også med et brett med crystal energi drikken og ett med pro pud + en treningsdagbok.




 

Jeg leser fast bloggen til Kristina og Maren, og blir så inspirert av "kjøleskap" innleggene deres, så jeg fant ut jeg skulle prøve det samme. Etter at jeg og E hadde tatt oss en gå tur sammen med mamma, tok vi turen på butikken for å handle inn og fylle opp kjøleskapet. Med oss hjem ble blannt annet karbonadekjøttdeig, kyllingkjøttdeig, kylling, salat, pålegg, meieriprodukter, frukt, speltlomper, polarbrød, egg ++. Jeg har en fast rutine med å sortere all mat og vaske kjøleskapet, skuffer og skap en gang i uka, som oftest pleier å bli søndagen, så det er klart til å fylles opp når mandagen kommer. 

 

E har høstferie denne uken og det tenker vi å utnytte med masse turer, middagslaging og baking. Vi har også ett par prosjekter vi skal få unnagjort, helst allerede imorgen, så jeg kjenner det er på tide å få komt seg i seng ganske snart.

Natta dere <3




Armeriddere med ost og skinke.

Som liten laget mamma armeridder til meg med smør og sukker, etterhver ble det byttet ut med sukkerfritt jordbær sylt. Jeg har aldri tenkt tanken på å ha pålegg over dette, helt frem til Linn la ut et bilde med armeriddere fra Strongbody planen. Den var så fristene at jeg kunne ikke la være, uten tvil noe av det beste jeg har smakt hittil.

Bland sammen 1 egg, 1 dl melk, 1 klype salt og 1 ss sukrilett melis. Videre skjærer du opp 2 skiver, og lar de trekke godt inn i blandingen. Stekes på svak varme på begge sider i ca 4 - 6 min,. Mot slutten av steketiden tar du på en skive med skinke og en med ost, og lar de steke litt mer til kantene begynner å bli sprøe og pålegget er smeltet.


 

Nå går turen videre på jobb, ha en riktig god lørdag dere!




Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits