Rundstykker med smak av havre.

Det å få lagt seg og finne veien videre til drømmeland er ofte enklere sagt enn gjort. Jeg har tilbringet hele dagene i sengen og på sofan dermed begynnte kroppen å bli skikkelig rastløs da kvelden kom. Jeg hadde stående 2 bokser med kesam som går ut på dato, dermed måtte jeg finne noe å bruke dem på. Etter å ha bladd litt i arkivet under mat og oppskrifter kom jeg frem til havrerundstykkene som jeg publiserte i sommer. Disse er både enkle og kjappe, desuten smaker de så godt også!

Det du trenger er; 4 Egg - 1 Boks mager kesam - 6 dl havregryn - 1,5 dl havremel - 1 ts bakepulver. Bland det hele godt sammen, dersom deigen blir for kjørr kan du ha i litt vann eller melk men jeg klarer meg uten. For en ferskere smak tilsetter jeg rosiner for de som liker det.

Form rundstykkene slik du vil ha dem og legg dem på et bakepapir. Stekes på 200 grader i 18 minutter.



Jeg skjønner virkelig hva bloggere mener med "mørketiden", det er jo umulig å få til noen lyse å fine bilder. Kanskje påtide å ta i bruk noen redigerings programmer snart. Jeg er jo ikke den mest tekniske personen av meg, haha. Nå skal jeg ivertfall (snart) finne sengen. God natt dere <3




Frisøren som utfører mirakler.

Jeg skrev nylig et innlegg om håret mitt "Når normalen blir kjedelig", og mine hår forandringer i 2015, der jeg også nevnte at jeg hadde en ny times hos Anette på Picasso i sist uke. Da tok vi prosessen fra grått/svart til blondt (igjen), og jeg må ærlig si at dette er første gangen jeg har vært skikkelig nervøs. Håret mitt har gjennomgått det utrolige med korte mellomrom, og jeg har gang på gang fått høre at jeg har et sterkt hår, men også at jeg begynne å ta litt vare på det og la det få hvile, for det minkes sakte men sikkert, og der jeg satt i frisørstolen med skulder kort hår var jeg ikke mye høy i hatten. Heldigvis gikk det bra, og håret beholdt samme lengde da prosessen var ferdig, og blondt ble det! Litt gul skjær vell og merke, men med litt sølv sjampo går det sakte men sikkert over. Jeg ble ihvertfall fornøyd, nok en gang!

Dette er en prosess jeg før tok over tid, men de siste gangene har vi klart det på samme dag, med kun en bleking med olaplex i. Det er jo helt utrolig.



Dagen etter gikk jeg ifra kort, til 50 cm lengre hår. Jeg hadde bestilt nye kreatin fester fra Luxushair som vi satte på, så nå er håret mitt komplett! Nå har jeg inngått en avtale med den gode frisøren min om å ikke gjøre noe som helst mer med håret, annet enn å gi det god pleie! Denne gangen skal jeg klare det, og er faktisk så optimist at jeg har som mål og holde det blondt i ikke bare måneder, men år fremover. 

Er du i tvil om hvilken frisør du skal gå til, kan jeg anbefale Anette på det sterkeste! Hun har uten tvil valgt riktig yrket, og kan sakene sine :)




Pepperkake karameller.

En kombinasjon av karamell og pepperkake kan umulig slå feil! Da jeg fikk se denne oppskriften på bloggen til Kristine ble jeg nøtt til å få testet den ut. Disse karamellene er både lettvinte og smaks fulle!

Det du trenger er; 1 boks vikingmelk - 1/2 dl sukrin gold - 2 ss sirup - 1 liten klype salt - 1 ss kanel - 1 ss malt ingefær - 1/2 ss malt nellik - 1/2 ss malt kardemomme.

 Ha alle ingrediensene i en stor bolle og rør godt om. Sett bollen i mikroen på maks effekt i 8 - 10 minutter.  Ta ut bollen og rør om. Varm den videre med litt etter litt mens du rører godt helt til du får "riktig" konsistens. Pass på at den ikke svir seg!

Avslutt med å hell massen over i former, eller i en boks og la den avkjøles.






"Dette livet er ikke for meg".

Jeg startet denne uka med nattevakt til mandag, etterfulgt av å levere lille E i barnehagen før jeg tro på jobb på Cubus frem til klokken 18:00. En time senere var jeg hjemme fra jobb igjen, og hadde 3 timer før neste nattevakt igjen. Det er ikke første gangen jeg tar på meg slike vakter i ett, og garantert ikke siste (selv om jeg fortelle meg selv, aldri mer). "Hvordan orker du det?" For ja, man skulle kanskje trodd at det eneste som fristet nå etter å ha levert lille E i barnehagen, var å kaste meg i søvn? Men det orker jeg ikke, alt annet er liksom så mye bedre, føles det som. Søvn ja, om man bare kunne hatt en bryter man slo av og på, når man ville sove, og når man ville være våken. Tenk om det hadde vært så enkelt, da tror jeg hverdagen hadde vært ett par hakk lettere for oss alle, til tider.

Over 2 måneder er passert forbi, som dager lagt bak i min fortid. Det er rundt 1,5 år siden jeg var sjåfør og satt i bilen sammen med lillebroren min, som plutselig hadde noe han ville fortelle meg. Han som aldri snakket om sitt privat liv eller ting som gjorde han vondt, han som alltid smilte og var glad. Jeg kjente jeg fikk frysninger i hele kroppen, og lurte en stund på om jeg egentlig ville høre det? "Du er full nå, kan vi ikke ta det i morgen", men nei.. Det kunne ikke vente, og det var da jeg visste, men samtidig ikke.

Hvordan skal man egentlig reagere når lillebroren din fortelle deg at han ikke har det bra, ikke i den forstand at han har hatt en dårlig dag, eller kanskje en dårlig periode, men så ille at han ikke lengre vil leve. Alle de utallige timene han brukte i garasjen, hadde jeg noen gang tenkt på at han da ville ta sitt eget liv, at han hadde det under vurdering, at han prøvde på det, og verst av alt... At han fremdeles prøvde på det. Er det noe vi hadde tilfelles, så er det staheten og den spontan-heten som slår inn når vi først bestemmer oss for noe, så blir det sånn.

Et øyeblikk der stoppet hele verden opp, mens jeg kjente sakte men sikker kjente redselen komme. Jeg var tom for ord, for hva kunne jeg si, hva kunne jeg gjøre? Jeg tenkte... Nei, jeg kunne virkelig ikke forestille meg et liv uten han. Nei, jeg vil virkelig ikke oppleve å måtte leve videre med tapet av en bror. Aldri i verden, det må aldri skje. "Kan du love meg at du ikke prøver på noe slikt igjen?" .. Men vet dere? Det kunne han ikke.

Det var ikke lenge etter at han hadde en fest hjemme hos mamma, i kjelleren. Kvelden ente med at han låste seg inne i garasjen, og var bare et øyeblikk ifra døden. Han ble reddet ut i siste liten og fraktet til sykehuset. Bare ett par uker etter hoppet han ut av en bil i fart. Det var tunge tider, med sykehus opphold og tvangsinnlegging. Timer med psykolog, og en overbeskyttende familie som levde i frykt, for å miste deg vår aller godeste pie <3

Det ble med tiden bedre, og samme dag som du var i banken og låste pengene etter pappa for å få høye renter, fikk BSU, leverte dataen din til reparasjon, var innom nav og sikret deg jobb der du aller helst vil jobbe, på samme sted som våres kjære far. Den dagen du gikk ut på fylla med vennene dine, og hadde en planlagt lørdag foran deg, den dagen jeg hadde en god samtale med deg på kjøkkenet før jeg gikk på jobb du var så stolt og glad! Hadde vi bare visst at det ble den siste...

For den dagen kom du hjem, du hadde besøk av TH og var i ditt ess. Du hadde laget deg to hamburgere til nattmat og tømt i cola i glasset, men det stod urørt, og maten hadde du knapt tatt en bit av, hva tenkte du akkurat da du tok den biten? Hva var det som fikk deg til å ta det valget, om jeg bare hadde visst, om jeg bare kunne forstått... Men jeg skjønner det ikke, jeg antar at jeg ikke vil forstå det.


Hva gjør du egentlig når sønnen din / broren din forteller deg "Dette livet er ikke for meg". Det gjør så vondt, det river i hjertet mitt, som om det blir knus i 1000 biter. Glass skårene etter det er så skarpe at de kutter meg opp langs halsen, som om jeg blir kvalt. Hodet blir tungt som om det vil falle av. Jeg kjenner det river i hele kroppen. Det føles som jeg blir banket opp av mine egne følelser og mitt eget savn.

Det finnes så mange familie medlemmer og venner som har det vondt og er i stor sorg. Som bærer dette savnet med seg hver eneste dag. MEN... For det er som oftest alltid et men, det finnes også mennesker som er med på å bidra slike ting, hardt  og brutalt, men igjen... Det er sannheten.

For, hva med lærerne som ber elevene sine om å oppgi vekta deres, fordi dem skal lære å regne? Hva med de barna som sliter med under / over vekt og deres selvbilde? Hva med de "foreldre (steforeldre)", som kaller barna feite, og får søsknene med på å rett og slett mobbe, men som også er den personen som lager ferdig poser fra toro eller pomfri til middag? Og hva med alle dere som rett og slett er så stygge med hverandre, hva faen får dere ut av det? Slike "småting", som er med på å ødelegge livet til så mange...

Vi lever i 2015, jeg håper virkelig vi alle snart kan begynne å være snille med hverandre.




Sunnere lussekatter.

 

Håper dere alle har hatt ei fin helg, og en fin Lucia? Personlig synes jeg  Lucia dagen er så koselig, og den vekker mange gode minner fra barnehage og skole der vi gikk i Lucia tog å delte ut pepperkake til andre. For en koselig ting å gjøre! Jeg var så heldig å få gå først i toget med den fine "lyskrona" på hodet, dere kan tro det var stas, hehe!

Til tross for at jeg var på jobb både på fredag og lørdag fikk jeg og lille E baket både lussekatter, brune pinner, kakemenn, havrekjeks, pepperkake karameller og vanlig karameller. Slettes ikke verst, og som vi har kost oss :) Disse årene som mamma har det blitt en fast tradisjon å bake lussekatter sammen. Kanskje litt sent med en oppskrift nå som Lucia er over for i år, men her kommer den iallefall.

150 gram smør - 5 dl styrk melk - 50 gram gjær - 1 gram safran (eller 1/2 ts gurkemeie - 150 gram sukrilett - 1/2 ts salt - 2 ts kardemomme - 13 dl mel. (Jeg brukte en blanding av siktet spelt mel og fibra fullkorns mel). + 1 sammenvispet egg til pensling og rosiner.

Smelt smøret og tilsett melken > La det være finger temperatur før du smuldrer i gjæren. Rør i sukrilett, salt, kardemomme, safran og etter hver litt etter litt av melet til deigen er fast. La den heve i ca 30 minutter. 

Del deigen i biter og trill dem til ganger fingertykke pølser, ca 30 biter og form ulike lussekatter. Legg de på et bakepapir på et stekeprett og la dem etterheve i minst 15 minutter. 

Pensle lussekattene med et sammenvispet egg og pynt med rosiner. Stekes på 250 grader i 5 - 8 minutter. Avkjøles på rist før servering.

Ønsker dere ei riktig god uke! :D




Brune pinner.

Allerede torsdag, og jeg går av denne ukas tredje og siste nattevakt, og skal straks sette meg i bilen for å kjøre til Cubus på jobb, men først en liten oppskrift til dere. Det går sakte men sikkert mot helg og tredje søndag i advent står for tur, hva passer vell bedre enn en oppskrift på brune pinner? For min del foretrekker jeg bakst uten hvetemel og sukker, men ikke alle av mine nærmeste er så fan av det, dermed ble det "vanlige" ingredienser under mandagens baking sammen med lille E og lillesøsteren min.

I oppskriften trenger du; 200 gram sukker > 200 gram smør > 300 gram hvetemel > 1 eggeplomme > 1 ss sirup > 1 ts kanel > 1 ts natron > 1 ts vaniljesukker > 1 eggehvite > Finhakket mandler > Perlesukker.

Ha sukker og smør i en kjøkkenmaskin og kjør det «hvitt». Tilsett eggeplommen og deretter sirup og rør godt sammen.

Tilsett mel, kanel, natron og vaniljesukker i deigen, og rør godt til alt er blandet. Pakk deigen i plastfolie og legg den i kjøleskapet i minst 30 minutter.

Sett klar 2 stekebrett med bakepapit og del deigen i 4 og rull dem ut til pølser som du trykker flate. Pensles med eggehvite, og strøs på med finhakkede mandler og perlesukker. (Jeg var tom for mandler dermed ble det perlesukker og kanel).

Stekes midt i ovnen ved 180 grader i ca. 10 minutter. Skjær kakene umiddelbart opp på skrå og la dem avkjøles noen minutter på stekebrettet.

Jeg krysser fingrene for at denne dagen går fort! Kjenner jeg skal stupe i seng på samme leggetid som lille E idag, det skal bli skikkelig deilig å kunne sove inatt. :D




Når "normalen" blir kjedelig >

God dag dere! Planen min nå var egentlig å sove etter å ha vært på nattevakt 2/3 inatt og dag vakt på Cubus, før jeg skal på nattevakt 3/3 inatt, og dag vakt på Cubus i morgen igjen. Jeg skal også jobbe fredag og lørdag på Cubus, så denne søndagen skal med andre ord nytes når den tid kommer!

Såå var det den sovingen som jeg fikk streng beskjed av mamma om å gjøre... Her sitter jeg lys våken, så jeg benytter meg av tiden jeg har til å snakke litt om hår. Jeg synes noe så overfladisk som utsende er utrolig gøy å forandre på, man kan jo egentlig i bunn og grunn forme seg som man vil, om det så er de "større detaljene" som større lepper eller nye pupper, eller bare noe så "smått" som å forandre hårfargen. Blant familie og venner er jeg kjent for å være en rastløs person, det er jeg også når det kommer til forandringer av håret. Jeg blir fort lei og sier ikke nei til å prøve ut noe nytt, iallefall ikke nå som jeg har funnet min perfekte frisør match som er flinke AnettePicasso frisør. Hun var frisøren min lenge før vi ble bestevenninnen min, så anbefalingen er rett og slett for at hun er ekstremt dyktig, og fortsatt er hun "bare" lærling!Både hun og salongen anbefales på det sterkeste.

Bare i år har det skjedd en del forandringer;



Jeg startet 2015 med kort brunt hår - Bestilte kreatin extentions fra Luxushair og farget det en mørkere brunfarge. Etter ett par måneder tok jeg ut kreatin extentionsene og begynte prosessen fra brun til blond. 3 Stripinger etter med ca 2 uker mellomrom var jeg blitt platina blond igjen og sydde på hår. Når man først har begynt med extentions er det vanskelig og slutte, itillegg er ikke akkurat mitt hår så veldig langt, eller får noe særlig tid til å vokse sånn som jeg piner det.

Hvor lenge var jeg egentlig blond? Plutselig fikk jeg et innfall om en drastisk forandring, tankene mellom rosa, lilla og blått surret rundt, og bestemte meg til slutt for å gå for rosa! Jeg klarte å holde på rosa fargen i rundt 2 måneder før jeg ble lei og ble blond etter kun en bleiging, da la Anette også inn en mørkere farge i bunnen. But hey, gray is the new blonde, og før jeg visste ordet av det hadde jeg plutselig grått, kort hår!



Nå er det snart 2 måneder siden sist forandring, og jeg må ærlig innrømme at jeg hater det korte håret! Jeg har fremdeles i extentionsene som jeg sydde på for å gi mer fylde, siden mitt eget  hår er slitt og skadet. Jeg har lovet Anette til å bli bedre på å kure håret, så det får bli ett av mine nyttårsforsetter! 

Jeg har en ny time hos flinke Anette den 22 Desember, tankene flyr mellom blått og blondt. Hvem vet? 


Jeg tror snart jeg setter en rekord i energi drikke drikking, men er man helt om natten, og helt om dagen må jo superkreftene komme fra en plass, eller hva?

Håper dere alle får en fin lille onsdag <3




Pizza&Chill

I flere uker har jeg hatt skikkelig cravings på søtpotetpizza, uten at det har blitt noe i og med at Mr. C er så stor fan av den. Heldigvis er de fleste venninne fått smaken for denne type pizza, og hva passer vell bedre enn pizza og jentesnakk på en tirsdag? En fin måte å ta et avbrekk på i en ellers så hektisk hverdag.

Oppskriften fra Linda's blogg har jeg delt før, men i og med at jeg har fått noen spørsmål om hvordan så tenkte jeg å lage et steg for steg innlegg. Dersom du ikke har testet ut denne pizzaen anbefaler jeg det på det sterkeste! Jeg som er skikkelig kresen på mat, gir den topp 10 av 10 poeng! Jeg reagerer fort på både gluten og laktose, så heldigvis er denne uten de ingrediensene.

Du trenger 2 søtpoteter på ca 700 - 800 gram - 240 valgfritt mel (jeg brukte fibra fullkornsmel og siktet speltmel) - 2 egg - Krydder etter smak, jeg brukte salt, pepper og chilli.

Start med å skrelle søtpoteten og del den i biter. "Mikro bak" den i mikronen i ca 10 minutter, til den er mør. Når det er gjort moser jeg den med en stavmikser. (Kan også bruker foodprosessor, blender eller miksmaster). Den skal moses til en klump fri søt potetmos. 



Tilsett egg, tørrvare og krydder og bland dette godt sammen.

Smør bunnen over en lang panne med bakepapir, og forsteik den på 200 grader til bunnen er blitt gyllen og sprø, ca 15 min på nederste rille.

Avkjøl bunnen før du tar på fyllet, da unngår du at den trekker til seg all vesken og blir myk.

Til fyll kan du bruke hva du vil, selv brukte jeg 400 gram karbonadedeig og tomatpuré denne gangen og krydret det med chilli, pepper og oregano, og toppet det med ananas og ost. Favoritt fyllet må nok bli med biff og ananas på.

Stekes i ovnen på 200 grader igjen til osten er smelta og gyllen. Denne gangen brukte jeg lettost, dermed ble osten litt "rar".




Den fallt iallefall i smak hos oss alle! Et perfekt mat tips til helgen :)




Spørsmål og svar om Brazilian Wax.

"Jeg ser på klokka, kan det stemme? Det er fredag allerede, jeg har gleda meg, så glem å henge hjemme". Denne fredags sangen som jeg hatet da min tidligere kjæreste satte på før, har blitt en sang jeg starter fredagen med, og finner det optimale fredags moduset, (ja hver uke)... Så her sitter jeg da og hører på "fredag", og tenker tilbake på sommeren, for det var først da jeg ble helt betatt av sangene til Onkl P, sammen med Anette. Vi som begge gikk igjennom et brudd på den tiden. Det var som to småjenter som nettopp hadde hørt Justin bieber, for å si det mildt. Jeg kjenner iallefall at vi snart på ha en til Anette.

Jeg fikk noen spørsmål angående Brazilian wax, som dere skal få svar på.

Hva er Brazilian wax? Du vokser bort all intimhår nedentil.

Hvor lenge må man spare, før man har time? Ca 2 uker. Dersom håret er for kort vil ikke voksen ta tak i det, men det må heller ikke bli for langt, da lugger det. Så ca en halv centimeter.

Hva er fordelene med det? For min egen del ser jeg kun fordeler, du slipper å måtte barbere deg flere ganger i uka for å "holde det", resultatet varer lengre, alt ifra ti dager til 3 uker. Hårene blir etterhver mykere og tynnere for hver gang de gror tilbake. Jeg har ikke prøvd noe annet som har gitt et så glatt og mykt resultat. Fra første til andre gang holdt det nesten 3 uker på meg.

Hvor mye koster det? Det koster 590 kr første gang, dersom du kommer igjen innen 4 uker er det 490. Selv anbefaler jeg ny time etter 3 - 4 uker.

Kan man ta brazilian wax når man har mensen? Ja, det er ingen problem, men du vil være mer smerte påvirket siden du er mer sensentiv der nede før og under mensen.

Er det ikke flaut, med tanke på ei lita bygd? Det er vell egentlig en ting som vi fleste ser på som "kleint"? Det endrer seg under din første time. Hun jeg går til er eldre og erfaren, at jeg tenker rett og slett ikke over det. 

Er behandlingen smertefull? Her skal jeg ærlig innrømme at jeg ble positivt overrasket. Første gangen grudde jeg meg mest til ettersom det er "den vondeste", og vondt var det jo, men det gikk så fort over igjen at du rekker ikke å tenke på "smertene", for min del gikk det helt greit. Andre gangen jeg var nå nylig kjente jeg ikke noe til "smertene", det var kun ett par ganger jeg "rykket til". Siden hver behandling skal bli mindre smerte påvirket gleder jeg meg til neste behandling. Så det kommer vell egentlig ann på din egen smerteterskel? Jeg har alltid fått høre at jeg har en veldig stor en, noe jeg er glad for.

Før, under og etter behandling; Før behandling er det to viktige hovedfokus; Spart nok og god hygiene. Du kommer til timen din og blir tatt med inn på et lukket rom, der blir du alene til å kle av deg og legge deg klar på sengen. Under behandligen ligger du først med bena formet som en "O", så bøyer du opp benene, og til slutt snur du deg rundt. Hele behandlingen tar ca 15 minutter. Etter behandling får du med en krem som heter "Kalo", denne skal du smøre på 6 ganger i løpet av 24 timer etter behandling. Helst ikke tren eller ha sex den første dagen.

Jeg avslutter med et lite tips, du får nå gavesett fra Vita Liberata med bestselgeren Phenomenal mousse dark + rich for face og påføringshanske til 649! Perfekt nå til julebord, juleselskaper eller julegave. Denne står iallefall høyt på ønskelista mi!

Så det er Fredag, det er tia hvor vi får en fri dag. For min del er det jobbe helg på heimen og Cubus som står for tur. God helg til dere :)




Navn-økta, tar du utfordringen?

Jeg kom over et innlegg på bloggen til Maren som jeg ble inspirert til å teste ut, og gjerne ville dele med dere. Jeg skjønner virkelig hva Maren mener når hun skriver at hun aldri skulle trudd hun skulle bli lei seg for å ha bokstaven E i både fornavn og etternavn, og jeg synes nesten litt synn på meg selv som har hele 5 E'er i navnet mitt. Siden jeg allerede hadde hatt 90 minutters langkjøring på mølla, etterfulgt av 180 Knebøy etter "Squat challengen", valgte jeg å kun ta fornavnet mitt idag.

Dermed ble min navn økt;

 

J - 30 jumping jacks

E - 50 Burpees. 20
A - 60 Jumping jacks. 30
N - 40 Squats.
E - 50 Burpees.
T - 40 Plank jacks.
T - 40 Plank jacks.
E - 50 Burpees.




En grei måte å variere treningen på. Jo lengre navn du har, jo hardere blir også økta, da kan det være greit å dele opp fornavn og etternavn hver for seg, før man går "rett på". Lykke til med din navn økt! 




Wax on, wax off.

Idag hadde jeg min andre time til brasiliansk voksing på Linetts hudpleie hos flinke Nancy! Du kan lese innlegget fra første gang HER, og innlegget om tips til før og etter behandling HER. Det sies at "smertene" blir mindre for hver behandling, og det stemte! Første gangen var vond på enkelte punkter, samtidig som det går så fort at du ikke rekker å kjenne på det før det er over, mens i dag var det kun ett par ganger der jeg "kjente det", men likevell ikke det jeg vil kalle "vondt".

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har begynt med denne behandlingen før, det er ingen tvil om at det er "frykten" som har hindret meg. Frykten for hvordan smertene er og hvordan behandlingen generelt foregår, derfor er jeg så takknemlig og glad for å få tilbudet om å få denne behandlingen sponset.

Det var akkurat 3 uker siden første behandling, og for meg som kunne ta høvelen i bruk nesten daglig og følte meg skikkelig fæl og skitten om det ikke var silkemyk baby hud "down there", så har det vært deilig å slippe det! Huden kan bli både rød, tørr og "nuppete" etter barbering, og når hårene vokser ut igjen vil de være grovere. Dette er problemer som forsvinner med voksing. Med barbering skjærer man bare av hårene, og det tar mye kortere tid før det vokser ut igjen, mens med voksingen har det holdt seg nesten gjennom hele disse 3 ukene, og fremdeles idag var det lite å vokse. Jo flere voks behandlinger, jo mindre hårvekst. Det er jo nesten for godt til å være sant?

En behandling jeg virkelig anbefaler! Dersom dere skulle lure på noe angående før, under og etter behandling, eller i det hele tatt hva som helst kan du legge igjen en kommentar så lager jeg et eget innlegg med svar. Fullt lov å være anonym, og ingen spørsmål er "dumme" :-)

 




Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits