Gamle veien åpner ikke nye dører.

Jeg skulle til å skrive at jeg våknet opp til en skikkelig blåmandag denne uken, men i og med at jeg jobbe nattevakt til mandagsmorgen blir det vell til at jeg la meg til en skikkelig blåmandag? Jeg var så trøtt og sliten at jeg tipper jeg sovnet i det jeg traff sengen i 07 tiden, og ble sovende til rundt klokken 16. Fremdeles var jeg like sliten i kroppen, og motivasjonen for å stå opp og i det heletatt gidde å gjøre noe var på null. Jeg tenkte at dersom jeg tok meg en tur opp til mamma så kom det seg sikkert etterhvert, men etter å ha vært der en liten time der jeg nesten sovnet på sofaen innså jeg at jeg like godt kunne komme meg hjem igjen. Ikke alle dager er like gode, og det er egentlig helt okei - Selv om jeg har veldig vanskelig for å akseptere det. Jeg har jo alltid så mye jeg burde gjort, vell ikke den dagen. Jeg kom meg raskt i seng igjen, og der ble jeg til klokken 14 igår. Altså nesten 31 timer, og mesteparten av den tiden sov jeg faktisk. Jeg skjønner ikke helt hva som utløser det, men jeg kjenner jeg er skikkelig tappet for energi og egentlig en smule trist fortiden, om det er lov til å innrømme da. Det er så mye tanker som surrer rundt fortiden at jeg klarer ikke helt å holde fye.

Jeg har vell dratt meg inn i en ond sirkel, og trenger en forandring ut av den for så lenge man gjør det man alltid har gjort, vil man også få det samme man alltid har gjort. Vil man ha en forandring må man selv gjøre noe anderledes. Av og til handler det ikke om å fikse noe som er ødlagt, men og begynne på nytt og få til noe bedre. Og det beste av alt? Man trenger ikke alltid noen andre enn seg selv for å få det bedre.

Nå har jeg nettopp hatt natt 1/3, og skal videre til jobb på Cubus ette disse nattevaktene, så dagene før helgen blir sove - jobb - sove før jeg tar en frihelg der avslappning skal prioriteres for fullt.

Ha en fin onsdag <3




Be kind, always.

Nå skal ikke jeg legge det frem som jeg er så snill og god til enhver tid, for jeg gjør feil jeg også. Men etter alt jeg har opplevd har jeg erfart og lært utrolig mye. Det er så mye mange missforstår i denne bloggen, jeg blogger feks ikke om barndommen min for å henge ut min tidligere stefar, eller mamma. Jeg blogger ikke om Per Inge for at det skal være så jævlig synd i meg, jeg blogger ikke om eksen min for å henge han ut heller, men for at mange nok har opplevd det samme, og det er ingen steder der det har stått at jeg klandrer dem, eller legge skylden der. Jeg har jo selv et valg som er minst like viktig og det er DER poenget mitt er. DU må faktisk ta vare på deg selv, ta dine egne valg, og gjøre det som er best for deg.

Jeg vet hvordan det er å slite med å ikke ville leve.

Jeg vet hvordan det er å skade seg selv.

Jeg vet hvordan det er å gråte seg i søvn hver eneste natt.

Jeg vet hvordan det er å føle seg ensom.

Jeg vet hvordan det er å bli behandlet dårlig.

Jeg vet hvordan det er å bli sviktet.

Jeg vet hvordan det er å miste noen.

Jeg vet hvor jævlig en kjærlighetsorg kan være.

Og de tingene er ikke noe jeg vil kjenne på verken selv eller at andre skal. Dette er ting jeg har kjent på tidligere i livet, noe som nå heldigvis ligger tilbake i fortiden min med en enorm læring og livserfaring videre. Jeg har kommet til et punkt her i livet hvor jeg har "fred". Jeg har det fint med meg selv og ikke minst de menneskene jeg har rundt meg. Jeg er veldig sjenert, men likevel har jeg ett åpent sinn og prøver så godt jeg kan å være et bra menneske, fordi jeg vil ikke være en person som gjør andre vondt eller være vitne til at andre skal ha det vondt. Jeg vil ikke bruke tiden min på bitterhet, "ta hevn", være sur, hat og i det heletatt noe som bringer dårlig stemning. 

Jeg vil tilgi, bli tilgitt, lære, gå videre, smile og være glad, imøtekommende og bli kjent med nye mennesker. Jeg vil leve livet, jeg.

Det mest tragiske jeg vet er personen som hele tiden er ute etter å ta deg for noe, eller bare rett og slett åpne kjeften før de tenker seg om, de som lager sine egne rykter, de som tror på alt de hører, de som dømmer uten å vite, de som rett og slett bare bringer negativtet. Jeg er så møkklei av slike mennesker som kun er ute etter å finne feil hos andre, som bruker jentekveldene sine på å snakke drit om andre og som rett og slett oppfører seg som drittsekker på byen. Mennesker som ikke unner andre noe godt. Hva er egentlig problemet deres? For å ta et eksempel på dårlig stemning, hvor mange overskrifter har det ikke vært i det siste om feks slossing, bare her i denne lille bygda? Får du som person noe ut av dette, eller? Og du som slenger så med kjeften feks, føler du deg bedre etterpå? Herregud altså, for å sette det helt på kanten - Det finnes en grunn for selvmord og det finnes en grunn for at folk sliter.

Jeg husker den tiden broren min holdt seg hjemme fra skoen fordi han hadde vondt i magen. De dagene hvor han gråt for seg selv og virkelig ikke ville ut døren. De dagene han kom hjem med ett sårbartblikk. Alle de gangene han fikk høre hvor teit og feit han var. Alle de gangene han slet med dysleksien sin.

Jeg husker de første skoleårene til lillesøsteren min, hvor hun ble både slått og sparket, der det ikke var en eneste dag der hun ikke ble plaget. Tøff som hun er så skulle hun ikke vise dette ovenfor oss hjemme, det fikk vi høre av andre før vi måtte ta det opp med skolen. Vet dere... Det knuser hjertet mitt å vite at noen har det slik og med tanken på at det finnes så utrolig mange som går igjennom disse tingene er bare helt hjerteskjærende. Hvilken verden er det vi lever i? Vi voksne snakker heletiden om at alle må være snille med alle og stoppe mobbing. Ja okei, men har dere glemt at det er vi voksne som er forbildene til barna? 

 




Etter to år...

Etter mange år og gode minner er barndomshuset ute til salgs og det "rareste" med det er at mamma's nye hjem er det som føles "hjemme". Helt fra første steg jeg tok inn i det huset har jeg hatt en god følelse, den følelsen man får når man er der man skal være og det føles så godt. Det beste av alt er at både mamma og småsøsknene mine også trives.

Vi flyttet til fara da jeg var rundt to år gammel og etter at pappa døde var det meg og Pie som overtok huset før mamma kjøpte det av oss. Jeg er veldig glad i huset og stedet men føler samtidig at jeg er "ferdig" der. Det ligger så mye "historie" bak at man kommer til ett punkt der man trenger en ny start, eller videre fortsetning. Da er det som oftest lettere å starte blankt, i et hus der man skaper helt nye minner.

I to år har rommet til Pie stått helt urørt, slik det var den natten han forlot det. Han hadde kommet hjem fra en kveld ute, dette var i den tiden vi passet ekstra godt på han, så han hadde nettopp hatt besøk av våres "reserve bestefar". De hadde pratet om alt mulig og samme dag hadde Pie levert dataen sin til reprasjon, prøvd å bytte lærested og "låst pappa pengene" på en konto som ga gode renter. Han skulle til Kr.sand dagen etter og alt i alt hadde han livet på stell og hadde det veldig greit fortiden. Det var standard Pie å lage seg burgere og denne gangen var ingen unntak, men.. Han hadde kun tatt ett par biter før han dro. Jeg får nesten den følelsen jeg selv har av og til, når man spiser men maten føles som om den skal kveles i halsen og tårene bare vil strømme på fordi man ikke har det greit. Hva som har skjedd ifra da han laget maten til da han skulle spise den men tok frem en tusj for å skrive et brev for å så sette seg i bilen og kjøre, han som var så imot beruset kjøring. Akkurat det skulle jeg gjerne visst. 

Han hadde det alltid ryddig og vasket mer enn både meg og mamma tilsammen. Og tingene hans? De var hellig, og det har det vært i hele to år nå. Rommet hans er det siste som har blitt rørt i flyttingen, men nå har vi fått begynt. Han hadde så utrolig mye og sparte på alt, altså alle bilder, avisklipp, blokkfløyta mi, gamle penger som gikk ut på dato i nitten pil og bue, altså dere aner ikke. Jeg er nesten sikker på at han har vært i søpla etter at jeg har ryddet i tingene mine og kastet ting opp igjennom, for det var så utrolig mye tull jeg fant igjen der, haha! Vi har iallefall prøvd å beholde mest mulig av alt. Han hadde nok anlegg til at både jeg, mamma og en kompis av han kunne få hvert vårt sett, og det føles så utrolig godt å kunne la denne gode vennen av pie få dette av han. De to var som knåll og tått, ingenting slår den gangen de kom hjem med anlegget etter å ha hentet det med en mini tilhenger i kristiansand. "Ber då for faen". Det er så utrolig mye gode minner som ligger igjen, jeg er så glad for å kunne ta de med videre. Alltid vært king, er fortsatt king <3

Huset ligger foresten tilsalgs på finn nå, dere finner linken HER :-)

Nå er jeg ferdig med nattevaktene denne uken, og skal snart kjøre E på skolen før jeg har en liten vakt på Cubus frem til kl 1 idag så er det HELG! Gleder meg så utrolig mye til en skikkelig filmkveld med E imorgen, det er nesten så jeg liker disneyfilmene mer enn han ;p

Ha en fin dag dere <3

 




Gjesteinnlegg fra Elin

Hola amigos, tenkte jeg skulle skrive ett lite innlegg for Jeanette OM Jeanette. Dette gjør jeg fordi jeg synes at det er på tide at noen av dere blir kjent med den ordentlige Jeanette.


Første gang jeg traff Jea var for 3 år siden. den gangen var hun "bare" storesøstra til bestekompisen min. Det året så jeg henne nesten hver dag, eller. lille pysete meg turte aldri å gå opp i andre etasje for å si hei, men jeg visste at hun var der. Jeg fikk vite alt av nformasjon om henne fra hennes lillebror, så jeg følte alltid at jeg var en veninne for henne, selv om jeg ikke turte å si hei engang. Da-den gang, var jeg redd for Jea. Ikke fordi hun ser skummel ut ellernoe, men fordi hun var "eldre, finere, alle guttene ville ha henne osv." Pie fortalte meg hundrevis av ganger at han syntes at jeg og Jea burde bli venner, fordi vi var så like på mange måter. men jeg turte som sagt aldri ta initiativ til dette. å jeg var jo venn med Pie, så jeg trengte vell ikke flere venner? haha. uansett. Jeg vil prøve å formidle dette innlegget så bra som mulig, men det er litt vanskelig fordi det er så mye jeg vil få sakt. MEN, vertfall. jeg vet at mange, akuratt som jeg gjorde, ser på Jeanette som noe helt annet en det hun er. å dette plager meg.


I det sekundet jeg ble kjent med Jea, forstod jeg at hun var den mest jordnære og snilleste jenta jeg noengang hadde snakket med. i flere år er alt jeg har hørt at hun var helt "psyko" feks i det siste forholdet hun hadde. Eller at hun var falsk fordi hun har silikon og restylane osv. Det jeg hører mest rundt nå er at hun ligger rundt- noe jeg vet 100% ikke er sant. når ble det slik at bare fordi en jente ser ut som hun gjør og liker de tingene hun gjør, så gir det folk rett til å kalle henne ting, og lage rykter om henne? 

Jeanette har 2 sider. Den ene siden, er "mammasiden" som hun gjør en utrolig god jobb med. Jeg mener, har du truffet EA? Han er dritsmart, han er kjempegrei, og utrolig morsom. Jea har kjøpt hus, og bil. Hun vasker, rydder, lager sunn mat, handler klær, følger EA på trening ++. Det i segselv er å gjøre en god jobb, men hun har virkelig gjort en god jobb! hun oppdrar den gutten så godt! han kommer serriøst til å vokse opp til å bli verdens beste menneske-jeg lover. Hun har også 3 jobber! det sier vell sitt? jeg mener, hun har tre jobber, en kid, hus, bil osv. og alikevell klarer hun å finne tid til å være med familie og venner, å gi EA alt han trenger og litt mer! shiieet ass

Den andre siden. er den "siden" jeg er mest med. Den som drar meg med på roadtrips sent på kvelden, den som plutselig finner på at å vaske bilen 30 minutter før hun skal avsted-jo det er en god plan. Den som henter meg etter Narch kl 7 på morgenen. Den som elsker biler, og annlegg, klær og sko.Hun kan plutselig finne på at vi skal ut, eller helt plutselig finne på at vi skal se på "bloggerne" og spise middag. Jeg kan sitte i flere timer å snakke om gutter, familie og ingenting med denne jenta. Å hun hører faktisk på alt jeg har å si. Jeg kan med hånda på hjertet si, at alt jeg har sagt til jea, sier hun ikke videre. Jeg har hatt denne samtalen mange ganger, med både Jea og Konstanse. Fordi jeg synes at det er så utrolig viktig at folk forstår at jea er ikke som alle sier hun er. Selv om en person ikke ser ut som du vil han/hun skal se ut eller ikke liker de samme tingene som du gjør så betyr ikke det at de er en jævlig person. fordi, mine kjære medmennesker, det er ikke alltid slik det ser ut til. Jea er ikke slik hun ser ut. Hun er så mye, mye mer. Jeg håper bare at alle er like heldige som meg å tar seg tid til å bli kjent med jea.

Så ja, det jeg vil formidle med dette innlegget, er vell, egentlig. Please slutt og snakke drit å "hate" på folk du ikke kjenner. Jeg har gjordt det selv, men jeg prøver å bli bedre. vi har det jo mye bedre med oss selv om vi slutter å hate å heller begynner å elske? eller hva? Jeg kan si den dag i dag at jeg "dømma" jea litt for fort. jeg trodde serr hun var ei lita "bitch" med rosa bil som bare var dritfrekk og stjal de få fine guttene vi har i bygda. men NEIDA. virkelig ikke.

Adios bitchachos




Caught up in a dream.

Avicii - Broken Arrows <3 Når jeg hører denne sangen er det som om hele kroppen sovner og slapper helt totalt av, mens hodet spiller av en film innvendig. Det eneste jeg ser for meg er innsiden av en passat, som om jeg sitter i sjåførsetet og kjører langs øyesletta. Det er kaldt og mørkt ute mens noen regndråper treffer ruta. Tankene sviver for fullt, teksten setter seg i hodet og benet blir tungt. Speeden trøs i bunn og bilen suser av sted i alt den går. Verden raser forbi, et trè ser ut som en skog i det man kjører fort, likevel skal man treffe blink på dette ene treèt. Men så er det ikke meg og det er ikke nå - Det var broren min, og det var da. Jeg klarer egentlig ikke å sette meg inn i situasjonen på hvordan dette skjedde, hvordan det kunne skje? Det var aldri det som var meningen, sånn egentlig. Var det vell? Det er så mye jeg ikke skjønner. Man gjemmer vell ikke et brev om man vil noen skal finne det? Bare i tilfelle. Skal, skal ikke?

Jeg har en opplevelse fra en natt som spilles på repeat i hodet, noen ganger helt klart, som om det er en film jeg ser på, mens andre ganger er det mer i bakgrunnen. Jeg hadde slått av mobiltelefonen denne natten, i håp om en god nattssøvn. Da jeg knapt hadde fått sovet i ett par timer våknet jeg av min da værende kjæreste's telefon som ringte, den lå rett ved sengekanten så i det jeg tittet bort å så mamma's nummer ringe fikk jeg en vond følelse i hele kroppen, og det tok meg litt tid for å tenke om jeg skulle ta den, eller ikke. Jeg visste hun var på nattevakt og jeg kjente på kroppen av at noe var galt. Ikke galt som i den forstand at det ordner seg, for jeg kjente bare kroppen raste innvendig og jeg følte på kroppen at dette var dagen jeg aller helst ikke ville oppleve. Er det ikke rart hvordan man kan føle noe sånn, uten å vite?

Mamma måtte legge på for å ringe på nytt før jeg turte å ta den. En gråtende stemme sier forsiktig, "det er Peringe", og boom, allerede før hun fikk sagt hva det var føltes det som om jeg satt fanget og ble torturert til døde eller noe, som om alt inni meg ble revet ut. Det er rart hvor mange følelser og tanker som kan sviverundt, på samme gang innen så kort tid. "Det er Per Inge, han har krasjet - Han er død". Jeg kjenner allerede jeg blir helt tom. Man kan føle så mye på engang samtidig som man bare blir helt "borte".

Vi skulle møtes på utsikten sammen med familien og noen venner av Pie, der et "kriseteam" skulle ta oss imot, men først var jeg bare nøtt til å kjøre til ulykkestedet for å se. Akkurat der og da visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro, eller føle. Noe så uvirkelig og vondt, hvordan i alle dager kan det være realiteten? Synet som møtte meg sa jeg kjørte forbi treèt er ikke noe jeg klarer å beskrive, det føltes bare som om hele verden raste sammen, mens jeg likevel var tilstede å bare så på.

Jeg skrev en del innlegg om hva jeg følte på denne tiden og det jeg gikk igjen som jeg ofte er innom i arkivet og leser på den dag i dag. På mange måter føles det som om det er "bedre", i alle fall på enkelte dager, mens inni mellom klarer jeg ikke helt å forstå det, enda. Jeg tror faktisk jeg aldri kommer til å forstå det, godta det, eller "komme over" det. Jeg har bare blitt vant til å leve med det, og det funker vell.

Selv om jeg mistet pappa som seks åring, har jeg alltid i de senere årene prøvd å sette meg inn i situasjonen til andre venner og bekjente som mistet et familiemedlem eller en venn, uten og helt klare det. Jeg har hatt så vondt på deres vegne, for jeg kunne ikke klare å forestille meg å miste en av mine nærmeste. Fra den dagen til Per Inge fortalte meg at han slet, videre med forsøkene på å ta sitt eget liv, frem til den dagen har faktisk klarte det så kunne jeg ikke forestile meg en hverdag uten. På denne tiden knyttet vi et ekstremt sterkt bånd, vi hang ofte sammen i helgene og ellers. Han var en person som kunne irritere meg grenseløst til tider, men også den personen som alltid stilte opp om ting ikke var greit. Han var så god og snakke med, og det at han åpnet seg så opp for meg det siste året er noe jeg setter så utrolig stor pris på. Fremdeles den dag idag synes jeg dette er helt uvirkelig, og tanken på at jeg aldri ser han igjen har jeg ikke helt slått meg til ro med, jeg føler liksom han enda er her. Jeg hører stemmen og latteren hans går igjen, med tidenes største smil.

Denne sangen var den jeg tok på i det jeg kom hjem og fikk lagt meg. Det er en så skikkelig typisk Pie sang. Tenk to hele år ... </3

Varme tanker og god klem til alle dere der ute som har mistet noen dere er glad i <3

 




Singellivet?

God morgen ppl! Bloggen har blitt ekstremt lite prioritert den siste uken, rett og slett fordi jeg gidder ikke. Jeg skriver jo her for at jeg liker det, eller at det gir meg noe, men i det siste har jeg bare gitt litt faen, rett og slett. Meeen, plutselig kriblet det litt i fingrene igjen, så la oss se... Nå har denne "forholds" jenta fått testet ut singel livet og jeg må ærlig innrømme at jeg liker det. Akkurat nå kunne jeg aldri vært i et forhold, og jeg kjenner egentlig at det kommer til å bli lenge til jeg hadde vært klar for det også - Jeg har jo mine trust issues og er ikke verdens letteste person å bli kjent med heller egentlig, jeg føler nesten bare at mennesker leker i 2017.

Vell, det å sove alene er fremdeles noe av det verste jeg vet samtidig som jeg utrolig nok har blitt litt vandt til det. Det gir liksom litt mer mening her i livet når man har noen å både legge seg med og stå opp sammen med, noen som liker deg for personen du er og tar godt vare på deg😏

Utenom det så er det utrolig deilig å kun ha seg selv å tenke på uten å ta hensyn til en annen, jeg kan gjøre hva jeg vil - når jeg vil, om jeg så bare vil ligge i sengen en hel dag og se på en skikkelig jenteserie, eller dra på besøk til venninne mine så gjør jeg det, og om jeg så vil dra ut en kveld, for å videre dra på nachspiel, ja da gjør jeg det også uten at jeg trenger å tenke på at det er noen "hjemme" som venter på meg.

💛 Jeg kan ha guttevenner! Helt fra jeg var liten har jeg hengt mye sammen med lillebroren min og onkelen min til tross for aldersforskjellen på 4 - 5 år. Etter hvert har dette også utvidet seg til vennene deres for eksempel, altså, guttevenner, jentevenner, alder og alt det der - Spiller det noen rolle? Folk må slutte å snakke dritt og dømme hverandre så jævlig.

💛 Jeg har mye tid! Som person er jeg veldig opptatt av meg og bruker mye tid på jobb, E og I tillegg til dette vil jeg jo også ha tid til trening, familie & venner, reising ++.

💛 Jeg lærer meg å ta ansvar og klare meg selv, med tanke på hus, bil , lån, mat ++. Det er ganske digg å vite at man ikke er avhengig av noen andre for å ha det man vil. Man blir jo også utrolig godt kjent med seg selv, hva man vil og hvilke verdier man har. I et forhold kan man fort bli oppslukt i den andre personen at man helt glemmer seg selv.

Konklusjon? Jeg sover godt i en armkrok, men enda bedre med noen bekymringer mindre.

 




Visste du?

Jeg har alltid vært en skikkelig "forholdsjente", men egentlig aldri en skikkelig "kjærestetype", jeg er enda litt der, øh hva gjør man med en kjæreste liksom? Haha. Jeg har aldri vært den typen som blir helt oppslukt i noen og glemmer bort vennene, eller er mye med den jeg er sammen med. Ett par timer her og der funker fint det, og helst det at jeg slipper å sove alene. Ellers har jeg for eksempel aldri hatt en kjæreste jeg har vært ute å spist sammen med, vært på kino og slike "typiske kjæreste" tingene.

Jeg kjøpte huset jeg bor i for fem år siden, men har aldri trivdes der. Hjemmet mitt er fremdeles hos mamma, "home is where your heart are", og hjertet mitt er deffentlig hos mamma <3 Hehe. Jeg hater for eksempel også å ha besøk hjemme osv. Jeg vil bli tatt med uuut av hus (:

Jeg har veldig lyst til å studere igjen, (noe som mest sannsynlig aldri kommer til å skje). Enten noe innen sminke, mat, trening eller mekanisk. 

Navnet mitt uttales Sjanett og ikke Jeanette som det staves. Jeg hater det navnet, mye på grunn av stavelsen. 

En sang kan påvirke hele humøret mitt, både fra glad til trist til glad.

Jeg forguder biler og anlegg, men kan ikke en dritt med det selv, dyr hobby da. For eksempel betalte jeg 10000 for at en bilforetning skulle koble anlegget mitt i den gamle bilen min for ett par år siden. I den nye fikk jeg nettopp satt inn AUX til 4000, spørs hva som må til for å få i resten av anlegget denne gangen x)

Jeg er skikkelig dramatisk når jeg trenger sjåfør i fylla, og ler like mye hver gang når jeg blar igjennom meldingene dagen etter. For det første så kan jeg jo ikke skrive, og at noen i det heletatt klarer å tyde det er jo et mirakel til tider. For det andre så trenger jeg sjåfør asap og hater å vente, jeg kan fort finne på å skrive at de må komme nå med grinetryne, eller sende 10 meldinger innen ett minutt, gjerne slenge med at sjåføren er best og hvor takknemlig jeg er. For det tredje, når jeg først er blitt hentet, kan vi ta en runde til? En til, en til og enda en. Kan du ta på den sangen? Vreng det! Jaja, jeg har det i alle fall gøy da.

 

Jeg er kjent for å rydde en del, og rydder til og med på mobilen, for eksempel på meldinger og samtaler på facebook, alt skal helst slettet. Noe som er veldig dumt, jeg har for eksempel ingen samtaler fra meg og pie osv. Ellers sletter jeg også i bilder, rydder på insta profilen osv.

 




Ulykke, brudd, fremtidsplaner ++.

Jeg er helt blank fortiden og dagene mine går i det samme. Jobb, søvn og E. Dermed slenger jeg meg på noen basic spørsmål og svar, innlegget skulle egentlig blitt lagt ut igår, men smarta hadde lagret det i utkast fremfor å publisere det. So, here we go!

1. Hvor gammel er du om 5 år? Om 5 år ja, da er jeg kun 3 måneder fra å fylle 30. TRETTI dere! Jeg kunne godt holdt meg i 20 årene foralltid jeg, samtidig er jeg jo veldig glad for hvert år jeg får. Jeg har jo egentlig sagt jeg vil ha 3, kanskje 4 kids så jeg slipper å ende opp gammel og alene med kattene mine og heller har ett drøss med barn og barnebarn, samtidig vil jeg ikke ha barn etter jeg er 30 så her har jeg en case! Haha.

2. Hvem har du vært sammen med i minst 2 timer i dag? E, Georg og Andrè. Vi hadde en aldri så liten roadtrip til farsund, og gud for et nydelig vær, hele 17 grader i følge mobilen min, typisk meg å dra på den største hettegenseren jeg fant, med for inni.

3. Hvor høy er du? 171'ish. Skulle ønske jeg var lav, det er det fineste jeg vet.

4. Hvilken film så du sist? Ooh, jeg kan ikke huske sist jeg så en film. Filmkveld anyone?

5. Hvem ringte du sist? Andrè.

6. Hvem ringte deg sist? Anette ♥

7. Hva står det på den siste sms'en du fikk? "Haha nei.. Va bare t dg:-D"

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Før gikk det KUN i sms, nå kommer det litt an på hva det gjelder. Begge deler kanskje?


9. Hva er ditt favorittsted? Ååh, hm. Skogen? Ingenting slår en skikkelig tur ute, spesielt om man er litt tankefull.

10. Hvilket sted foretrekker du minst? Tannlegen(!)

11. Når så du moren din sist? Idag (hver dag). Skikkelig mammadalt.

12. Hvilken øyenfarge har du? Blågrønne? De er vell i hovedsak blåe, men av og til skimter de litt over.

13. Hvilken julesang er din favoritt? Jeg har ingen spesielle, men det er jo koselig å høre på i juletiden for å få opp stemmningen litt. Den første jeg kom på var egentlig John Lennon - Happy Xmas. Vi hadde en lærer på barnskolen som alltid spillte denne for oss i klassen, det var så koselig!

14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Ingen av delene. De var samboere og gikk ifra hverandre da jeg var 6, pappa døde like etter.

15. Når våknet du i dag? Jeg var hjemme fra nattevakt like før 7, og sov til kl 12.

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Tja jeg har jo vært på sammested i 10 år nå, så blir ikke overrasket om alt er med det samme om 10 år til. Men, jeg håper jeg er i et lykkelig forhold, kanskje ett par til barn, nytt hus og en god jobb. Det der A4 vet dere, neida men joda.

18. Fortell en ting leserne dine antagelig ikke vet om deg? Jeg var i en bilulykke i begynnelsen av 2014, da fikk jeg flere bekkenbrudd som jeg fremdeles har den dag idag, det er litt sykt å tenke på egentlig. De kunne ikke fly meg til Oslo pga været, og bestemte seg for å frakte meg til Stavanger etter om og men. Det var en helvettestur med lang venting og mye smerte. Til slutt ble det bestemt at bruddene skulle gro selv, noe de aldri har gjort, og aldri kommer til å gjøre. Veldig kjipt å leve med videre...

Jeg fant nettopp igjen bildene nedenfor og stakkars mennesker som hadde meg på snap der jeg lå i en annen verden med smertestillende. Jeg husker jeg fikk litt for mye den ene dagen der alt bare surret, det er noe av det verste jeg har vært med på og kan virkelig ikke skjønne hvordan noen kan få noe godt ut av å være "rusa". Jeg husker jeg ikke klarte å løfte den ene foten i begynnelsen, det er noe av den verste følelsen jeg har hatt. Det kom seg etterhvert, og jeg måtte "lære å gå på nytt". Det er slike ting som gjør at man setter ekstra stor pris på at man har en fungerende kropp ellers, for det er ingen selvfølge. 


17. Hva skremte deg om natten som barn? Pappa? Jeg er utrolig overtroisk av meg, spesielt etter at jeg fikk rom i kjelleren. Dersom jeg lå våken fra 00 - 03 på natta var det et helvette, jeg hørte alltid lyder og følte at noen var "der". Jeg hadde også et bilde av oss i "stua" mi som ofte lå veltet uten at jeg noen gang skjønnte hvorfor.

19. Hva er din beste egenskap? Jeg gir mye omsorg.

20. Hva er din verste egenskap? Jeg er veldig utålmodig, samtidig som jeg selv er verdens tregeste person.

21. Sover du med eller uten klær om natten? Både og.

22. Hvor mange puter har du i sengen? To.

23. Hva er det rareste du har spist? Tja, spiste vaffler med rekesalat når jeg var liten. Det må være den rosa, uten reker på btw.

24. Har du stasjonær eller bærbar data? Bærbar.

25. Foretrekker du sko, sokker eller barfot? Sokker.

26. Hva hører du på akkurat nå? Radioen i bakgrunnen. 

27. Hvilken iskrem er din favoritt? Pistasj, krokan, sjokolade eller sandwich, twix. Jeg liker vell egentlig det meste av is. Jeg hadde en periode da jeg satt på badegulvet med varmekablene på fullt mens jeg spiste is dersom jeg var lei meg, takk gud for jeg sluttet med den uvanen.

28. Hvilken dessert er din favoritt? Jeg liker vell egentlig det meste.

29. Hva er den største premien du har vunnet? Tror aldri jeg har vunnet noe i hele mitt liv, utenom 2 gratis billetter til Aksel og Heff på harvest, hehe!

30. Liker du kaffe? Nei, eller aldri smakt. Bare bestemt meg for at jeg ikke liker det.

31. Hva drikker du helst til frokost? Vann / pepsimax. Ille, I know.

32. Hvem var din favorittlærer på vgs? Vi hadde egentlig flere gode, men min nr 1 må bli Arnhild.

33. Kan du spille poker? Nei, aldri prøvd. Men det ser jo veldig gøy ut da.

34. Hva har du spist i dag? Frukt og boller, god kombo! Jeg som skulle skjerpe kostholdet.

35. Nevn en historisk person som interesserer deg? Hukommelsen min er ikke så bra etter skolen, så øh.

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? Norway Topp 40.



37. Vil du ha barn? Ja, heldig og allerede har en også. Bildet er tatt i 2010 av se og hør, med fem generasjoner da besta var en av de yngste oldemødren. Vi er fremdeles like unge og spreke den dag i dag;)) hehe.

38. Kan du noen andre språk enn norsk? Bittelitt engelsk og tysk, og da mener jeg bittelitt. Angrer på jeg ikke tok skolen mer seriøst på ungdomsskolen.

39. Sover du på en spesiell side? Sover best helt ytterst i sengen, med kroppen mot gulvet liksom. Til tross for at jeg sover alene og har hele sengen for meg selv så ligger jeg fremdeles helt på kanten.

40. Foretrekker du havet eller basseng? Helt klart havet.

41. Hva bruker du helst penger på? Åå herregud. Jeg har ett altfor høyt pengebruk fortiden. Typisk ting hos oss bipolere... Jeg setter i gang flere prosjekter på en gang og styrer i vei. Akkurat i det siste har det vært bilen det har gått mest på.

42. Eier du dyrebare smykker? Nei.

43. Hvilket siste youtubeklipp fikk deg til å le? Ser skjeldent på slike klipp.

44. Hva skal du gjøre til helgen? Jeg tar helg halv 2 på fredag, og skal bare chille max med E før han reiser til pappaen sin på lørdagsmorgen. Vi har en date sammen med en venninne, mens på lørdag skal vi samles med jobben. Det blir edru for min del, så det blir nok litt kjøring også. Trives best bak rattet vet dere B-)

45. Kan du å stå på slalom? Aldri prøvd, jeg er jo tidenes pingle. Eller, jeg og ei venninne prøvde en gang på knaben, med vanlige langrenn, det gikk ikke så bra ned de bakkene kan jeg si.

46. Hvordan imponerer man deg? Egentlig bare med å være til stede. Åpne og ærlige mennesker. En vinner er jo "vær klar, henter deg nå - kjøretur" Elsker at jeg har slike venner.

47.  Hva slags ringelyd har du på mobilen? Den er som oftest på lydløs.

48. Hva er ditt favorittprogram på tv? Home and away og paradise hotel! Jeg ser så og si aldri på tv, men når jeg gjør er de favoritt programmene. 

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Rett i koppen kakao pose.

50.  Er du sosial? Ja, som oftest egentlig. Men jeg har også mine perioder hvor jeg liker å være alene, helt alene.

 




On and off, no thanks

Jeg har fra jeg var liten av "bestemt" at jeg skulle falle for en person som skulle være den personen jeg fikk hus, barn og en fremtid sammen med. Den planen startet jo veldig bra i noen år, før det ikke funket. Jeg har vell alltid vært ei forholdsjente, vell frem til nå iallefall. Altså i en alder av 24, da finner jeg plutselig ut at jeg kan chille litt. Nå som jeg har vært alene en god stund har jeg blitt så vant til å kun være meg og E, og vi har det så fint. Jeg har plutselig tid til å fokusere så mye mer på meg selv igjen, sette meg mål som jeg jobber for å oppnå, og heletiden bli en bedre "meg". Jeg er ikke lengre avhengig av å ha noen å legge meg med, eller å våkne opp til, eller noen som i det heletatt bare er der heletiden. Jeg klarer meg liksom selv og det er egentlig utrolig digg, selv om det er noe jeg alltid har gjort, ifølge mamma, hehe. Jeg er iallefall veldig selvbevisst og vet jeg får til hva enn jeg bestemmer meg for, på egenhånd. Jeg har alltid ville hatt mitt eget, som å kjøpe meg mitt eget hus, har min egen bil, betaler alle mine egne ting og har noen jobber som jeg stortrives i. Jeg har egentlig alt, dermed blir det litt vanskelig å skulle la noen andre la meg få det "bedre", for jeg er så innmari redd for å miste selvkontrollen min, legge lykken min i noen andres hender, og gjøre meg selv sårbar.

Mamma sa faktisk her om dagen "Han er kjekk, kan du ikke ha han? Det er ikke ofte de er kjekke OG snille". Haha damn right mom. Problemet mitt er bare at dersom jeg møter en fyr som faktisk er skikkelig grei og behandler meg som ei prinsesse så blir jeg redd, livredd faktisk. For hva egentlig, å være lykkelig? Jeg har "kastet bort" mennesker som er bra for meg, fordi jeg ikke klarer å takle det. Noen blir så glade og forelska, jeg blir også det, men mest av alt redd. Jeg begynner fort å trekke meg unna, eller oppfører meg som en skikkelig dust som skremmer bort det stakkarslige snille menneske. Det er så latterlig teit egentlig at jeg får håpe det kun er for en periode. 

Jeg vet vell egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, kanskje jeg er litt betatt om dagen, men ikke vil innrømme det? Hmm :)

Sjekk denne gode kvaliteten da, tatt med verdens beste kamera, lover <333

,




Dødsangst?

God morgen skjønninger <3 Håper dere sover godt og lenge. Selv stod jeg opp så tidlig som 8. Jeg skrev jo igår at jeg hadde ordnet meg frihelg, men når jeg først er i de periodene som jeg jobber mye, så får jeg liksom ikke nok. Jeg fikk litt små panikk ovenfor  å ha fri idag, som E også er hos pappaen sin. Jeg føler liksom at jeg like godt kan jobbe da, så selv om jeg fikk byttet bort min egen vakt for å sove ut etter å ha sovet to timer per døgn denne uka, satte jeg meg opp på en ekstra vakt idag. Jeg fikk ikke akkurat sovet ut da jeg ikke klarte å få kommet meg i seng før midnatt igår, men jeg fikk iallefall trent, ryddet huset og farget håret på lil'sis. Sove får jeg gjøre imorgen, for idag skal jeg kose meg på jobb, før jeg har en date med en venninne senere.

Vi hadde innom en kunde igår som fortalte at hun fyller 90 i år, men at hun hadde hatt et godt liv. Det fikk meg til å tenke litt. For det første; Så sterkt å høre at hun er fornøyd med livet at hun tar alderen helt bekymringsfritt. Denne dama var så glad og pratsom at humøret kan ikke annet enn å smitte over på alle andre, skikkelig herlig! Hadde dette vært meg hadde jeg nok fått totalt angst og vært helt ifra meg, jeg fyller 25 i år og stresser litt kun for det. Jeg vil ikke bli gammel, og jeg er livredd for å dø. Ikke den deler der man faktisk dør, men den delen av at livet er over. Jeg vil aller helst bare leve evig jeg, for jeg elsker livet.

For det andre; Når jeg tenker tilbake på hva jeg har opplevd så er det ikke dette jeg vil huske. Jeg har en tedens til og deppe og overtenke vonde ting som har skjedd som blir et evig tankekaos. Jeg kan jo ikke forandre ting som har skjedd, mennesker som har gjort noe, eller ting jeg selv har gjort. MEN, jeg kan styre hvordan jeg håndterer det og hva jeg gjør videre, og dere.. Livet er virkelig for kort. Nyt hver dag, lær av dine feil og sett pris på det du har <3 Med det ønsker jeg dere en amazing lørdag <3

Nå gleder jeg meg bare massemasse til å få hjem E imorgen <3

 




Skrivestopp og tenkeboks.

Heilo, lenge siden sist elleR? Jeg tror seriøst jeg logger meg inn på blogg.no daglig, flere ganger til dagen, men kommer ikke lengre enn å stirre på de tomme linjene som jeg ikke klarer å fylle ord til. Det er som om setningene stokker seg helt, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal skrive, og om jeg så har noe på hjertet, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal formulere meg eller skrive det. Jeg har vært lenge i tenkeboksen i det siste, og tenkt på alt ifra hva jeg vil oppnå med livet mitt, nye mål, utfordringer, forandringer og lærdom. Joda dere, man lærer heldigvis hele tiden. Takk gud for det.

Etter at jeg var ferdig på dagvakten på søndag tok jeg og E oss en tur til Flekkefjord for å gå til Høgåsen. Denne turen er ganske grei å gå med barn, og utsikten over hele byen er fantastisk. Dersom jeg skulle ha flyttet fra Kvinesdal, er Flekkefjord virkelig ett av stedene jeg kunne tenkt meg. Plassen har sin sjarm, og menneskene i denne byen er bare gode, synes nå jeg! Etter at E reiste opp for en uke hos pappaen sin, tok jeg turen til norskeknuden, stedet jeg ofte drat til når jeg er litt i tenkeboksen. Denne turen er så fin, og utsikten over Kvinesdal er jo helt nydelig.

Med en sommer med mye jobb, har det blitt altfor lite trening på denne frøkna og når jeg ikke får trent, da synker jo livsgleden min rett ned på bunnen, så nå er det på tide med et lite comeback. Med litt endringer av prioriteringer så finnes det også litt tid til trening. Jeg har jobbet fra 22:30 til 16 / 17 hver dag denne uka, og skal på ann igjen ikveld med nattevakt, etterfulgt av Cubus. De få timene jeg har hatt innimellom sliter jeg litt med å vite om jeg skal prioritere søvn, eller litt trening også(?) Det er jo ingen tvil i at de burde gå til søvn, sånn egentlig. Jeg har iallefall en frihelg i vente, og den skal brukes på begge, + litt sosialiering. Det skal bli godt å se folk igjen, haha!

Jeg skal også prøve å få endret dette elendige designet snarest. Jeg er jo helt ubrukelig når det kommer til slike ting, så håper dere er tålmodige (a) Ellers må dere ha en fin torsdag så lenge <3

 




En baby mindre >

Dere vet den følelsen man får når man er forelsket? Når alt bare er fint og man går rundt og smiler som en tulling? Når man kjenner sommerfuglene kjille rundt i kroppen mens man lever på en sky av lykke, som en dans på røderoser? Akkurat denne følelsen har jeg for audien min, gud som jeg elsker den biler. Den følelsen jeg får av å kjøre den, den skulle jeg ønske alle kunne kjent. Det er helt latterlig hva en bil kan gjøre med meg, for jeg er den typen som elsker bilene mine, og får skikkelig kjærlighetsorg uten dem. Det høres nok helt teit ut, men jeg blir skikkelig lykkelig av det!

Etter at jeg kjøpte meg bmw'en i juni hadde jeg egentlig bestemt meg for å selge audien. Per dags dato så funker ikke vindusheisene, air condition, og servoen hyler verre enn et grisehus, men siden jeg ikke har noe handyman og er rimelig lei av å bruke unødvendige penger på gumpen var planen å selge den som den er. Jeg laget annonsen, og fikk utrolig nok en del telefoner og meldinger med interesse. Men, for det er somregel et men og ikke bare et, men to. Nr 1, jeg hater å ha ting "halv ferdig", eller ikke i orden. Nr 2, audien er min lille baby som jeg forguder over det meste. Den er en drøm og kjøre og jeg klarer bare ikke helt å gi slipp på den, så hva tror dere jeg gjorde? Joda, jeg ringte gumpen å fikk meg en verkstedstime nr 100 for å fikse resten, dermed var det bare å smøre seg med tolmodighet men en månedsventetid.

Det tikket inn en melding i helgen med en som var veldig ivirig etter å få kjøpt bilen, og da slo det meg at det kanskje ikke var så dumt likevell å bare selge den så slipper jeg å styre noe mer med det selv. Da de skulle komme for å se på den idag var det kun snakk om en liten titt, så jeg hadde ikke tatt ut anlegge eller gjort bilen klar for salg på noe som helst måte. Etter en liten prøvetur og titt på bilen ble konklusjonen at de ville ha den med seg med en gang, og en lite time etter hadde de tatt ut anlegget for meg og kjøpt min dyrebareskatt fra meg. Altså what, hva skjedde nå? Haha, jeg blir nesten litt stressa over at jeg solgte gulle mitt.

Spontane bilkjøp er gøy, men spontansalg er var ikke fult like gøy. Gjorde jeg virkelig det her?



Den ble solgt til en mekaniker, så den kommer nok til å trives godt <3 Haha, jeg snakker om denne bilen som om det skulle vært et kjæledyr eller no, men det var jo tross alt min lille baby <3




Waste no time.

Jeg kjøpte faktisk en jakke med overskriften på ryggen, den passet perfekt nå! Det blir livsmottoet mitt fremover.

Det er med alderen at man merker hvor fort tiden går, det er nesten litt skremmende at jeg selv kan si det er seks år siden jeg var ferdig på videregående, og at det kun er rett over fem år til jeg er 30. Gud, nå føles jeg meg skikkelig gammel, til tross for at jeg føler meg som den 18 åringen. Er det noe jeg har lært meg på alle disse årene så er det at livet er for kort. Det finnes så mange som ikke engang rakk å pakke ut den gaven livet faktisk er. Jeg er iallefall evig takknemlig for det livet jeg har hatt og har på både godt og vondt.Livet er kanskje ikke alltid en fest, men man kan vell alltids danse når man først er her.

Endelig er denne glad jenta tilbake og gud som jeg har savnet henne! Her sitter jeg da og både smile og ler for meg selv, helt uten grunn sånn egentlig. Jeg er bare skikkelig lykkelig og glad fortiden, og det skal egentlig ingenting til før jeg når det optimale gledesnivået. Det er ingen tvil om at andre gleder, er mine gleder! Jeg blir så glad når det ordner seg for andre mennesker, både kjente og ukjente.


 

Jeg har ei venninne, eller hva jeg skal kalle det, for vi har faktisk vært skikkelig fiender back in the days, gud som vi har kranglet og alt på grunn av en gutt. Hele greia er egentlig helt latterlig og jeg skjønner ikke hvordan jeg selv har oppført meg så idiot, men heldigvis har vi kommet oss over det og har god kontakt sammen nå. Jeg fikk en gledesnyhet at ting som ikke har vært så greit den siste tiden, endelig ordnet seg for henne, og jeg ble så glad! Skulle trodd jeg hadde vunnet i lotto, eller var på vei til en lang ferie i varmere strøk, om dere skjønner greia? Jeg ble liggende og smile fornøyd for meg selv i en time sikkert. Jeg elsker når det ordner seg for andre og når andre er glade.

Jeg klarer ikke å forstå meg på mennesker som ikke unner andre noe godt, eller noe som helst suksess her i livet. Herregud, er vi ikke kommet lengre enn det i ett årstall av 2017? La oss heie på hverandre, hjelpe hverandre og i det minste være snille(!) Jeg er så ferdig med mennesker som drar meg ned eller bringer noe som helst negativ påvirkning i livet mitt. Altfor lenge har jeg latt noe / noen styre "gleden" min, og alt det den personen har såret meg med, har jeg tatt ut over andre. Det er så feil. Ingen personer er verd noe slikt. Om man har noe negativt i livet sitt, enten det er jobb, venner, kjæreste eller whatever, kvitt deg med det - Livet er rett og slett for kort til å la tiden brukes på det.

 




Jea fakta fra vennene, del 2.

Det er ingen tvil i at vennene mine kjenner meg godt, for de vet alle mine sterke sider, svakheter og uvaner. Nå vet jeg iallefall hva jeg skal gjøre om jeg er i dårlig humør en dag, for dette har virkelig gjort dagen min, jeg har ledd høyt for meg selv som en liten drittunge i det jeg har lest igjennom hva de har skrevet. For noen herlige mennesker jeg har i livet mitt <3

Marta <3

👉 Hun kan se ut som ei skikkelig "høy på seg selv jente, ei typisk bitch" men så er hun så langt ifra det! God som gull tvers igjennom.

👉 Hun komme til å se ut som en rosin når hun blir gammel etter så MYE sol som hun tar.

👉 Hun er ei skikkelig ikke one night stand jente. Heller ute etter et lykkelig og laaangt forhold fremfor ei natt med en gutt.

👉 Hun er alltid sent ute, til jobb, fest, eller whatever 😂

👉 Hun er treningsnarkoman!

👉 Når man er ute å drikker med deg, så slår det aldri feil at etter en liten stund så forsvinne Jea uanfansett!

👉 Hun kan faktisk ingenting når det komme til sminke! Har aldri i mitt liv sett noen gjøre så mye rart når de sminker seg men alikevell ende opp perf når de er ferdige 🙈😍

👉 Hun er den beste venninna enn noen gang kan finne.

👉 Hun elske russesanger! Forever fjortiss.

👉 Hun elsker biler med anlegg og kan virkelig ikke ha en bil uden bra lyd og bass. Og e rett og slett villig til å betale i bøtte og spann for å få det!

Camilla <3

👉 Hun er en humørspreder og har et hjerte av gull.

👉 Hun er Pepsi max avhengig (og selvfølgelig avhengig av sunne kjeks og sjokolader, ofte innom helsekostbutikker / bestiller lager så hun har sikret seg)

👉 Hun er sta som et esel og gir seg ikke før hun har nådd et mål hun har satt seg. Et eksempel; Hun ble gravid da hun var 16, fullførte videregående med en liten baby som 17 og fikk toppkarakterer (Jeg er så utrolig stolt av deg, det er ikke en eneste ting du ikke får til, snuppa!:-*)

👉 Hun er utrolig spontan, finner hun ut at noe høres gøy ut en eller annen plass blir hun så gira at hun setter seg i bilen og kjører dit, om det så hadde vært til andre siden av jorda så hadde hun lett kjørt dit. (Digger det!)

👉 Hun elsker å bli kost på ryggen til hun sovner.

👉 Hun foretrekker vorspiel i bil (Les; Helst hele kvelden😅👏)

👉 Hun kan virke som ei stille og forsiktig jente, men hell no!

👉 Hun kan irritere på deg en stein når du først setter i gang, det går i ett.

👉 Hun har ca 1243 tanker og idéer i hodet på en gang og alt skulle helst skjedd igår!

👉 Hun er vimsete og låser seg ute av sitt eget hus x antall ganger i løpet av kort tid.

👉 Hun eeelsker alt som er glitter og bling og for ikke å glemme ROSA!

Til slutt vil jeg bare si at jeg er utrolig glad i deg og setter uendelig stor pris på deg snuppa!❤



Ida <3

👉 I Jea's verden skulle helst aaalt vært rosa!

👉 Finnes ikke vondt i henne, god tvers igjennom ❤

👉 Hun hater å snakke i telefonen, lurer du på noe så helst send en snap!

👉 Hun er alltid forsen. Tror aldri vi har hatt en avtale, uten at hun er minst 15min forsen.

👉 Skal du ha Jea på besøk, må du skru opp gradene på varmepumpa til minst 25, helst fyre i ovnen itilegg.

👉 Hun er alltid god å snakke med, hun er ei som ser lyset i tunnellen uansett hvor mørk den er.

👉 Hun tror hun har den fineste sangstemmen ever på fylla 😂😘


Jeg og Ida skiller faktisk 8 år(!) Men det føles virkelig ikke slik, denne jenta her er bare helt fantastisk, som en lille søster fra en annen familien, og en av de beste venninnene man kan få. Tenk at jeg har kjent denne jenta i 3, 4 år nå, den gang du var bitteliten, haha! Jeg har alltid sett på deg som om vi var like gamle ;*

Siden Ida først nevner sangstemmen min skulle jeg nesten redigert en film med alle snappene fra denne kvelden der vi synger, haha. Det er SÅ ille! Jeg har virkelig den verste stemmen noensinne. Og, med tanke på bilde nr 1 av meg, var det flaks de neste bildene er skurrete med filter. Denne "Shakerdronninga" klarte nemlig å helle nedpå 16 stk på en god time, dere kan jo tenke dere hvordan jeg ble da jeg gikk for å få tak i mer drikke... Nei, for en kveld, men gøy var det!

Jeg er så glad fortiden, og det er fordi jeg har disse herlige skapningene i livet mitt! Jeg aner virkelig ikke hva jeg har gjort for å ha så mange gode venner <3 Dere er gull verd hele gjengen!




Jea fakta fra vennene, del 1.

Jeg sendte en melding rundt til vennene mine igår, om de kunne beskrive noen typisk meg ting, og like etter tikket melding etter melding inn, ikke værst på en lørdagskveld. Snille gode vennene mine, iloveyou! So, here we go...

Mamma <3

👉 Hun er veldig ansvars bevist og klarer å ordne det meste selv.

👉 Hun har alltid en plan på hva som skal gjøres i løpet av en dag, kødder noen med det blir hun gal.

👉 Hun stresser med alt hun skulle fått gjort, for det er alltid noe og må alltid ha noe å gjøre.

👉 Hun trener som en gal, men blir aldri helt fornøyd med seg selv, noe jeg hører titt og stadig.

👉 Hun må alltid ha det ryddig, men det gjør ingenting om skapene mine er proppa og ting faller ut av dem dersom de blir åpnet. (Det er fordi du har for mye rot mamma:-*)

👉 Hun er helt gal etter musikk og godt anlegg i bil.

👉 Alltid sagt hun skal ha rosa bil, og når hun først fikk en så var den så lav at den kunne måkes snø med.


Jeg angrer faktisk veldig på at jeg solgte denne skatten... </3

Tina <3

👉 Hun kunne fint klart seg med kun et rom med varmekabler å der kunne hun bodd fordi hun elsker varme.

👉 Hun går aldri på fylla uten shakerene sine, humøret blir ikke særlig bra om hun må drikke noe annet fordi de er tomme både i Kvinesdal og Flekkefjord.

👉 Hun er avhengig av alle slags protein sjokolader, hun prøver å gjemme de selv men vet jo alltid hvor de er!

👉 Hun er veldig sta, har hun gått inn for noe så skal det gjennomføres.

👉 Hun virker som den mest sjenerte personen i verden når hun er med ukjente personer men får du bli kjent med hun er hun en jente som snakker og snakker!

👉 De beste pausene Jea kan få, er definitivt en matpause i et solarium.

Caroline <3

👉 Hun er alltid sent ute.

👉 Hun er alltid blid og fornøyd.

👉 Hun liker fart og spenning.

👉 Hun hører somregel alltid på musikk, til og med sovemusikk.

👉 Hun har alltid en løsning på alt, uansett.


Jeg har jo mistet alle bildene etter alle dataene mine som jeg har klart å mistet i bakken (ups). Så jeg fikk funnet frem et fra Pie sine bilder da Caroline var sjåfør for søsknene Egeland <3

Onkel Georg <3

👉 Hun har superkrefter, det er derfor hun er så sterk som hun er👊😎

👉 Hun sier alltid at hun går eller kommer om 5 minutt, når hun mener 15.


 

Henrik <3

👉 Hun er en solstråle 24-7.

👉 Hun er god som gull og kan prates med om alt.

👉 Hun er en god mamma nr 2.

👉 Hun er veldig glad i shaker og saiko idiot på fylla. (Eey! haha)

Ikke alle rakk å svare før denne utolmodige jenta måtte publisere dette, dermed kommer det en del to i løpet av de neste dagene B-)

Nå står nattevakt 4/6 for tur, før 2 netter fri og 5 nye igjen! Adios <3




Jea'fakta om meg selv;

👉 Jeg er verdens mest naive person og tror alltid det beste om alle mennesker, helt til det motsatte er bevist, men da er jeg så naiv igjen og tenker at alle gjør feil og ignorerer helt sannheten. Jeg har det veldig vanskelig for å tro at noen faktisk vil andre vondt, eller lyver med vilje. 

 


 

👉 Jeg kan ofte bli helt rød i ansiktet uten at jeg blir flau, men da jeg først står der å kjenne ansiktet koke blir jeg jo drit flau! Haha hvorfor skjer dette? På ungdomsskolen kunne de bare si "tomaten", så ble ansiktet mitt brennende rødt i sekundet, noe det enda kan...

 


 

👉 Jeg er veldig lang i både høyde, fingre, ben og i det hele tatt alt! Drømmen hadde vært å vært 1,50 høy, korte fingre og hatt 35 i sko str. Jeg bruker til vanlig 38, men det hender i noen sko at de blir for trange, men jeg blå nekter å ha større, dermed har jeg ofte trange sko som gjør at jeg verker benene av meg, er det mulig😂

 


 

👉 Om jeg først får en idè på noe jeg vil gjøre, så må det skje ASAP, helst igår. 

 


 

👉 Drømmen min har alltid vært en rosa bil, fine felger og et rått anlegg i! Og vet dere, drømmer er til for å bli virkelighet, bare vent å se <3

 


 

Når jeg først er i gang med litt Jea fakta har jeg også fått vennene mine til å skrive ned noen punkter, innlegget kommer senere 😎

Ha en fin Søndag så lenge💛




Ta en sjanse.

Jeg har alltid vært ei skikkelig forholdsjente, og når jeg først har funnet en person som jeg har falt for så går jeg all in. Jeg er ikke den typen som gir opp et forhold for bagateller eller er noe fan av dårlig stemning - Ærlighet og tillit er det viktigste. Det blir jo hva man selv gjør det til. Uansett, jeg startet dette året som singel og den tiden for meg selv har jeg virkelig trengt. Jeg antar at jeg egentlig bare har vært redd for å være alene, redd for å ikke føle noe for noen igjen og ikke minst gi et annet menneske "makten" til å kunne påvirke meg så mye på godt og vondt, men det er ingen grunn til å holde fast på et forhold som ikke er noe lengre, og iallefall ingen grunn til å ikke la seg selv bli lykkelig igjen i en "senere tid". 

Jeg er et skikkelig vanemenneske og hater nye ting. De fleste synes denne forelska fasen og alt det der er så sykt spennende og koselig mens jeg har vært livredd. Om ting er skikkelig bra trekker jeg meg mer unna, kun for redselen. Hvorfor i alle dager har jeg egentlig gjort det? Av og til kunne jeg ønske jeg bare kunne ta meg en chill'pill, gi faen i å overtenke alt så frem og tilbake i tid og heller bare være tilstede i nuet - Enten går det bra, ellers går det over, men dersom man aldri tar sjansen finner man jo aldri ut av noe, da vil jeg jo heller angre på noe jeg gjorde, enn noe jeg aldri turte.

Dere vet den greia når dere blir betatt av en eller annen, men er usikker på om personen føler det samme? Kanskje er det du som tror han ikke vil ha deg, mens personen tenker det du som ikke vil ha han. Hvorfor skal det egentlig være så vanskelig å bare si ting som det er, ta en sjanse og satse litt her i livet? Det er kun deg selv som vet hva du tenker og føler, dermed er det opp til deg selv hva du gjør med det, hva så om det ikke er likegyldig? Da har du iallefall tatt forsøket, fremfor håp, hint og overtenking. Det er så typisk oss jenter å tenke at gutten skal ta det steget, men hvor vanskelig er det egentlig å sende en melding, da har man iallefall gitt det et forsøk.




Jeg orker ikke dette livet.

Det finnes kun en gang i året der jeg drikker 3 - 4 dager i strekk og det er når jeg drar på gatebil i rudskogen. Jeg er den typen som blir så ekstreeemt dårlig etter at jeg har vært ute, det kan fort ta meg opp til fem dager før jeg fungerer noenlunde normalt igjen, uansett hvor mye / lite jeg har drukket og hvor lenge jeg har holdt det gående. Eller dårlig er jeg jo ikke, bare helt tom for energi i kroppen.

Vi kjørte bortover på torsdagen og siden vi ikke dro før i fem tiden og var fremme like før midnatt var planen å vente med drikkingen til dagen etter, trodde vi. Jeg følte meg som en skikkelig festbrems som gikk rundt der edru, sliten og trøtt etter en lang tur at vi fant ut vi skulle ta ett par shaker, som ble til at vi henter ett par til, og ett par til, og ett par til - 2 ble til 4, til plutselig 10 som ble til enda flere, og der var det gjort. Men, det var så verdt det. Jeg tror ikke jeg var i seng før nærmere 5, før jeg våknet lys våken igjen halv 7 og da klokken slo 8 hadde jeg alt stått opp og begynt å drikke igjen.


Sura på dag 3, haha.


I det siste har jeg havnet inn i en slags boble der jeg for det meste er helt trøtt, og mangel på både motivasjon og energi. Det er flere dager, egentlig uker siden sist jeg trente. For meg som er vant til å dra ut en gang i måneden ca, til å plutselig ha vært ute oftere og spesielt etter denne langhelgen i rudskogen med tre dagers fyll så er jeg helt ødelagt i kroppen. Det at jeg gikk hjem fra den turen og rett på nattevakt etterfulgt av dagvakt, for å så ha en full jobb uke ellers har tappet meg helt. Jeg hater å ikke få trent skikkelig eller fått gjort noe fornuftig ut av dagene, men jeg innser at jeg må begynne på nytt, prioritere søvn fremfor ting som trening så jeg får sovet skikkelig ut og er klar for å gripe fatt igjen. Deretter starter treningen, et sunnere kosthold (igjen), for herregud så mye matlyst jeg har hatt i det siste! Også skal jeg være edru leeeenge nå! Lenge! Merk mine ord. Heldigvis jobber jeg for det meste de fleste helgene fremover. Å jobbe helg er faktisk noe jeg liker veldig godt. Jeg får jo med meg ting via my story så jeg føler ikke jeg går glipp av noe særlig. haha.

Det finnes faktisk ikke noe bedre enn de helgene som tilbringes hjemme med E, familien eller venninnene på besøk. Jeg vil heller brukene helgene jeg har fri på til sene kvelder i godt selskap og bare chille max enn å løpe i dusjen, shave kroppen, føne håret, kaste alt av klær utover gulvet før jeg prøver 140 plagg for å så finne ett antrekk mens jeg sminker meg som et malingspann og kaster shakerne i veska for å så dra ut.

Nei ass, mitt mål er å ta igjen mye tapt søvn og starte treningen igjen, lage mye sunn og god mat og ta livet helt med ro B-) Jeh tenker kjør!




Meningen bak;

For en ukes tid siden var jeg hos Svenni i Lyngdal for en aldri så liten tatoveringstime. Dette har vært en tatovering jeg har tenkt på i flere måneder uten å ha fått gjort noe mer med det, før jeg plutselig fikk et kick at nå, NÅ skal jeg ta den tatoveringen, og det skal jo selvfølgelig helst skje nå også. Til tross for at Svenni hadde ferie fikk jeg meg en time like etter at jeg tok kontakt, heldig der!



Det ble to fugler over brystet. Planen var egentlig å ha navnet til pappa under den ene, og navnet til broren min under den andre, men jeg droppet det. Tror det hadde blitt litt "for mye". Jeg vet jo selv hva de står for og hva de betyr for meg.

Tatoveringen tok 1,5 time ca og kostet 1600, hos Svenni i Lyngdal. Det er han som har tatt de fleste mine - Simply the best!




Lenge leve dobbelmoralen.

Er det noe som irriterer meg grenseløst så er det den evige dobbelmoralen. Greit nok, jeg tror vi alle sier imot oss selv til tider, går på en smell og gjør noe feil - Det er tross alt slik vi (dessverre) lærer. Forskjellen her er å kunne innse at man gjør noe feil, kunne gjort noe annerledes OG kunne innrømme det og stå for det. Man skulle trodd det fantes mennesker som aaaldri gjør noe som helst galt, og hvordan er det i det hele tatt mulig? Altså hva så om du gjør en feil, sånn egentlig. Det skjer, livet går videre. Jeg skjønner ikke at noe skal gidde å bruke så mye energi og tid på å bry seg om alle andre enn seg selv.

Dette gjelder spesielt når det kommer til å rakke ned på andre og legge seg opp i ALT hva andre gjør galt, for å så snakke seg selv så høyt opp i skyene om hvor fint alt er, ting de aldri hadde gjort, men når det er sagt så er det faktisk helt motsatt. Du som snakker om at alle må være snille med hverandre, er du som samme som sitter å rakker ned på andre. Hvor snill er du da?



Jeg er forøyeblikket på tur til kongeparken med hele familien. Hærlig å slutte tidlig idag😄

Dere må ha en fin dag💛




Singellivet, drømmemann, girlcrush ++

Hva fyller du i leppene dine?

Jeg har lenge brukt juvederm som jeg har vært kjempe fornøyd med, mens jeg har testet ut både restylane og denne gangen teosyal RHA 2.

Skal du ta flere tatoveringer, isåfall hva?

Ja, jeg har planer om en del. Først skal jeg få gjort ferdig armen min så den blir en fulldekket sleeve, det samme vil jeg ha på det ene benet, tror jeg.

Har du noen i kikkerten?

Ja, nei, ja.. Jeg er så singel som jeg kan bli og er ikke den typen som er avhengi av å ha noen der bare for at det skal være noen, da er jeg heller alene, så nå skal jeg leve i et skikkelig sølebat frem til den dagen jeg engang blir forelsket igjen. Jeg har jo mange guttevenner, men jeg har aldri vært den jenta som har venner med fordeler.

Hva er det beste med å være singel?

At min lykke ikke ligger i hendene på noen andre og at jeg ikke blir såret. Jeg trenger heller ikke stresse med at noen venter på meg eller forventer noe av meg. Jeg behandler meg selv bra og har uendelig med tid til familie og venner, trening og jobb. Nå vil jeg bli det "gamle" meg, og bli den beste versjonen av meg selv for meg selv.


Ovenfor har dere meg. Jeg har ofte fått hørt at jeg aldri sender selfie osv, You're god damn right

Hva ser du etter i en drømmemann?

Det kjenner jeg når jeg ser han. Jeg trengte egentlig en kjøretur, men får nøye meg med jakka ;p

Har du en "type" jente du faller for?

Haha JA! Jeg får ti ganger oftere et girl crush enn det jeg gjør meg gutter. Jeg liker å se det positive i alle og er skikkelig for girlpower, og la oss alle bare være venner. Vi jenter burde heller stå sammen fremfor å hate på hverandre.

Hvem ringer du til når du er sint / lei deg?

Anette, Marta eller mamma.

Hvem er den siste personen som gjorde noe spesielt for deg?

Anette, det gjør hun egentlig hver dag også. Beste bestien min som passe på at jeg har det bra. Ikke rart jeg har det bedre enn på evigheter.

Hva gjør deg glad?

Å se mine nærmeste glade og at de har det bra. Ellers skal det ikke mer til enn en kjøretur før denne frøkna er i topp humør.

Hva gjør deg lei deg?

Nåtidens levemåte, jeg skjønner meg ikke på mennesker i 2017. Neida (joda). jeg blir lei meg når de rundt meg ikke har det bra.

Har du noensinne vært i en ambulanse? 
Ja, da jeg krasjet i det eneste treet på hele øyesletta, til tross for jeg holdt fartsgrena og brukte belte ;)) 

Er det viktig å feire bursdager? 
Ja det synes jeg, kanskje for de siste årene mine har vært driiitt :)

Føler deg ung eller gammel for alderen? 
Ung! Jeg ser på meg selv som en 18 åring selv om jeg faktisk blir 25. Alder er skremmende men heldigvis bare ett tall. 




Gamle sanger > Gamle minner.

God morgen! Av en eller annen grunn er jeg skikkelig glad og i fredagsmodus idag, heldigvis er det bare en dag unna før frihelgen står for tur. Iih! Apropos glad, det er helt utrolig hvor mye musikken styrer humøret, om jeg setter på noe "trist shit" blir jeg skikkelig deppa, mens om jeg bare dropper det der å heller finner fram noen sommerhits, listepop eller whatever så blir jeg drit gira! Favoritt listen min på spotify fortiden er gamle sanger, gamle minner. Herregud så fine minner det vekker. 

 
 

Disse tre sangene gikk på repeat i sommeren 2012/2013. Jeg hadde nettopp blitt singel etter et forhold på neste fire år, som "hjemmeværende husmor". Plutselig hadde jeg litt fritid, tid til å leve litt, finne på ting og bli kjent med nye mennesker, ikke minst bare være meg. Jeg husker jeg var helt bekymringsfri og hadde ikke noe annen "partner" å tenke på. Det var en tid der jeg var helt alene og ingenting kunne såre meg. Isdronning versjonen av meg selv, den savner jeg gitt! 

 

Og disse da, altså jeg irriterer meg grønt over at lemonade ikke finnes på spotify. Den er så fin! De beste sommerne har uten tvil vært 2012 og 2015, men jeg satser på at 2017 klarer og toppe de begge ;)) Jeg har brukt så altfor lang tid på å irritere meg over ting som går galt, mennesker som fucker opp for seg selv og i det hele tatt. Nok er nok, en gang for alle. Man vet aldri hva som venter rundt neste avsnitt om ikke man går videre, for når et kapittel lukkes, åpnes ett nytt, og jeg er veldig, veldig klar for akkurat det.

Nei, nå må jeg få sovet litt etter nattevakten, og drar med meg disse fine, gode tankene inn i drømmeland. Dere får ha en nydelig dag ;*




That boy is hot enough to melt Hell.

"Sooner or later you get tired of fighting for the person who choose to hurt you". Overskriften er egentlig bare fra Cinderella man av Eminem som jeg hørte mye på i den tiden som innlegget ble skrevet eller iallefall påbegynt på, for det er en tid tilbake siden.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg har brukt 2 år på å tviholde fast på en person som vinglet frem og tilbake hele tiden, på en evig repeat... Om man bryr seg så mye som man sier, hvor vanskelig er det da å vise det? Finne på noe, være der eller i det minste sende en melding, mens da, lå jeg plutselig ved siden av en person som bare var en "venn", uten noe fortid, minner, noe. Og bare det, føltes så trygt og godt at jeg kunne blitt der for alltid. Hvorfor velge å kaste bort så mye tid av livet på å være trist og kjedelig når man faktisk kan ha det så bra, lett som bare det? Ikke alt her i livet trenger å bli tatt så seriøst og så jævlig høytidelig. Jeg må snart slutte å være så pingle på nye ting - Shit happens, move on.


 

Jeg ble helt blind på alle de gode personene som dukket opp på veien, som la rose på bilen min eller hjemme på døra, som tittet innom jobb med energi drikke til meg, som hjalp meg med det jeg trengte hjelp til eller som bare stilte opp når jeg trengte en venn. Slike mennesker er så gull verd og burde virkelig bli tatt vare på, for det finnes så ufattelig få av de, og det er jo virkelig slike mennesker man er heldige å ha i livet sitt. Nei, ikke faen om jeg skal kaste bort slike gode mennesker som finnes, til fordel for å bli forlatt 140 ganger.


Now you know.




Jomfrudom, drømmemann, fremtidsplaner +

PRIVAT;

Når mistet du jomfrudommen din?

Når jeg var 16 år gammel. De fleste venninnene mine var tidlig ute mens jeg var den som ventet på "den rette" som det så fint heter. Jeg stresset ikke noe med det og forhastet meg ikke, jeg kjente rett og slett på selv når jeg var "klar", da hadde jeg også vært sammen med min daværende kjæreste i ett år og slik er jeg fremdeles. Jeg ser ikke helt greia med sex i så veldig ung alder, jeg føler ikke at barn er barn lengre, heller ikke det med å ligge rundt, men det er jo opp til hver enkelt, det er jo noe av det mest naturlige så man kjenner sine egne behov.

Hva ser du etter i en mann, og hva tiltrekkes du av utsendemessig? 

Utsendemessig så skal det ikke mer til en noe kule skatesko, stor hettegenser eller stram tskjorte, caps bak frem så fanges oppmerksomheten min, haha. Men herregud, det skal så mye mer enn et utsende, det er jo bare en liten bonus for personlighet har alt å si. Han skal være snill, ærlig og trofast.

Drømmemannen er vell en blanding av utsende til onkl P og personligheten til drake;)))

Hva er fremtidsplanene dine?

Min nr 1 er å gi sønnen min en best mulig barndom med gode verdier og minner, det er egentlig min eneste "hovedplan". Jeg har ingen langsiktige mål, kun slike ting som at jeg skal fikse opp i huset, snarest mulig og slike "småting".


 

Studie og jobb?

Jeg gikk første året på helse og sosial og andre året på helsefag før jeg gikk ut i to år som helsefagarbeider lærling. Jeg fikk meget bestått og er utdannet helsefagarbeider i 2014. Nå jobber jeg på Cubus og nattevakt på tre forskjellige steder. Men kun en av de tre er "fast". 

Hvilken type musikk hører du på?

Dette kan være alt ifra Tix til onkl P. Det går for det meste i listepop egentlig, så lenge det ikke er noe skikkelig hard rock eller country. 

Hvordan oppdaget du at du var bipolar, tips til andre som sliter med det samme?

Bipolar er vell egentlig en litt skjult og ukjent sykdom, og den kan være helt ulik fra person til person. Det kommer også an på om du er type 1 eller 2, og i hvor høy grad. Selv er dette en diagnose som er i familien, og kan være arvelig. Det jeg merket mest oss meg selv er at jeg kan være litt "høy", ha mye planer, veldig glad og giret på livet, til og plutselig bli helt "tom". Før jeg visste hva årsaken kom ifra var det veldig frustrerende å være drit glad til drit lei meg og omvendt, mens nå har jeg funnet min balanse og har det veldig fint. Jeg utnytter når jeg er "høy" og har mye energi, mens jeg prøver og holde meg midt i mellom, dersom jeg blir "lav" så tenker jeg at det er bare slik, dermed prøver jeg å bare godta det og gjøre det beste ut av det. Det er jo helt ok å ta en dag der man slapper av og bare kjenner litt på hvordan man har det.

Jeg fant ut av diagnosen med å gå til legen, der jeg fikk henvisning til DPS lister for utredning. Der har vi samtaler, spørsmål og skjemaer som vi går igjennom.

Diverse;

Hva slags type vippeextentions og lengde har du?
Jeg har en blanding av volum og vanlige vipper, er litt usikker på lengde, men rundt 12.

Hvor og hva fyller du i leppene dine?

Jeg gikk lenge til Tove på Klinikk Ree, hun er bare HELT fantastisk(!) Der tok jeg juvederm. Jeg hadde en pause på 1,5 år før jeg fylte igjen sist og da var det her i Kvinesdal hos Linettshudpleie, utført av Kari. Vi brukte da kanyle med restylane, utrolig fornøyd og kan virkelig gå varm for de begge. Disse damene er 100% trygge. Dersom man skal fikse på noe slikt så anbefaler jeg virkelig å finne noen som er dyktige.



Hvilken årsmodell er du?
Jeg er født i 1992 og blir faktisk 25 i år! Jeg henger jo fortsatt igjen i 19 års alderen. Man er ikke voksen før man er barnslig, eller? Jeg trives iallefall og vil helst ikke bikke over 25.

Hvor høy er du?
1.71, og jeg hater det! Skulle ønske jeg var lav. 

Hvordan er den naturlige hårfargen din?
Den er faktisk helt hvit! Hvorfor i alle dager begynte jeg å farge håret allerede i sjette klasse? Altså hallo... Nå fortiden er den en 3er i brun, men ser / er helt svart. Jeg har faktisk holdt meg mørk i 10 måneder uten å gjort noe drastisk! Imponert over meg selv, for jeg klarer ikke lengre å telle på mine egne fingre på hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å bleike det blondt igjen. Stay strong eller no.



Hva er yndlingsfargen din?
Rosaaa såklart <3

Hva gjør deg glad?
Ååh denne lista er egentlig lang, men glade, snille, ærlige mennesker, venner og familie, lille E, sol og sommer, bil og anlegg, mestringsfølelse, fremtidsplaner, jobb, trening og sunn mat, musikk ++.

Hva gjør deg trist?

Å bli løyet for eller på noe som helst måte gått bak ryggen.

Bloggen;

Kommer du til å starte med videoblogg? 
Ja, det skal jeg faktisk! Jeg er så lite teknisk av meg at det er helt flaut, men jeg har noen planer på gang og mye å lære, så plutselig.

Kan du lage en sminke video?

Ja! Jeg har allerede avtalt med ei venninne at hun skal sminke meg på denne, hehe! Jeg er jo elendig selv, den typen som gjør det "fort og gale", så kanskje jeg kan få bruk for video selv når jeg sminker meg.

Sliter du ofte med å finne ut hva du skal blogge om?
Ja det er veldig opp og ned. Livet mitt er et veldig A4 liv med alt det "vanlige" og utrolig lite som skjer, da er det ikke alltid at hodet er helt kreativt, så kom gjerne med ideer :-)

 




Ærlighet, time out, eller'no.

Tipp hvem som lå å dro seg i sengen frem til klokken nesten var elleve idag? Joda, det var jeg det. Planen var egentlig å trene, vaske huset og ordne en del ting før jeg skulle på kveldsvakt, men jeg får prøve på nytt før jobb igjen imorgen tidlig. Etter en uke i Rhodos har jeg så altfor mye å ta igjen her hjemme, og når man da jobber hver eneste dag kjenner jeg at det blir vanskelig å finne tid og motivasjon til tider. Jeg har iallefall fått laget meg en skikkelig to do list, så får vi se. Jeg hadde fri igår så jeg fikk utnyttet dagen maks sammen med familien, kvalitetstid med dem er så gull verd <3

Selv om jeg hater å måtte innrømme det for andre, men også inkludert meg selv så har de siste to ukene vært skikkelig dritt. Jeg vet egentlig ikke helt hva det er som egentlig plager meg mest, kanskje det bare er en god blanding av alt som har skjedd. Jeg føler ikke helt jeg har vært til stede i meg selv, fra å være den glade, aktive og energiske personen, til å bli helt tafatt, sur og lei. Jeg har orket så lite og aller helst bare ville vært alene, selv om jeg ikke vil være alene heller, om dere skjønner? Kanskje alene, men ikke ensom..

Mye i det private har vært veldig tøft dette året og jeg har ikke alltid følt meg så bra. Jeg får gjort det jeg skal av jobb og hverdagslige ting, men følelsene jeg har gående inni meg har vært veldig vonde. Mennesker, de kan være slemme de. Det verste jeg noen gang har gjort er å synke ned på samme nivå, om ikke enda mer. Man kan ikke styre hvordan andre skal være eller oppføre seg, og ikke alle vil deg godt - men man kan styre hvordan man reagerer på det. Jeg tror dersom man er så redd for å miste en person, kan man fort miste seg selv, noe jeg føler jeg har gjort. Slike ting har alltid vært så lett dersom man har vært personen på "utsiden", og ser andre gå igjennom det, men når man først står i det selv så skjønner man hvor galt det faktisk kan gå. 

Det eneste som har fristet mest i det siste har vært søvn, jeg som hater å holde meg i ro å ikke få noe ut av dagene. Det gjør jo hele saken bare verre en det egentlig er. Kanskje man bare trenger en liten time out av og til for å kjenne på ting og ta styringen over sin egen lykke tilbake. Man må av og til nå bunnen for å finne styrken til å komme seg opp igjen, antar jeg. Det er til tider lang vei ifra ord til handling, men akkurat det å kutte ut det som drar deg ned, eller påfører deg noe negativt i livet uansett om det handler om jobb, venner, familie eller whatever, så er ens egen lykke mer verd en å bruke tid på å ha det dritt.



Peace and love <3




Når forholdet tar slutt.

Vi har alle vært der, regner jeg med. Hvordan vi reagerer og hva vi føler er forskjellig og varierer veldig. Jeg har selv vært der hvor jeg er helt ferdig, null følelser og veldig klar for å gå videre, jeg har vært der hvor jeg har vært helt knust og ikke sett noe mening videre i livet uten å vite hvordan i alle dager jeg skal komme meg videre, og jeg har også vært der hvor man later som at man gir helt faen og har det super bra, spiller på en glede som ikke er der og er helt Yolo. Drar ofte ut, snapper og gjør alt for å få eksen oppmerksomhet. Siste nevnte er jeg heldigvis ferdig med, forhåpentligvis var det bare en "alderfase", for det gjør jo ingenting annet enn å gjøre vondt verre, og fallet høyere enn det ellers hadde trengt å vært. Altså det er jo ingen som plutselig vil ha tilbake en person som blir helt "crazy" og bare dummer seg. 

Ikke alle forhold er fine, og heller ikke alle brudd. Jeg skal jo ærlig innrømme at det føles helt for jævlig når personen du er håpløst forelsket i som du ser foran deg hele livet ditt sammen med, plutselig ikke føler det samme lengre. Det er så vanskelig men man må bare kjempe seg videre, ta tiden til hjelp og komme seg over det. Selv om det virker helt uvirkelig og langt unna, så blir det bedre tilslutt - alltid.

De gangene jeg har vært helt knust i noe som føles i en uendelig kjærlighetssorg så må jeg virkelig gå inn i meg selv og tenke på alt jeg har opplevd her i livet, og kommet meg videre med. I mitt tilfelle da, så har jeg mistet både pappa og broren min i ung alder, av selvmord, men jeg har lært meg å leve videre med det, så hvorfor i alle dager skal jeg la en person som ikke føler det samme, ta knekken på meg for at mine følelser er enveis kjørt? Det betyr jo bare at den "rette" er der ute et annet sted, der alt vil gå begge veier.

Dette med kjærlighet har blitt så mye "spill" der man skal gjøre den andre sjalu, ta igjen på ting, ignorere hverandre. Hvorfor kan man ikke bare være ærlige, om du ville hatt din eks tilbake - si det. Om ikke - gå videre, ikke lek rundt med andres følelser. 

Ta tiden til å fokuser på deg selv, gjør deg selv bedre. Bli flink til å være alene uten å være avhengig av noen andre.  Av og til må man bare godta at ting går galt, og noe vil kanskje alltid sitte igjen i oss, men livet går likevel videre, heldigvis <3




Booket tatoveringstime på Rhodos!

Da vi lå på stranden å solte oss på søndagen kom vi inn på å prate om tatoveringer. Plutselig ble vi alle giret på å ta en ny og bestemte oss for å sjekke ut utvalget her nede. Vi er jo selvfølgelig veldig skeptiske til å ta her nede, men stedet vi havnet opp med ser ut til å være veldig bra, både stedet og menneskene som jobbet der. Vi bestemte oss for hva og hvor, før vi satte opp time til oss alle tre. 

Tatoveringen jeg skal ta er en jeg har tenkt på i rundt to år nå, så det var kanskje på tide? Jeg gleder meg så til å se hvordan det endelige resultatet blir, men! Jeg må ærlig si jeg gruer meg til de timene med smerter. Føler jeg bare blir mer og mer pingle med årene og tåler mindre med tiden. Heldigvis er det verd det!




Imorgen er dagen hvor vi har time, jeg skal vise dere resultatet så fort jeg er ferdig. Ønsk meg lykke til🙏




Dette gjør meg glad;

Gode samtaler > Dere vet de menneskene dere bare klikker helt sammen med, som man kan snakke om ting som gir mening og betyr noe, fremfor været eller slike overfladiske ting. Åh, slike samtaler er gull.

Bilder > Jeg kan bla gjennom bildene på mobilen, dataen og i album flere ganger til dagen for å mimre tilbake til minnene bak. Det er noe jeg har gjort siden jeg var liten, det er da jeg skjønner hvor mye bra jeg har opplevd og hvor bra mennesker jeg har hatt og fremdeles har i livet mitt.

Familie og venner > Jeg føler meg veldig heldig som har en så stor og god familie rundt meg der alle står sammen og er tilstede for hverandre, det samme med vennene mine.

Trening > Jeg merker fort på meg selv om jeg ikke har trent en dag, humøret mitt blir automatisk trukket ned, det samme med energien. De beste dagene er uten tvil de som starter med en god treningsøkt som gir overskudd til resten av dagen, jeg føler meg så mye bedre om jeg vet jeg har brukt kroppen til noe fornuftig.

Sol og varme > Humøret, hverdagen og alt blir automatisk bra, så lenge solen skinner og himmelen er blå. Iih, jeg skal virkelig nyte dagene i Rhodos!

Roadtrip > Det er vell ingen hemmelighet at jeg eeelsker kjøreturer, enten det er alene med god musikk på eller sammen med noen andre. Jeg trenger ikke noe roser eller fancy date for å bli imponert, bare en kjøretur takk! haha, jeg er ikke så kravstor si.




Grensen til utroskap?

Greit nok at vi lever i 2017, og ikke 1917, men jeg skjønner ikke helt greia med dagens syn på "kjærlighet", eller kjærlighet hva er det jeg sakker om, for jeg aner ikke lengre hva man skal kalle det. Hvor er egentlig hele kjærligheten blitt av? Det virker nesten som det er blitt en slags ny trend, for jeg blir virkelig ikke overasket lengre når jeg hører om noen som har vært utro eller på noen som helst måte gått bak ryggen på kjæresten sin. Fokuset på sex tar jo helt av, på en måte jeg synes er feil. Man skal være tidligst ute, helst med flest også, og dersom man i tillegg kan fucke opp i noen forhold? Jo da er det driiit kult. Nei selvfølgelig skal jeg ikke ta alle under en kam, men jeg regner med at de fleste skjønner hvor jeg vil?

Det å ha et forhold nå til dags er virkelig godt gjort, og en stor klapp til alle som klarer det. Virkelig! Før i tiden fantes ikke facebook, snapchat, tinder og all mulig slags datingsider. Altså, hvor ofte får man ikke hørt at noen er utro eller går bak ryggen på sin partner på noen måter? Akkurat hvor grensen til utroskap går er også veldig forskjellig fra person til person, noen mener det er utroskap i det partneren går bak ryggen og prater med andre, skjuler ting på telefonen mens andre mener man ikke er utro med mindre man har sex. Selv synes jeg om man har noe å skjule for kjæresten sin, der man prater med andre, sletter meldingene for å "gjemme" dette, og fortsetter, så er det totalt galt. Et forhold skal jo være "åpent" for vedkommende i mellom, bygget på tillit og ærlighet. En liten hvit løgn om "ingenting", kan likevel ødelegge så mye. Hvorfor ha behov for å "flørte" med andre enten i det man er ute på fylla eller melder noen, når man er sammen med noen? Nei, man er jo ikke utro da, men det er nesten like ille spør du meg.




Jeg var nesten sikker på at jeg skulle bli voldtatt.

God morgen sunshines! Håper alt står bra til med dere? Selv har jeg det veldig fint på tur med jentene, og Rhodos behandler oss bra! Hotellet her er så fint og menneskene er så hyggelige! Vi fikk en gratis massasje kupong vi kunne bruke, men jeg må ærlig si jeg var litt skeptisk.

Massasje som er så godt og bra for kroppen har blitt en ting jeg holder meg unna, både hjemme og ellers på ferie. For noen år tilbake slet jeg veldig med kroppen og hadde en del låsninger og knuter. Smerten dette påførte var helt sinnsykt vondt, og videre strålte det opp i både tenner og øre, noe som gjorde det enda verre. Jeg pleide å gå fast til en dyktig plass vi har her i Kvinesdal og har kun bra erfaring derfra, behandlingen er både behagelig og god.

Etter en tur til tyrkia i 2013 endre dette seg til noe av det ekleste jeg har vært med på. Det værste med denne episoden var at det var meg som følte skam over dette og nesten ikke turte å fortelle det til en sjel.

Jeg var på ferie sammen med venninna mi som skulle sette på extentions, hva jeg skulle bedrive tiden med imens ante jeg ikke. Tilfeldigvis stod det en eller annen massasjefyr der som kom med et tilbud om massasje. Siden jeg slet med plager og smerter tenkte jeg det kunne være lurt, til tross for at jeg er veldig skeptisk til fremmende, spesielt menn. I det vi gikk bortover, nedover og bak til noe som kunne minne en hule eller forlatt kjeller fikk jeg allerede da en følelse som sa meg at dette ikke var lurt.

Jeg ble med inn i et mørkt rom, for vinduene var dekket til og døren ble låst. Det var en irriterende musikk i bakgrunnen som ga uttrykk for en feil "stemning". Jeg kledde av meg til bikini og la meg til rette. Det startet med at han ville jeg skulle ta av meg bikinitoppen, men utifra hele stemningen rundt var det noe som gjorde det hele ubehagelig, i og med at jeg lå på ryggen da, og bikinien ikke var i veien for noe, annet enn at den dekket til brystene mine. Jeg husker ikke helt hvordan, men tilslutt følte jeg meg som en dum drittunge som var vanskelig, dermed tok jeg av toppen. Men, det var ikke godt nok, bikinitrusa måtte også av. Jeg tenkte litt frem og tilbake om dette er normalt, og hvorfor i alle dager at den måtte av? Heldigvis stod jeg fast på mitt at der gikk grensen, og den skulle være på.

Denne mannen ble faktisk veldig sint, og måtte tydelig roe seg ned før han fortsatte. Jeg lå nå på rygg, mens han startet nederst på benene. Måten han tok på meg var sensuell og ekkel, ikke noe som lignet eller kjentes ut som en massasje. Han beveget seg oppover og oppover, helt til han tutcha like under bikinitrusa.  Jeg var sikker på at nå kom jeg til å bli voldtatt nede i det ekle hullet av et "massasje studio". Jeg reiste meg opp og fikk heldigvis kommet meg ut derfra, men opplevelsen kunne jeg helst vært foruten.

Heldigvis var massasjen vi fikk igår helt fantastisk! Jeg hadde virkelig glemt hvor godt det er og hva det gjør for kroppen. Jeg er tilvanlig veldig stiv og anstrengt så det er ingen tvil i at jeg trenger det.



Planen for idag er å "jobbe" litt mer med brunfargen, teste ut casino poolen og på trafikklys fest!

Dere må ha en fin dag videre så lenge💛




Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits