Jea fakta fra vennene, del 2.

Det er ingen tvil i at vennene mine kjenner meg godt, for de vet alle mine sterke sider, svakheter og uvaner. Nå vet jeg iallefall hva jeg skal gjøre om jeg er i dårlig humør en dag, for dette har virkelig gjort dagen min, jeg har ledd høyt for meg selv som en liten drittunge i det jeg har lest igjennom hva de har skrevet. For noen herlige mennesker jeg har i livet mitt <3

Marta <3

👉 Hun kan se ut som ei skikkelig "høy på seg selv jente, ei typisk bitch" men så er hun så langt ifra det! God som gull tvers igjennom.

👉 Hun komme til å se ut som en rosin når hun blir gammel etter så MYE sol som hun tar.

👉 Hun er ei skikkelig ikke one night stand jente. Heller ute etter et lykkelig og laaangt forhold fremfor ei natt med en gutt.

👉 Hun er alltid sent ute, til jobb, fest, eller whatever 😂

👉 Hun er treningsnarkoman!

👉 Når man er ute å drikker med deg, så slår det aldri feil at etter en liten stund så forsvinne Jea uanfansett!

👉 Hun kan faktisk ingenting når det komme til sminke! Har aldri i mitt liv sett noen gjøre så mye rart når de sminker seg men alikevell ende opp perf når de er ferdige 🙈😍

👉 Hun er den beste venninna enn noen gang kan finne.

👉 Hun elske russesanger! Forever fjortiss.

👉 Hun elsker biler med anlegg og kan virkelig ikke ha en bil uden bra lyd og bass. Og e rett og slett villig til å betale i bøtte og spann for å få det!

Camilla <3

👉 Hun er en humørspreder og har et hjerte av gull.

👉 Hun er Pepsi max avhengig (og selvfølgelig avhengig av sunne kjeks og sjokolader, ofte innom helsekostbutikker / bestiller lager så hun har sikret seg)

👉 Hun er sta som et esel og gir seg ikke før hun har nådd et mål hun har satt seg. Et eksempel; Hun ble gravid da hun var 16, fullførte videregående med en liten baby som 17 og fikk toppkarakterer (Jeg er så utrolig stolt av deg, det er ikke en eneste ting du ikke får til, snuppa!:-*)

👉 Hun er utrolig spontan, finner hun ut at noe høres gøy ut en eller annen plass blir hun så gira at hun setter seg i bilen og kjører dit, om det så hadde vært til andre siden av jorda så hadde hun lett kjørt dit. (Digger det!)

👉 Hun elsker å bli kost på ryggen til hun sovner.

👉 Hun foretrekker vorspiel i bil (Les; Helst hele kvelden😅👏)

👉 Hun kan virke som ei stille og forsiktig jente, men hell no!

👉 Hun kan irritere på deg en stein når du først setter i gang, det går i ett.

👉 Hun har ca 1243 tanker og idéer i hodet på en gang og alt skulle helst skjedd igår!

👉 Hun er vimsete og låser seg ute av sitt eget hus x antall ganger i løpet av kort tid.

👉 Hun eeelsker alt som er glitter og bling og for ikke å glemme ROSA!

Til slutt vil jeg bare si at jeg er utrolig glad i deg og setter uendelig stor pris på deg snuppa!❤



Ida <3

👉 I Jea's verden skulle helst aaalt vært rosa!

👉 Finnes ikke vondt i henne, god tvers igjennom ❤

👉 Hun hater å snakke i telefonen, lurer du på noe så helst send en snap!

👉 Hun er alltid forsen. Tror aldri vi har hatt en avtale, uten at hun er minst 15min forsen.

👉 Skal du ha Jea på besøk, må du skru opp gradene på varmepumpa til minst 25, helst fyre i ovnen itilegg.

👉 Hun er alltid god å snakke med, hun er ei som ser lyset i tunnellen uansett hvor mørk den er.

👉 Hun tror hun har den fineste sangstemmen ever på fylla 😂😘


Jeg og Ida skiller faktisk 8 år(!) Men det føles virkelig ikke slik, denne jenta her er bare helt fantastisk, som en lille søster fra en annen familien, og en av de beste venninnene man kan få. Tenk at jeg har kjent denne jenta i 3, 4 år nå, den gang du var bitteliten, haha! Jeg har alltid sett på deg som om vi var like gamle ;*

Siden Ida først nevner sangstemmen min skulle jeg nesten redigert en film med alle snappene fra denne kvelden der vi synger, haha. Det er SÅ ille! Jeg har virkelig den verste stemmen noensinne. Og, med tanke på bilde nr 1 av meg, var det flaks de neste bildene er skurrete med filter. Denne "Shakerdronninga" klarte nemlig å helle nedpå 16 stk på en god time, dere kan jo tenke dere hvordan jeg ble da jeg gikk for å få tak i mer drikke... Nei, for en kveld, men gøy var det!

Jeg er så glad fortiden, og det er fordi jeg har disse herlige skapningene i livet mitt! Jeg aner virkelig ikke hva jeg har gjort for å ha så mange gode venner <3 Dere er gull verd hele gjengen!




Jea fakta fra vennene, del 1.

Jeg sendte en melding rundt til vennene mine igår, om de kunne beskrive noen typisk meg ting, og like etter tikket melding etter melding inn, ikke værst på en lørdagskveld. Snille gode vennene mine, iloveyou! So, here we go...

Mamma <3

👉 Hun er veldig ansvars bevist og klarer å ordne det meste selv.

👉 Hun har alltid en plan på hva som skal gjøres i løpet av en dag, kødder noen med det blir hun gal.

👉 Hun stresser med alt hun skulle fått gjort, for det er alltid noe og må alltid ha noe å gjøre.

👉 Hun trener som en gal, men blir aldri helt fornøyd med seg selv, noe jeg hører titt og stadig.

👉 Hun må alltid ha det ryddig, men det gjør ingenting om skapene mine er proppa og ting faller ut av dem dersom de blir åpnet. (Det er fordi du har for mye rot mamma:-*)

👉 Hun er helt gal etter musikk og godt anlegg i bil.

👉 Alltid sagt hun skal ha rosa bil, og når hun først fikk en så var den så lav at den kunne måkes snø med.


Jeg angrer faktisk veldig på at jeg solgte denne skatten... </3

Tina <3

👉 Hun kunne fint klart seg med kun et rom med varmekabler å der kunne hun bodd fordi hun elsker varme.

👉 Hun går aldri på fylla uten shakerene sine, humøret blir ikke særlig bra om hun må drikke noe annet fordi de er tomme både i Kvinesdal og Flekkefjord.

👉 Hun er avhengig av alle slags protein sjokolader, hun prøver å gjemme de selv men vet jo alltid hvor de er!

👉 Hun er veldig sta, har hun gått inn for noe så skal det gjennomføres.

👉 Hun virker som den mest sjenerte personen i verden når hun er med ukjente personer men får du bli kjent med hun er hun en jente som snakker og snakker!

👉 De beste pausene Jea kan få, er definitivt en matpause i et solarium.

Caroline <3

👉 Hun er alltid sent ute.

👉 Hun er alltid blid og fornøyd.

👉 Hun liker fart og spenning.

👉 Hun hører somregel alltid på musikk, til og med sovemusikk.

👉 Hun har alltid en løsning på alt, uansett.


Jeg har jo mistet alle bildene etter alle dataene mine som jeg har klart å mistet i bakken (ups). Så jeg fikk funnet frem et fra Pie sine bilder da Caroline var sjåfør for søsknene Egeland <3

Onkel Georg <3

👉 Hun har superkrefter, det er derfor hun er så sterk som hun er👊😎

👉 Hun sier alltid at hun går eller kommer om 5 minutt, når hun mener 15.


 

Henrik <3

👉 Hun er en solstråle 24-7.

👉 Hun er god som gull og kan prates med om alt.

👉 Hun er en god mamma nr 2.

👉 Hun er veldig glad i shaker og saiko idiot på fylla. (Eey! haha)

Ikke alle rakk å svare før denne utolmodige jenta måtte publisere dette, dermed kommer det en del to i løpet av de neste dagene B-)

Nå står nattevakt 4/6 for tur, før 2 netter fri og 5 nye igjen! Adios <3




Jea'fakta om meg selv;

👉 Jeg er verdens mest naive person og tror alltid det beste om alle mennesker, helt til det motsatte er bevist, men da er jeg så naiv igjen og tenker at alle gjør feil og ignorerer helt sannheten. Jeg har det veldig vanskelig for å tro at noen faktisk vil andre vondt, eller lyver med vilje. 

 


 

👉 Jeg kan ofte bli helt rød i ansiktet uten at jeg blir flau, men da jeg først står der å kjenne ansiktet koke blir jeg jo drit flau! Haha hvorfor skjer dette? På ungdomsskolen kunne de bare si "tomaten", så ble ansiktet mitt brennende rødt i sekundet, noe det enda kan...

 


 

👉 Jeg er veldig lang i både høyde, fingre, ben og i det hele tatt alt! Drømmen hadde vært å vært 1,50 høy, korte fingre og hatt 35 i sko str. Jeg bruker til vanlig 38, men det hender i noen sko at de blir for trange, men jeg blå nekter å ha større, dermed har jeg ofte trange sko som gjør at jeg verker benene av meg, er det mulig😂

 


 

👉 Om jeg først får en idè på noe jeg vil gjøre, så må det skje ASAP, helst igår. 

 


 

👉 Drømmen min har alltid vært en rosa bil, fine felger og et rått anlegg i! Og vet dere, drømmer er til for å bli virkelighet, bare vent å se <3

 


 

Når jeg først er i gang med litt Jea fakta har jeg også fått vennene mine til å skrive ned noen punkter, innlegget kommer senere 😎

Ha en fin Søndag så lenge💛




Ta en sjanse.

Jeg har alltid vært ei skikkelig forholdsjente, og når jeg først har funnet en person som jeg har falt for så går jeg all in. Jeg er ikke den typen som gir opp et forhold for bagateller eller er noe fan av dårlig stemning - Ærlighet og tillit er det viktigste. Det blir jo hva man selv gjør det til. Uansett, jeg startet dette året som singel og den tiden for meg selv har jeg virkelig trengt. Jeg antar at jeg egentlig bare har vært redd for å være alene, redd for å ikke føle noe for noen igjen og ikke minst gi et annet menneske "makten" til å kunne påvirke meg så mye på godt og vondt, men det er ingen grunn til å holde fast på et forhold som ikke er noe lengre, og iallefall ingen grunn til å ikke la seg selv bli lykkelig igjen i en "senere tid". 

Jeg er et skikkelig vanemenneske og hater nye ting. De fleste synes denne forelska fasen og alt det der er så sykt spennende og koselig mens jeg har vært livredd. Om ting er skikkelig bra trekker jeg meg mer unna, kun for redselen. Hvorfor i alle dager har jeg egentlig gjort det? Av og til kunne jeg ønske jeg bare kunne ta meg en chill'pill, gi faen i å overtenke alt så frem og tilbake i tid og heller bare være tilstede i nuet - Enten går det bra, ellers går det over, men dersom man aldri tar sjansen finner man jo aldri ut av noe, da vil jeg jo heller angre på noe jeg gjorde, enn noe jeg aldri turte.

Dere vet den greia når dere blir betatt av en eller annen, men er usikker på om personen føler det samme? Kanskje er det du som tror han ikke vil ha deg, mens personen tenker det du som ikke vil ha han. Hvorfor skal det egentlig være så vanskelig å bare si ting som det er, ta en sjanse og satse litt her i livet? Det er kun deg selv som vet hva du tenker og føler, dermed er det opp til deg selv hva du gjør med det, hva så om det ikke er likegyldig? Da har du iallefall tatt forsøket, fremfor håp, hint og overtenking. Det er så typisk oss jenter å tenke at gutten skal ta det steget, men hvor vanskelig er det egentlig å sende en melding, da har man iallefall gitt det et forsøk.




Jeg orker ikke dette livet.

Det finnes kun en gang i året der jeg drikker 3 - 4 dager i strekk og det er når jeg drar på gatebil i rudskogen. Jeg er den typen som blir så ekstreeemt dårlig etter at jeg har vært ute, det kan fort ta meg opp til fem dager før jeg fungerer noenlunde normalt igjen, uansett hvor mye / lite jeg har drukket og hvor lenge jeg har holdt det gående. Eller dårlig er jeg jo ikke, bare helt tom for energi i kroppen.

Vi kjørte bortover på torsdagen og siden vi ikke dro før i fem tiden og var fremme like før midnatt var planen å vente med drikkingen til dagen etter, trodde vi. Jeg følte meg som en skikkelig festbrems som gikk rundt der edru, sliten og trøtt etter en lang tur at vi fant ut vi skulle ta ett par shaker, som ble til at vi henter ett par til, og ett par til, og ett par til - 2 ble til 4, til plutselig 10 som ble til enda flere, og der var det gjort. Men, det var så verdt det. Jeg tror ikke jeg var i seng før nærmere 5, før jeg våknet lys våken igjen halv 7 og da klokken slo 8 hadde jeg alt stått opp og begynt å drikke igjen.


Sura på dag 3, haha.


I det siste har jeg havnet inn i en slags boble der jeg for det meste er helt trøtt, og mangel på både motivasjon og energi. Det er flere dager, egentlig uker siden sist jeg trente. For meg som er vant til å dra ut en gang i måneden ca, til å plutselig ha vært ute oftere og spesielt etter denne langhelgen i rudskogen med tre dagers fyll så er jeg helt ødelagt i kroppen. Det at jeg gikk hjem fra den turen og rett på nattevakt etterfulgt av dagvakt, for å så ha en full jobb uke ellers har tappet meg helt. Jeg hater å ikke få trent skikkelig eller fått gjort noe fornuftig ut av dagene, men jeg innser at jeg må begynne på nytt, prioritere søvn fremfor ting som trening så jeg får sovet skikkelig ut og er klar for å gripe fatt igjen. Deretter starter treningen, et sunnere kosthold (igjen), for herregud så mye matlyst jeg har hatt i det siste! Også skal jeg være edru leeeenge nå! Lenge! Merk mine ord. Heldigvis jobber jeg for det meste de fleste helgene fremover. Å jobbe helg er faktisk noe jeg liker veldig godt. Jeg får jo med meg ting via my story så jeg føler ikke jeg går glipp av noe særlig. haha.

Det finnes faktisk ikke noe bedre enn de helgene som tilbringes hjemme med E, familien eller venninnene på besøk. Jeg vil heller brukene helgene jeg har fri på til sene kvelder i godt selskap og bare chille max enn å løpe i dusjen, shave kroppen, føne håret, kaste alt av klær utover gulvet før jeg prøver 140 plagg for å så finne ett antrekk mens jeg sminker meg som et malingspann og kaster shakerne i veska for å så dra ut.

Nei ass, mitt mål er å ta igjen mye tapt søvn og starte treningen igjen, lage mye sunn og god mat og ta livet helt med ro B-) Jeh tenker kjør!




Meningen bak;

For en ukes tid siden var jeg hos Svenni i Lyngdal for en aldri så liten tatoveringstime. Dette har vært en tatovering jeg har tenkt på i flere måneder uten å ha fått gjort noe mer med det, før jeg plutselig fikk et kick at nå, NÅ skal jeg ta den tatoveringen, og det skal jo selvfølgelig helst skje nå også. Til tross for at Svenni hadde ferie fikk jeg meg en time like etter at jeg tok kontakt, heldig der!



Det ble to fugler over brystet. Planen var egentlig å ha navnet til pappa under den ene, og navnet til broren min under den andre, men jeg droppet det. Tror det hadde blitt litt "for mye". Jeg vet jo selv hva de står for og hva de betyr for meg.

Tatoveringen tok 1,5 time ca og kostet 1600, hos Svenni i Lyngdal. Det er han som har tatt de fleste mine - Simply the best!




Lenge leve dobbelmoralen.

Er det noe som irriterer meg grenseløst så er det den evige dobbelmoralen. Greit nok, jeg tror vi alle sier imot oss selv til tider, går på en smell og gjør noe feil - Det er tross alt slik vi (dessverre) lærer. Forskjellen her er å kunne innse at man gjør noe feil, kunne gjort noe annerledes OG kunne innrømme det og stå for det. Man skulle trodd det fantes mennesker som aaaldri gjør noe som helst galt, og hvordan er det i det hele tatt mulig? Altså hva så om du gjør en feil, sånn egentlig. Det skjer, livet går videre. Jeg skjønner ikke at noe skal gidde å bruke så mye energi og tid på å bry seg om alle andre enn seg selv.

Dette gjelder spesielt når det kommer til å rakke ned på andre og legge seg opp i ALT hva andre gjør galt, for å så snakke seg selv så høyt opp i skyene om hvor fint alt er, ting de aldri hadde gjort, men når det er sagt så er det faktisk helt motsatt. Du som snakker om at alle må være snille med hverandre, er du som samme som sitter å rakker ned på andre. Hvor snill er du da?



Jeg er forøyeblikket på tur til kongeparken med hele familien. Hærlig å slutte tidlig idag😄

Dere må ha en fin dag💛




Singellivet, drømmemann, girlcrush ++

Hva fyller du i leppene dine?

Jeg har lenge brukt juvederm som jeg har vært kjempe fornøyd med, mens jeg har testet ut både restylane og denne gangen teosyal RHA 2.

Skal du ta flere tatoveringer, isåfall hva?

Ja, jeg har planer om en del. Først skal jeg få gjort ferdig armen min så den blir en fulldekket sleeve, det samme vil jeg ha på det ene benet, tror jeg.

Har du noen i kikkerten?

Ja, nei, ja.. Jeg er så singel som jeg kan bli og er ikke den typen som er avhengi av å ha noen der bare for at det skal være noen, da er jeg heller alene, så nå skal jeg leve i et skikkelig sølebat frem til den dagen jeg engang blir forelsket igjen. Jeg har jo mange guttevenner, men jeg har aldri vært den jenta som har venner med fordeler.

Hva er det beste med å være singel?

At min lykke ikke ligger i hendene på noen andre og at jeg ikke blir såret. Jeg trenger heller ikke stresse med at noen venter på meg eller forventer noe av meg. Jeg behandler meg selv bra og har uendelig med tid til familie og venner, trening og jobb. Nå vil jeg bli det "gamle" meg, og bli den beste versjonen av meg selv for meg selv.


Ovenfor har dere meg. Jeg har ofte fått hørt at jeg aldri sender selfie osv, You're god damn right

Hva ser du etter i en drømmemann?

Det kjenner jeg når jeg ser han. Jeg trengte egentlig en kjøretur, men får nøye meg med jakka ;p

Har du en "type" jente du faller for?

Haha JA! Jeg får ti ganger oftere et girl crush enn det jeg gjør meg gutter. Jeg liker å se det positive i alle og er skikkelig for girlpower, og la oss alle bare være venner. Vi jenter burde heller stå sammen fremfor å hate på hverandre.

Hvem ringer du til når du er sint / lei deg?

Anette, Marta eller mamma.

Hvem er den siste personen som gjorde noe spesielt for deg?

Anette, det gjør hun egentlig hver dag også. Beste bestien min som passe på at jeg har det bra. Ikke rart jeg har det bedre enn på evigheter.

Hva gjør deg glad?

Å se mine nærmeste glade og at de har det bra. Ellers skal det ikke mer til enn en kjøretur før denne frøkna er i topp humør.

Hva gjør deg lei deg?

Nåtidens levemåte, jeg skjønner meg ikke på mennesker i 2017. Neida (joda). jeg blir lei meg når de rundt meg ikke har det bra.

Har du noensinne vært i en ambulanse? 
Ja, da jeg krasjet i det eneste treet på hele øyesletta, til tross for jeg holdt fartsgrena og brukte belte ;)) 

Er det viktig å feire bursdager? 
Ja det synes jeg, kanskje for de siste årene mine har vært driiitt :)

Føler deg ung eller gammel for alderen? 
Ung! Jeg ser på meg selv som en 18 åring selv om jeg faktisk blir 25. Alder er skremmende men heldigvis bare ett tall. 




Gamle sanger > Gamle minner.

God morgen! Av en eller annen grunn er jeg skikkelig glad og i fredagsmodus idag, heldigvis er det bare en dag unna før frihelgen står for tur. Iih! Apropos glad, det er helt utrolig hvor mye musikken styrer humøret, om jeg setter på noe "trist shit" blir jeg skikkelig deppa, mens om jeg bare dropper det der å heller finner fram noen sommerhits, listepop eller whatever så blir jeg drit gira! Favoritt listen min på spotify fortiden er gamle sanger, gamle minner. Herregud så fine minner det vekker. 

 
 

Disse tre sangene gikk på repeat i sommeren 2012/2013. Jeg hadde nettopp blitt singel etter et forhold på neste fire år, som "hjemmeværende husmor". Plutselig hadde jeg litt fritid, tid til å leve litt, finne på ting og bli kjent med nye mennesker, ikke minst bare være meg. Jeg husker jeg var helt bekymringsfri og hadde ikke noe annen "partner" å tenke på. Det var en tid der jeg var helt alene og ingenting kunne såre meg. Isdronning versjonen av meg selv, den savner jeg gitt! 

 

Og disse da, altså jeg irriterer meg grønt over at lemonade ikke finnes på spotify. Den er så fin! De beste sommerne har uten tvil vært 2012 og 2015, men jeg satser på at 2017 klarer og toppe de begge ;)) Jeg har brukt så altfor lang tid på å irritere meg over ting som går galt, mennesker som fucker opp for seg selv og i det hele tatt. Nok er nok, en gang for alle. Man vet aldri hva som venter rundt neste avsnitt om ikke man går videre, for når et kapittel lukkes, åpnes ett nytt, og jeg er veldig, veldig klar for akkurat det.

Nei, nå må jeg få sovet litt etter nattevakten, og drar med meg disse fine, gode tankene inn i drømmeland. Dere får ha en nydelig dag ;*




That boy is hot enough to melt Hell.

"Sooner or later you get tired of fighting for the person who choose to hurt you". Overskriften er egentlig bare fra Cinderella man av Eminem som jeg hørte mye på i den tiden som innlegget ble skrevet eller iallefall påbegynt på, for det er en tid tilbake siden.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg har brukt 2 år på å tviholde fast på en person som vinglet frem og tilbake hele tiden, på en evig repeat... Om man bryr seg så mye som man sier, hvor vanskelig er det da å vise det? Finne på noe, være der eller i det minste sende en melding, mens da, lå jeg plutselig ved siden av en person som bare var en "venn", uten noe fortid, minner, noe. Og bare det, føltes så trygt og godt at jeg kunne blitt der for alltid. Hvorfor velge å kaste bort så mye tid av livet på å være trist og kjedelig når man faktisk kan ha det så bra, lett som bare det? Ikke alt her i livet trenger å bli tatt så seriøst og så jævlig høytidelig. Jeg må snart slutte å være så pingle på nye ting - Shit happens, move on.


 

Jeg ble helt blind på alle de gode personene som dukket opp på veien, som la rose på bilen min eller hjemme på døra, som tittet innom jobb med energi drikke til meg, som hjalp meg med det jeg trengte hjelp til eller som bare stilte opp når jeg trengte en venn. Slike mennesker er så gull verd og burde virkelig bli tatt vare på, for det finnes så ufattelig få av de, og det er jo virkelig slike mennesker man er heldige å ha i livet sitt. Nei, ikke faen om jeg skal kaste bort slike gode mennesker som finnes, til fordel for å bli forlatt 140 ganger.


Now you know.




Jomfrudom, drømmemann, fremtidsplaner +

PRIVAT;

Når mistet du jomfrudommen din?

Når jeg var 16 år gammel. De fleste venninnene mine var tidlig ute mens jeg var den som ventet på "den rette" som det så fint heter. Jeg stresset ikke noe med det og forhastet meg ikke, jeg kjente rett og slett på selv når jeg var "klar", da hadde jeg også vært sammen med min daværende kjæreste i ett år og slik er jeg fremdeles. Jeg ser ikke helt greia med sex i så veldig ung alder, jeg føler ikke at barn er barn lengre, heller ikke det med å ligge rundt, men det er jo opp til hver enkelt, det er jo noe av det mest naturlige så man kjenner sine egne behov.

Hva ser du etter i en mann, og hva tiltrekkes du av utsendemessig? 

Utsendemessig så skal det ikke mer til en noe kule skatesko, stor hettegenser eller stram tskjorte, caps bak frem så fanges oppmerksomheten min, haha. Men herregud, det skal så mye mer enn et utsende, det er jo bare en liten bonus for personlighet har alt å si. Han skal være snill, ærlig og trofast.

Drømmemannen er vell en blanding av utsende til onkl P og personligheten til drake;)))

Hva er fremtidsplanene dine?

Min nr 1 er å gi sønnen min en best mulig barndom med gode verdier og minner, det er egentlig min eneste "hovedplan". Jeg har ingen langsiktige mål, kun slike ting som at jeg skal fikse opp i huset, snarest mulig og slike "småting".


 

Studie og jobb?

Jeg gikk første året på helse og sosial og andre året på helsefag før jeg gikk ut i to år som helsefagarbeider lærling. Jeg fikk meget bestått og er utdannet helsefagarbeider i 2014. Nå jobber jeg på Cubus og nattevakt på tre forskjellige steder. Men kun en av de tre er "fast". 

Hvilken type musikk hører du på?

Dette kan være alt ifra Tix til onkl P. Det går for det meste i listepop egentlig, så lenge det ikke er noe skikkelig hard rock eller country. 

Hvordan oppdaget du at du var bipolar, tips til andre som sliter med det samme?

Bipolar er vell egentlig en litt skjult og ukjent sykdom, og den kan være helt ulik fra person til person. Det kommer også an på om du er type 1 eller 2, og i hvor høy grad. Selv er dette en diagnose som er i familien, og kan være arvelig. Det jeg merket mest oss meg selv er at jeg kan være litt "høy", ha mye planer, veldig glad og giret på livet, til og plutselig bli helt "tom". Før jeg visste hva årsaken kom ifra var det veldig frustrerende å være drit glad til drit lei meg og omvendt, mens nå har jeg funnet min balanse og har det veldig fint. Jeg utnytter når jeg er "høy" og har mye energi, mens jeg prøver og holde meg midt i mellom, dersom jeg blir "lav" så tenker jeg at det er bare slik, dermed prøver jeg å bare godta det og gjøre det beste ut av det. Det er jo helt ok å ta en dag der man slapper av og bare kjenner litt på hvordan man har det.

Jeg fant ut av diagnosen med å gå til legen, der jeg fikk henvisning til DPS lister for utredning. Der har vi samtaler, spørsmål og skjemaer som vi går igjennom.

Diverse;

Hva slags type vippeextentions og lengde har du?
Jeg har en blanding av volum og vanlige vipper, er litt usikker på lengde, men rundt 12.

Hvor og hva fyller du i leppene dine?

Jeg gikk lenge til Tove på Klinikk Ree, hun er bare HELT fantastisk(!) Der tok jeg juvederm. Jeg hadde en pause på 1,5 år før jeg fylte igjen sist og da var det her i Kvinesdal hos Linettshudpleie, utført av Kari. Vi brukte da kanyle med restylane, utrolig fornøyd og kan virkelig gå varm for de begge. Disse damene er 100% trygge. Dersom man skal fikse på noe slikt så anbefaler jeg virkelig å finne noen som er dyktige.



Hvilken årsmodell er du?
Jeg er født i 1992 og blir faktisk 25 i år! Jeg henger jo fortsatt igjen i 19 års alderen. Man er ikke voksen før man er barnslig, eller? Jeg trives iallefall og vil helst ikke bikke over 25.

Hvor høy er du?
1.71, og jeg hater det! Skulle ønske jeg var lav. 

Hvordan er den naturlige hårfargen din?
Den er faktisk helt hvit! Hvorfor i alle dager begynte jeg å farge håret allerede i sjette klasse? Altså hallo... Nå fortiden er den en 3er i brun, men ser / er helt svart. Jeg har faktisk holdt meg mørk i 10 måneder uten å gjort noe drastisk! Imponert over meg selv, for jeg klarer ikke lengre å telle på mine egne fingre på hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å bleike det blondt igjen. Stay strong eller no.



Hva er yndlingsfargen din?
Rosaaa såklart <3

Hva gjør deg glad?
Ååh denne lista er egentlig lang, men glade, snille, ærlige mennesker, venner og familie, lille E, sol og sommer, bil og anlegg, mestringsfølelse, fremtidsplaner, jobb, trening og sunn mat, musikk ++.

Hva gjør deg trist?

Å bli løyet for eller på noe som helst måte gått bak ryggen.

Bloggen;

Kommer du til å starte med videoblogg? 
Ja, det skal jeg faktisk! Jeg er så lite teknisk av meg at det er helt flaut, men jeg har noen planer på gang og mye å lære, så plutselig.

Kan du lage en sminke video?

Ja! Jeg har allerede avtalt med ei venninne at hun skal sminke meg på denne, hehe! Jeg er jo elendig selv, den typen som gjør det "fort og gale", så kanskje jeg kan få bruk for video selv når jeg sminker meg.

Sliter du ofte med å finne ut hva du skal blogge om?
Ja det er veldig opp og ned. Livet mitt er et veldig A4 liv med alt det "vanlige" og utrolig lite som skjer, da er det ikke alltid at hodet er helt kreativt, så kom gjerne med ideer :-)

 




Ærlighet, time out, eller'no.

Tipp hvem som lå å dro seg i sengen frem til klokken nesten var elleve idag? Joda, det var jeg det. Planen var egentlig å trene, vaske huset og ordne en del ting før jeg skulle på kveldsvakt, men jeg får prøve på nytt før jobb igjen imorgen tidlig. Etter en uke i Rhodos har jeg så altfor mye å ta igjen her hjemme, og når man da jobber hver eneste dag kjenner jeg at det blir vanskelig å finne tid og motivasjon til tider. Jeg har iallefall fått laget meg en skikkelig to do list, så får vi se. Jeg hadde fri igår så jeg fikk utnyttet dagen maks sammen med familien, kvalitetstid med dem er så gull verd <3

Selv om jeg hater å måtte innrømme det for andre, men også inkludert meg selv så har de siste to ukene vært skikkelig dritt. Jeg vet egentlig ikke helt hva det er som egentlig plager meg mest, kanskje det bare er en god blanding av alt som har skjedd. Jeg føler ikke helt jeg har vært til stede i meg selv, fra å være den glade, aktive og energiske personen, til å bli helt tafatt, sur og lei. Jeg har orket så lite og aller helst bare ville vært alene, selv om jeg ikke vil være alene heller, om dere skjønner? Kanskje alene, men ikke ensom..

Mye i det private har vært veldig tøft dette året og jeg har ikke alltid følt meg så bra. Jeg får gjort det jeg skal av jobb og hverdagslige ting, men følelsene jeg har gående inni meg har vært veldig vonde. Mennesker, de kan være slemme de. Det verste jeg noen gang har gjort er å synke ned på samme nivå, om ikke enda mer. Man kan ikke styre hvordan andre skal være eller oppføre seg, og ikke alle vil deg godt - men man kan styre hvordan man reagerer på det. Jeg tror dersom man er så redd for å miste en person, kan man fort miste seg selv, noe jeg føler jeg har gjort. Slike ting har alltid vært så lett dersom man har vært personen på "utsiden", og ser andre gå igjennom det, men når man først står i det selv så skjønner man hvor galt det faktisk kan gå. 

Det eneste som har fristet mest i det siste har vært søvn, jeg som hater å holde meg i ro å ikke få noe ut av dagene. Det gjør jo hele saken bare verre en det egentlig er. Kanskje man bare trenger en liten time out av og til for å kjenne på ting og ta styringen over sin egen lykke tilbake. Man må av og til nå bunnen for å finne styrken til å komme seg opp igjen, antar jeg. Det er til tider lang vei ifra ord til handling, men akkurat det å kutte ut det som drar deg ned, eller påfører deg noe negativt i livet uansett om det handler om jobb, venner, familie eller whatever, så er ens egen lykke mer verd en å bruke tid på å ha det dritt.



Peace and love <3




Når forholdet tar slutt.

Vi har alle vært der, regner jeg med. Hvordan vi reagerer og hva vi føler er forskjellig og varierer veldig. Jeg har selv vært der hvor jeg er helt ferdig, null følelser og veldig klar for å gå videre, jeg har vært der hvor jeg har vært helt knust og ikke sett noe mening videre i livet uten å vite hvordan i alle dager jeg skal komme meg videre, og jeg har også vært der hvor man later som at man gir helt faen og har det super bra, spiller på en glede som ikke er der og er helt Yolo. Drar ofte ut, snapper og gjør alt for å få eksen oppmerksomhet. Siste nevnte er jeg heldigvis ferdig med, forhåpentligvis var det bare en "alderfase", for det gjør jo ingenting annet enn å gjøre vondt verre, og fallet høyere enn det ellers hadde trengt å vært. Altså det er jo ingen som plutselig vil ha tilbake en person som blir helt "crazy" og bare dummer seg. 

Ikke alle forhold er fine, og heller ikke alle brudd. Jeg skal jo ærlig innrømme at det føles helt for jævlig når personen du er håpløst forelsket i som du ser foran deg hele livet ditt sammen med, plutselig ikke føler det samme lengre. Det er så vanskelig men man må bare kjempe seg videre, ta tiden til hjelp og komme seg over det. Selv om det virker helt uvirkelig og langt unna, så blir det bedre tilslutt - alltid.

De gangene jeg har vært helt knust i noe som føles i en uendelig kjærlighetssorg så må jeg virkelig gå inn i meg selv og tenke på alt jeg har opplevd her i livet, og kommet meg videre med. I mitt tilfelle da, så har jeg mistet både pappa og broren min i ung alder, av selvmord, men jeg har lært meg å leve videre med det, så hvorfor i alle dager skal jeg la en person som ikke føler det samme, ta knekken på meg for at mine følelser er enveis kjørt? Det betyr jo bare at den "rette" er der ute et annet sted, der alt vil gå begge veier.

Dette med kjærlighet har blitt så mye "spill" der man skal gjøre den andre sjalu, ta igjen på ting, ignorere hverandre. Hvorfor kan man ikke bare være ærlige, om du ville hatt din eks tilbake - si det. Om ikke - gå videre, ikke lek rundt med andres følelser. 

Ta tiden til å fokuser på deg selv, gjør deg selv bedre. Bli flink til å være alene uten å være avhengig av noen andre.  Av og til må man bare godta at ting går galt, og noe vil kanskje alltid sitte igjen i oss, men livet går likevel videre, heldigvis <3




Booket tatoveringstime på Rhodos!

Da vi lå på stranden å solte oss på søndagen kom vi inn på å prate om tatoveringer. Plutselig ble vi alle giret på å ta en ny og bestemte oss for å sjekke ut utvalget her nede. Vi er jo selvfølgelig veldig skeptiske til å ta her nede, men stedet vi havnet opp med ser ut til å være veldig bra, både stedet og menneskene som jobbet der. Vi bestemte oss for hva og hvor, før vi satte opp time til oss alle tre. 

Tatoveringen jeg skal ta er en jeg har tenkt på i rundt to år nå, så det var kanskje på tide? Jeg gleder meg så til å se hvordan det endelige resultatet blir, men! Jeg må ærlig si jeg gruer meg til de timene med smerter. Føler jeg bare blir mer og mer pingle med årene og tåler mindre med tiden. Heldigvis er det verd det!




Imorgen er dagen hvor vi har time, jeg skal vise dere resultatet så fort jeg er ferdig. Ønsk meg lykke til🙏




Dette gjør meg glad;

Gode samtaler > Dere vet de menneskene dere bare klikker helt sammen med, som man kan snakke om ting som gir mening og betyr noe, fremfor været eller slike overfladiske ting. Åh, slike samtaler er gull.

Bilder > Jeg kan bla gjennom bildene på mobilen, dataen og i album flere ganger til dagen for å mimre tilbake til minnene bak. Det er noe jeg har gjort siden jeg var liten, det er da jeg skjønner hvor mye bra jeg har opplevd og hvor bra mennesker jeg har hatt og fremdeles har i livet mitt.

Familie og venner > Jeg føler meg veldig heldig som har en så stor og god familie rundt meg der alle står sammen og er tilstede for hverandre, det samme med vennene mine.

Trening > Jeg merker fort på meg selv om jeg ikke har trent en dag, humøret mitt blir automatisk trukket ned, det samme med energien. De beste dagene er uten tvil de som starter med en god treningsøkt som gir overskudd til resten av dagen, jeg føler meg så mye bedre om jeg vet jeg har brukt kroppen til noe fornuftig.

Sol og varme > Humøret, hverdagen og alt blir automatisk bra, så lenge solen skinner og himmelen er blå. Iih, jeg skal virkelig nyte dagene i Rhodos!

Roadtrip > Det er vell ingen hemmelighet at jeg eeelsker kjøreturer, enten det er alene med god musikk på eller sammen med noen andre. Jeg trenger ikke noe roser eller fancy date for å bli imponert, bare en kjøretur takk! haha, jeg er ikke så kravstor si.




Grensen til utroskap?

Greit nok at vi lever i 2017, og ikke 1917, men jeg skjønner ikke helt greia med dagens syn på "kjærlighet", eller kjærlighet hva er det jeg sakker om, for jeg aner ikke lengre hva man skal kalle det. Hvor er egentlig hele kjærligheten blitt av? Det virker nesten som det er blitt en slags ny trend, for jeg blir virkelig ikke overasket lengre når jeg hører om noen som har vært utro eller på noen som helst måte gått bak ryggen på kjæresten sin. Fokuset på sex tar jo helt av, på en måte jeg synes er feil. Man skal være tidligst ute, helst med flest også, og dersom man i tillegg kan fucke opp i noen forhold? Jo da er det driiit kult. Nei selvfølgelig skal jeg ikke ta alle under en kam, men jeg regner med at de fleste skjønner hvor jeg vil?

Det å ha et forhold nå til dags er virkelig godt gjort, og en stor klapp til alle som klarer det. Virkelig! Før i tiden fantes ikke facebook, snapchat, tinder og all mulig slags datingsider. Altså, hvor ofte får man ikke hørt at noen er utro eller går bak ryggen på sin partner på noen måter? Akkurat hvor grensen til utroskap går er også veldig forskjellig fra person til person, noen mener det er utroskap i det partneren går bak ryggen og prater med andre, skjuler ting på telefonen mens andre mener man ikke er utro med mindre man har sex. Selv synes jeg om man har noe å skjule for kjæresten sin, der man prater med andre, sletter meldingene for å "gjemme" dette, og fortsetter, så er det totalt galt. Et forhold skal jo være "åpent" for vedkommende i mellom, bygget på tillit og ærlighet. En liten hvit løgn om "ingenting", kan likevel ødelegge så mye. Hvorfor ha behov for å "flørte" med andre enten i det man er ute på fylla eller melder noen, når man er sammen med noen? Nei, man er jo ikke utro da, men det er nesten like ille spør du meg.




Jeg var nesten sikker på at jeg skulle bli voldtatt.

God morgen sunshines! Håper alt står bra til med dere? Selv har jeg det veldig fint på tur med jentene, og Rhodos behandler oss bra! Hotellet her er så fint og menneskene er så hyggelige! Vi fikk en gratis massasje kupong vi kunne bruke, men jeg må ærlig si jeg var litt skeptisk.

Massasje som er så godt og bra for kroppen har blitt en ting jeg holder meg unna, både hjemme og ellers på ferie. For noen år tilbake slet jeg veldig med kroppen og hadde en del låsninger og knuter. Smerten dette påførte var helt sinnsykt vondt, og videre strålte det opp i både tenner og øre, noe som gjorde det enda verre. Jeg pleide å gå fast til en dyktig plass vi har her i Kvinesdal og har kun bra erfaring derfra, behandlingen er både behagelig og god.

Etter en tur til tyrkia i 2013 endre dette seg til noe av det ekleste jeg har vært med på. Det værste med denne episoden var at det var meg som følte skam over dette og nesten ikke turte å fortelle det til en sjel.

Jeg var på ferie sammen med venninna mi som skulle sette på extentions, hva jeg skulle bedrive tiden med imens ante jeg ikke. Tilfeldigvis stod det en eller annen massasjefyr der som kom med et tilbud om massasje. Siden jeg slet med plager og smerter tenkte jeg det kunne være lurt, til tross for at jeg er veldig skeptisk til fremmende, spesielt menn. I det vi gikk bortover, nedover og bak til noe som kunne minne en hule eller forlatt kjeller fikk jeg allerede da en følelse som sa meg at dette ikke var lurt.

Jeg ble med inn i et mørkt rom, for vinduene var dekket til og døren ble låst. Det var en irriterende musikk i bakgrunnen som ga uttrykk for en feil "stemning". Jeg kledde av meg til bikini og la meg til rette. Det startet med at han ville jeg skulle ta av meg bikinitoppen, men utifra hele stemningen rundt var det noe som gjorde det hele ubehagelig, i og med at jeg lå på ryggen da, og bikinien ikke var i veien for noe, annet enn at den dekket til brystene mine. Jeg husker ikke helt hvordan, men tilslutt følte jeg meg som en dum drittunge som var vanskelig, dermed tok jeg av toppen. Men, det var ikke godt nok, bikinitrusa måtte også av. Jeg tenkte litt frem og tilbake om dette er normalt, og hvorfor i alle dager at den måtte av? Heldigvis stod jeg fast på mitt at der gikk grensen, og den skulle være på.

Denne mannen ble faktisk veldig sint, og måtte tydelig roe seg ned før han fortsatte. Jeg lå nå på rygg, mens han startet nederst på benene. Måten han tok på meg var sensuell og ekkel, ikke noe som lignet eller kjentes ut som en massasje. Han beveget seg oppover og oppover, helt til han tutcha like under bikinitrusa.  Jeg var sikker på at nå kom jeg til å bli voldtatt nede i det ekle hullet av et "massasje studio". Jeg reiste meg opp og fikk heldigvis kommet meg ut derfra, men opplevelsen kunne jeg helst vært foruten.

Heldigvis var massasjen vi fikk igår helt fantastisk! Jeg hadde virkelig glemt hvor godt det er og hva det gjør for kroppen. Jeg er tilvanlig veldig stiv og anstrengt så det er ingen tvil i at jeg trenger det.



Planen for idag er å "jobbe" litt mer med brunfargen, teste ut casino poolen og på trafikklys fest!

Dere må ha en fin dag videre så lenge💛




På sidelinjen til seg selv.

Her sitter jeg, eller ligger i en solseng vell og merke, midt i Rhodos sammen med to venninner. Gradene på snapchat viser 24, men jeg er ganske sikker på at det er 29. Det føles som om jeg har tatt en ukes ferie fra livet, selvfølgelig for å slappe av men mest av alt og finne igjen meg selv. Jeg føler jeg har blitt kastet på sidelinjen, eller kanskje satt forann en tv der jeg ser på Jeanette, men ikke på den Jeanette jeg er, eller var. Jeg er ikke lengre den sterke jenta som står opp for meg selv, på ett eller annet punkt ble jeg dyttet i bakken, og uansett om jeg reiste meg igjen, ble jeg dyttet ned igjen. Eneste forskjellen er at disse dyttene ble hardere, og tilslutt kom jeg meg ikke opp igjen, ikke enda men snart.


Tiden er inne for en ny start, etter alt jeg har vært igjennom kan jeg teorien på dette livet, jeg trenger bare å utføre det i praksis. Noe av det lureste jeg har lært i livet er at det går videre og at minnene er noe som blir i fortiden. Det er godt å kunne savne noe, for da har det vært noe bra, men det er viktig å huske på at selv om man savner minnene, savner man nødvendigvis ikke personen bak de, for mennesker forandrer seg, d samme gjør du.



Ellers har denne dagen vært helt topp (!) Til tross for all mas om alt ifra masasje til gratise drinker og shots, kom det ett par super koselige svensker som hadde et godt og ikke minst spennende tilbud til oss. Denne uka her kommer til å bli så bra!

Håper alt står bra til med dere der hjemme også💛




Avkobling.

Til tross for at jeg har vært selvstendig fra jeg var 6 og frem til nå i en alder av 24, har jeg aldri før følt meg så liten og ensom før - som en 5 åring som trenger pappaen sin der med en trygghet om at alt vil ordne seg, for det var det alle sa, i åresvis. Det er så rart hvordan man kan føle så mye, samtidig så lite. Hvordan skal man egentlig beskrive det, sette ord på det? I det jeg skreiv de siste ordene ble jeg sittende her å tenke litt på hva jeg tenker på akkurat nå. Flere tanker surrer rundt, men ingenting av det gir noe mening. Av og til trenger jeg bare å koblet helt ut, legge bort mobilen, leve i nuet og bare være meg. Denne Rhodos turen kunne ikke passet bedre enn nå.


 

Jeg gleder meg så til en uke med sol og varme sammen med fine jenter! Jeg kommer ikke til å blogge mens jeg er på ferien, for den skal nytes til det fulle, men jeg har forhåndsskrevet et innlegg til dagen som er innstilt til de bestemte dagene, så innlegg blir det, alt ifra grensen til utroskap, når forholdet tar slutt, fasaden bak butikkselger, tatoverte øyenbryn, hva som gjør meg glad,  ++.

Håper dere får en fin uke mens jeg er borte <3




Nøkkelen er å løfte deg selv opp.

Vi vil alle møte utfordringer, motgang og sorg. Noen på kortere tid enn andre, noe kanskje litt mer enn andre, men i løpet av livets løp vil vi alle oppleve nok. Hvordan vi tar det er det som utgjør forskjellen på oss. Det er nemlig ikke alltid hvordan man har det, men hvordan man tar det. Jeg har selv opplevd vanvittig mye i løpet av mine 24 år, og det som er litt synd er at jeg selv blir dømt med en som sliter, for jeg har jo tross alt opplevd mye eller fordi at jeg har familiemedlemmer som er sånn og sånn, iallefall ifølge andre. 

Det stemmer så over hode ikke. Jeg har lært så mye av alt jeg har opplevd, og alltid kjempet meg videre. Jeg har blitt veldig bevist på at livet er en vakker ting til tross for alt, og best av alt så går det videre. Etter regnet skinner solen, etter tunnelen er det lys og ja dere skjønner? Jeg er veldig flink til å ta vare på meg selv, løfte meg opp, å finne det positive i alt. Jeg har en viljestyrke av stål, og et enormt pågangsmot. Jeg vil faktisk bli noe her i livet og har mine mål som jeg jobber mot.

Vi har vell alle de dagene der ingenting går etter planen, der alt som går galt - går galt. Der alt bare føles feil, kjipt og man er skikkelig lei, der humøret synkes til bunn og det eneste som frister mest er, ingenting? Det gjelder egentlig bare å ta kontroll over seg selv og være sin egen lykkesmed. Er du nedfor hjelper det ikke å trøstespise på is og høre på deppe musikk, eller å legge deg for å sove i en søvn som helst kunne vart i en uke. Ta på noe glad musikk, ta deg en gå eller kjøretur, vær med menneskene rundt deg, tren og gjør akkurat det som gjør DEG glad. 


 

"Det går bedre enn du tror, når du tror det går verre enn du frykter"




Noe jeg savner..

Jeg savner den tiden da kjærligheten handlet om en skikkelig forelskelse, da jeg kunne ligge timevis på rommet i kjelleren å prate i telefonen, om alt å ingenting. De gangene jeg måtte liste meg ut for å legge meg på plenen til naboen for å ikke få høre "nå må du legge på å legge deg", eller at mamma skulle få med seg hele samtalen gjennom en lytt etasje, da telefonsamtalene kunne vare hele natten kun fordi ingen av oss la på, dere vet den der, du legger på, nei du legger på, så ender det med at ingen legger på, før vi prater helt til vi bare sovner i hver vår telefon ende. Ja altså jeg savner til og med de lange klisse meldingene, de som var personlige og dype, for ikke å snakke om god morgen og god natt meldingene, eller bare de helt enkle med hva som skjer, bare for at personen tenker på deg.

Jeg savner de dagene jeg stod på badet i evigheter for å stelle meg, etter at jeg hadde prøvd halve klesskapet for å finne frem noe å gå med før jeg skulle bli hentet å tatt med på noe, alt ifra en kjøretur til en filmkveld, ikke noe mer innviklet en det. De sommerfuglene som svevde rundt i magen og bare vokste, den gode følelsen det ga av å ha noen som tenkte på deg, brydde seg om deg, og bare var der. Herregud så fin ungdomstiden egentlig er, kan jeg få dra tilbake? Likevel føler jeg mye har endret seg siden den tiden, nå til dags er det liksom "fyll og hooking" som er greia virker det som. No'good ;)




Ta vare på hverandre <3

Dette innlegget ble egentlig skrevet for flere måneder siden da jeg mistet en god venn som stod meg nær. Jeg kjente på magefølelsen da at jeg ikke ville publisere det, jeg ville ikke dra noe oppmerksomhet til bloggen etter det grusomme som skjedde, om dere skjønner hva jeg mener? Med tanke på alt som har skjedd i det siste rundt om kring, alt ifra selvmord og ulykker til terror kjenner jeg at jeg blir så skikkelig lei meg. Det er så uvirkelig at dette skjer.

Jeg er egentlig til vanlig full av tanker, men i det siste er det helt blankt, som søvn uten en drøm, alt du sitter igjen med når du våkner er mørket. Hva skjedde egentlig i den drømmen? Den følelsen får jeg av og til i hverdagen, hva skjedde egentlig? Men mest av alt, hvorfor?

Hvert eneste år går vi i gjennom forferdelige ulykker som rammer de fleste rundt oss, og hvert eneste år mister vi noen som står oss nær. Jeg kjenner jeg blir helt lam av tanken, og jeg har egentlig ikke ord for alt det grusomme som skjer. At liver skal være så urettferdig og vondt. Jeg husker tilbake på da jeg var mindre, når de voksne kunne fortelle om alle familiemedlemmer og venner de hadde mistet, mange i en så altfor ung alder, der man ble fortalt at livet er skjørt, og en dag vil jeg selv oppleve det samme, det føles så utenkelig. Man blir jo født til dette livet for leve, forhåpentligvis fullt og helt ut, til man dør av "naturlige" årsaker som gammel. Dessverre er det ikke slik i realiteten, og akkurat det gjør så jævlig vondt. Denne lille bygda har virkelig fått gjennomgå, år etter år. Det er på høy tid at det tar slutt, vi har ingen å miste.



Mitt største ønske her i livet er at alle skal ha det bra, det er noe vi alle fortjener uansett hvem vi er, selv om vi alle vet at livet ikke alltid er så rettferdig som vi skulle ha ønsket. Så derfor, sett pris på de du har i livet, vis at du bry deg og ta godt vare på dem. Vi vet aldri hva morgendagen bringer. <3




Når snillheten blir utnyttet.

"I'm not even gonna get mad anymore. I'm just going to learn to expect the lowest out of the people I thought the highest of".


Jeg vet ikke hva som sårer meg mest, det at jeg tror en person bryr seg, eller at jeg er så naiv og dum og tror det igjen og igjen. Til syvende og sist er det jo faktisk jeg som sårer meg selv, for om noen virkelig bryr seg, klarer de i det minste å sende en melding. Hvor mange ganger tilgir vi ikke noen bare fordi vi er redde for å miste personen? Er det ikke egentlig helt jævlig å tenke på at det er man selv som er "offeret" her, og likevel er den personen som skal ordne opp å gjøre det bra igjen, når det er den andre personen som faktisk har såret deg? Nei altså, alle fortjener bedre enn å bli dårlig behandlet, slike mennesker trenger man ikke i livet sitt. Det kommer en tid der man bare må innse at uansett hvor glad man er i noen, eller hvor mye de betyr så er det ikke alltid nok. Alt som suger energien ut av deg og ødelegger dagene er ikke verdt en dritt. Enkelt og greit egentlig, men likevel så jævlig vanskelig.

Aldri mist deg selv, i forsøk på å holde igjen på noen andre. Når man først har kjempet så hardt for å komme seg tilbake på bena, aldri finn på å gå tilbake på noe som en gang har sparket deg ned. Jo flere sjanser man gir en person, jo mindre respekt får de for deg, fordi det er jo "greit". Det er da man skjønner hvor sterk man egentlig er, når man tilgir noen som ikke angrer, og godtar det selv om unnskyldningen aldri kom, fordi det er faen ikke greit.

Jeg anser at det er letter å være sint, enn å vise at jeg er såret og jeg skjønner jo at jeg er veldig skuffet når jeg ikke engang orker å si noe, ikke denne gangen, nok er faen meg nok.




Glede og sorg, hånd i hånd.

Som besta skrev i en status tidligere; "Glede og sorg (savn) går hånd i hånd. Jeg er så heldig og er beriket med en helt fantastisk sønn som fyller år, mens jeg har et savn til broren min som også fyller år idag, og hadde blitt hele 20 år gammel. Jeg er evig takknemlig for at det kommer noe godt ut av denne dagen, og at den er fylt med 99% glede, latter og kos for å gi lille E en super bra feiring der det virkelig er hans dag. Ingenting gleder meg mer enn å se den "lille" gutten min lykkelig. Jeg føler meg så heldig! Dagen har virkelig vært fin fra start da vi våknet, pakket opp ett par gaver og spiste frokost før skole og jobb, hjem igjen fra skole og jobb for å feire bursdag og ha hele familien samlet med latter og lek, kaker og gaver. Det er iallefall en fornøyd gutt som la seg ikveld.

Ellers er kvelden kommet, denne alenetiden og tankene som surrer rundt. Den andre bursdagen uten broren min. Jeg husker jeg pleide å telle på alle bursdgene uten pappa, nå har jeg egentlig kommet ut av den tellingen, for de bare fortsetter, år for år, som en del av livet nå, uten. Det er helt merkelig å tenke at det "bare" er 1,5 år siden vi mistet pie, for det føles som en evighet siden, samtidig som det føles som sist uke, om det gir mening? Savnet er iallefall stort, det vil det alltid være.



Noen sår blir til arr, arr som aldri går bort, men man lærer å leve med de og akseptere det som er <3




Forhold var bedre før.

Da jeg var på jobb igår ble jeg sittende å prate samme med beboerne mens de koste seg med kaffematen. Vi kom innpå å snakke om noen personer som hadde gått ifra hverandre, da den ene sier "Det er ikke lenge forhold varer nå til dags", og vet du - Det er så skremmende sant! Jeg beundrer en hver som klarer å ha et forhold og heier på de alle. Lenge leve kjærligheten <3 Jeg synes det er så trist når et forhold tar slutt enten jeg kjenner vedkommende eller ikke. Det handler jo å holde sammen i både gode og tøffe tider, og den kjærlighetssorgen unner jeg ingen. Vi har vell alle vært der?

Det er en ting med de parene som virkelig prøver alt for å få forholdet til å gå og gir det god tid men likevel mislykkes men noe helt annet med de som bare dropper det, gidder ikke mer og heller gir opp til tross for at de har noe bra sammen. Jeg vet ikke helt hva grunnen er, om enkelte bare er redde for å "binde" seg til noe, bli såret eller om det rett og slett bare finnes for mange fristelser nå til dags? Vi har jo både tinder, hot or not, snap, facebook og hele pakka der folk fort kommer i kontakt. Det verste er jo hvordan tidene er blitt, greit nok jeg selv elsker feks tix og sangene, men noen tar disse sangtekstene litt for på ordet og lever deretter, altså hva er greia med å ha vært på flest mulig, eller å fucke opp andre's forhold?! Bare på dritt. Det stygt, skikkelig stygt. Er man singel kan man gjøre hva enn man vil, men gjør det nå med single personer om man absolutt skal ha det behovet.

Da jeg var liten synes jeg det var så koselig å høre historiene om hvordan mamma og pappa møttes, bestemor og bestefar osv. Det ligger så fine og søte historier bak, heldigvis er "historien" mellom meg og pappaen av E også slik, synes jeg selv iallefall. Jeg vil ikke være en av de som bare har møtt en random, enten ute eller via noe datingside. Jeg skulle ønske god gammeldags sjekking var noe som ble tatt vare på, og ikke gjemt bak en dum mobilskjerm. 

Arg, jeg savner de tidene da jeg ble plukket opp hjemmet etter å ha dillet rundt på badet i evigheter med skikkelig gladmusikk mens jeg skulle være med på en kjøretur eller ett eller annet for å bli kjent med personen, helt uten noe mobil tull. Jeg savner det å ha noe som kommer for å bli, og i det hele tatt :-)




Min diagnose, bipolar type 2.

For en liten stund siden nevnte jeg såvidt at jeg hadde fått diagnosen bipolar type 2, en diagnose som kanskje er fremmed for mange derfor tenkte jeg å utdype det litt mer i dette innlegget. Jeg regner med de fleste tenker på denne diagnosen som noe negativt? For min del er det tvert imot, det gjelder vell egentlig bare å finne en balanse som med alt annet her livet.



Første gang jeg selv oppdaget dette var på serien "home and away", i tillegg har onkelen min fått diagnosen for en god stund tilbake. Forskjellen på oss er at han er type 1, og jeg 2. Etterhvert under broren mins "utbrudd" på diverse ting kom jeg, samt andre familiemedlemmer inn på tanken om at han kanskje også hadde diagnosen, type 1 som er den maniske og depressive. Jeg var litt innom tanken på at jeg selv også kunne ha det, bare i en mildere grad utifra at jeg blir så "oppgiret". Jeg legger mye planer, blir veldig pratsom og "kvikk", lite søvn og med andre ord veldig giret på livet, som en sjenert person som plutselig for ADHD i ny og ne.

Etter at jeg mistet broren min ble dette med søvn overtid verre. Månedene etter var jeg selvfølgelig i stor sorg og helt knust mens hverdagen gikk videre. Jeg måtte komme meg over de søvnløsenettene som handlet om sorg og savn, før jeg kjente på de søvnløse nettene der våkenheten ikke handlet om tanker og stress, men at jeg rett og slett bare ikke hadde behov for søvn. Jeg var våken, og fungerte helt som normalt selv med noen netter uten, eller med lite søvn. Eneste problemet er at jeg føler likevel jeg "må" sove, og da er det så frustrerende når man bruker hele natten på å prøve å sovne og få seg trøtt. Til slutt bestilte jeg meg en time hos legen for å starte en utredning av bipolar lidelse. Legen som jeg går til kjenner godt til familien min og hva som har skjedd i fortiden, noe som gjorde alt straks mye lettere. Jeg fikk en henvisning videre til DPS lister for utredning og behandling.

Dette med psykolog var noe jeg prøvde å gå til når jeg gikk på ungdomsskolen, men det var ikke helt min greie å snakke med fremmede og spille "gjett hvem". Jeg har opplevd mye, men aldri hatt noe behov for å prate med noen psykologer eller annet. Jeg er så heldig å ha så mange gode mennesker rundt meg som alltid støtter opp og hjelper meg når det trengs. Vi kan snakke om alt, og har egentlig et veldig fint og positivt syn på livet alle sammen. Enten går det bra, ellers går det over.

Jeg startet utredningen i fjord høst, etter noen timer var jeg nær ved å gi opp. Det er veldig vanskelig å forklare noe man ikke alltid skjønner selv. Siden jeg også var så ung og har opplevd ekstremt mye oppigjennom barndommen min ble konklusjonen mot depresjon så mye enklere å gå til, noe jeg var helt uenig i. Jeg visste godt med meg selv at jeg ikke var deprimert., ikke i det hele tatt. Jeg står opp hver morgen, trener, jobber, er sosial med de rundt meg og har det veldig bra, noe jeg aldri hadde orket om jeg hadde vært deprimert. Etter noen måneder i samtaler kom vi endelig frem til en konklusjon, Jeg er bipolar type 2.

Diagnosen fikk jeg tidligere i år, og siden da har jeg kun hatt en time hos en ny psykolog i og med at hun jeg gikk til har permisjon. Jeg skal ærlig innrømme at jeg gruet meg veldig til en ny behandler, men det gikk over all forventning. Jeg ble forstått på det jeg sa, og ikke sett på som "unormal" om jeg kan bruke det ordet. Jeg har alltid vært imot medisiner, og har vært fastbestemt på at det er noe jeg skal klare meg uten. Tabletter er noe jeg hater, dessuten har de alle en bivirkning som jeg ikke synes er verdt det. Jeg prøvde ut ett par sovetabletter en liten stund men fant ut at jeg klarte meg bedre uten. Per dags dato føler jeg at jeg har funnet min balanse. Jeg sover bedre enn på lenge av en eller annen grunn og klarer å styre disse påfunnene jeg kommer med når jeg er "oppgiret" som inneholder drastiske endringer, som oftest går det ut på ting jeg "må" kjøpe, eller fikse på! Haha, nå klarer jeg mer å legge det i tankeboksen en liten stund for å så finne ut om det er noe jeg vil, eller bare et innfall jeg hadde. Om dere skjønner?

Vi kartla tegn og tiltak sist, og avtalte en time i juni før vi tar en pause gjennom sommeren. Jeg har rett og slett ikke noe behov for verken medisiner, samtaler eller noe. Det føles godt å ha funnet en balanse som passer meg, og selv ser jeg på denne diagnosen som en fordel. Jeg har veldig mye positiv energi, både til det dagligdagse, trening, jobb, barn, hus og er veldig effektiv av meg til å få ting gjort.

Jeg har vært veldig frem og tilbake på om dette er noe jeg vil blogge om, men på en annen side så vet jeg at det finnes så mange der ute som sliter med ett eller annet, uten og kanskje vite hva? Det må være utrolig frustrerende å ha det slik. I tillegg vil jeg veldig gjerne få denne diagnosen frem i lyset, og at det nødvendigvis ikke trenger å være en dårlig ting, det finnes som regel alltid noe positivt med alt, eller hjelp å få. Jeg tenkte å lage et eget innlegg igjen med litt mer fakta om type 1 og 2, og hvordan jeg opplever min.



 

Ellers håper jeg helgen deres har vært amazing <3




Ensom, men ikke alene.

Da jeg startet å blogge for flere år tilbake likte jeg best å blogge om noe som gir mening, noe som andre kan kjenne seg igjen i eller i det hele tatt hva som helst, helt uten filter. Jeg er ikke så fan av denne pyntingen på fasaden eller overfladiske ting som i bunn og grunn ikke betyr noe. Det er bare så innmari dumt at det alltid må finnes de som tolker det totalt feil, finner sin egen betydning og selvfølgelig vet best. De som liker best å prate rundt, dømme og spre negativitet. Men herregud, har vi ikke alle gode og dårlige dager? Feil og lærdom? Det er jo ikke verdens undergang, som oftest går det bra til slutt uansett, så lenge man vil det iallefall - Du bestemmer selv.

Om overskriften i det hele tatt gir noe mening, aner jeg ikke. Denne ensomheten som jeg kjenner på av og til er så merkelig, for jeg er jo sjeldent alene, og er alltid bare noen minutter unna mine nærmeste. Jeg har noen fantastisk fine, gode mennesker rundt meg som jeg virkelig føler meg rik på, jeg kunne aldri drømt om noe annet, likevel stikker denne ensomheten meg i blant. Det minner litt om et mareritt jeg hadde som liten, da jeg en dag våknet opp helt alene her i verden. Tiden hadde stoppet og det var kun meg som vandret rundt. På den alderen jeg var på da hadde det vært ganske kult for en liten stund, frem til jeg drømte dette og skjønte hvor ensom og forlatt jeg var, sånn føles det inni mellom i livet nå. Kanskje er det tomrommet etter å ha mistet pappa og broren min? Kanskje er det for at den "lille" er borte annen hver uke? Kanskje er det for at mamma er på jobb? Jeg aner ikke.

Det blir som om jeg glemmer verden noen minutter og blir sittende fast i mitt eget lille hode, der tankeboblene svever rundt meg, med flere ubesvarte spørsmål. Som om jeg så gjerne bare vil at noen skal være der, der og da - uten at jeg gidder å gjøre noe for det, for hvordan kan noen skjønne noe jeg ikke skjønner selv? Jeg har alltid hatt behov for litt "alene tid", det er noe jeg alltid har likt. Jeg må ha det mørkt med igjen dekket vinduer, og bare vite at det er kun meg, for en liten stund. Noen dager er dette helt fantastisk, mens andre dager er det bare tomt, ensomt. Som en frihet som er blitt tatt ifra meg etter ulike vonde opplevelser her i livet. Kanskje er jeg bare litt for god til å sette meg selv fast i gamle, vonde minner? Det er jo jeg selv som styrer min egen lykke. Er det ikke merkelig når man vet hva man burde gjøre,  hvorfor det da er så vanskelig? 

Jeg håper du aldri kommer til å elske noen som ikke elsker deg, for det er vondt. Jeg har lært meg å ta vare på menneskene rundt meg, og da føles det helt for jævlig når man plutselig blir "forlatt", antar jeg.


Det går heldigvis alltids over, og selv om tiden ikke leger alle sår, så hjelper den iallefall .




Mitt første;

Er det noe jeg aldri får gjort nok av så er det å bla i gamlebilder. Jeg kan bli sittende i timesvis å mimre tilbake på alt som har skjedd før. Jeg føler meg virkelig heldig som har opplevd så mye bra, morsomt og gøy! Altså, gud for noen gode minner jeg har fått gjennom årene, men noen helt supre mennesker. Mens jeg først ble sittende å mimre tenkte jeg å joine blogg trenden med min / mitt første. So here we go!

Mitt første kyss - Var i sjette klasse som jeg husker riktig. Jeg hadde vært hodestupt forelsket i en gutt i klassen i evigheter. Jeg husker faktisk at jeg ba til gud om han en dag skulle like meg like mye som jeg likte han. Noen dager etterpå ble han singel, og vips så ble vi plutselig i et forhold. Hehe, skikkelig barneskoleforhold. Veldig koselige minner som jeg er veldig takknemlig for å ha <3

Min første kjærlighetssorg - I 9ende klasse, føltes som den varte evig. Videre var jeg litt med vedkommende i noen år etter, og gikk på en stor smell med noen måneders (år) kjærlighetssorg igjen. Jeg skjønner ikke at det er mulig egentlig, men kjærlighetssorg må være noe av det jævligste jeg har opplevd for å si det rett ut.

Første gang jeg smakte alkohol - i 8ende klasse mener jeg på, sammen med ei venninne. Følte oss driiit kule som tok litt øl og vin av foreldrene for å smake, spesielt når vi til og med kjøpte en hel smirnoff ice, sammen! Haha. Ellers begynte jeg å drikke i 9ende klasse.

Min første hjemmefest - I 10ende klasse, mamma og daværende stefar hadde reist bort for helgen, og utrolig nok fikk jeg lov å være hjemme alene denne helgen. Det ble jentekveld, kjuvkobling  av CPIen min som jeg ikke fikk lov til å kjøre og dermed da ikke hadde nøklene til, og en aldri så liten hjemmefest før vi ble hentet av de eldre gutta for litt råning. Haha, sorry mamma <3 

Første gang jeg var full - Sola skinte, og denne frøkna satt å drakk på jelzin og sprite. Ren jelzin, varmere en kakao sikkert. Jeg er veldig sikker på at jeg både spydde og gråt, ikke akkurat det smarteste jeg har gjort. Husker da jeg kom hjem og skulle fortelle hva jeg hadde drukket og ble spurt om det var;

Øl? Nei.

Cider? Nei.

Vin? Nei.

Brennevin? Nei.

Ja hva har du drukket da? Jelzin...

(Jeg visste jo at dette var brennevin men det hørtes så ille ut, dermed ble det bare jelzin - Enkelt og greit) Men gud jeg har fått høre denne i årene etter.

Min første jobb - Etter å ha vært utplassert på Åmot klær her i Kvinesdal via skolen var jeg så heldig å få jobbe litt der en sommer, ellers begynte jeg ikke å jobbe før jeg startet på læretiden min som helsefagarbeider i 2012, før det gikk all tiden til skole og barn.

Min første bil - Var en Audi A4. Den hadde jeg i rundt to år før jeg klarte å herje den til vrak. Godt man lærer ;p



 

Min første tatovering - Tok jeg i mai 2012, med quoten "Yuu know my name, not my story. You've heard what i've done not what ive been through"

Mitt første huskjøp - Var i 2012, her bor jeg fremdeles i det lille "dukkehuset" mitt.

Min første graviditet - Da jeg var 16 år gammel og nettopp hadde begynte på første VGS. Jeg hadde følt meg dårlig i noen uker nå og etter et "positivt" svar på testen ble jeg sittende på badegulvet hjemme alene å gråte i en evighet med 1000vis av tanker om at livet mitt var over, med tanke på skolen. Vell nå fullførte jeg begge årene med så og si ingenting fravær og gode karakterer så det ble en happy ending. Jeg var aldri inne på tanken på abort, det var helt uaktuelt for meg, og jeg har aldri angret et sekund på det valget. Det er virkelig det beste som har skjedd meg! Skummelt å tenke på at min "lille baby" blir syv år om en liten måned til.



Solen skinner som den har gjort resten av uka, jeg merker hvor godt det gjør på alt. Det er som om livet er en uvirkelig god drøm fortiden. Ha en nydelig lørdag dere <3




Ting jeg vil bli bedre på;

Trening og kostholdet - Jeg vet ikke hvor lenge jeg har sagt dette nå, men gud NÅ må det bli bedre. Kondisjonen går helt okei, men når det kommer til styrketreningen er jeg heldig om jeg gidde en økt i uka, og kostholdet... Enten spiser jeg lite, eller for mye, og som oftest helt feil. Det er blitt en liten ond sirkel jeg har havnet inn i, som virkelig er på tide å melde seg ut av.

Legge bort mobilen - Jeg hadde en periode der jeg logget helt av, slettet appen til facebook og klarte å holde meg unna en dag eller to før jeg gadd å stikke innom, samme med insta og snap. Altså til tider kan jeg være tidenes snap dronning og snappe som en galning, og insta? Jeg bruker sikkert timesvis på dagen på å scrolle nedover.

Get shit done - Før skrev jeg alltid lister for meg selv med alt som skulle gjøres og fikk det gjort fortest mulig, mens nå har jeg blitt veldig flink til å drøye det, helst lengst mulig og altfor lenge. Herregud, jeg har hatt et bremselys på den ene bak lykta på bilen som jeg manglet å få fikse, før den ble eu godkjent. Vell det gikk så langt at jeg mistet skiltene fordi jeg er for, lat rett og slett. Imorgen er den heldigvis på veien igjen, håper jeg! I tillegg begynte jeg å male taket i ganga i begynnelsen av påsken og det kom ikke lengre enn et halvt strøk, og slik er det blitt stående. Sooo... yeah

Ta vare på tiden og leve i nuet - Jeg må virkelig slutte å bekymre meg for alt mulig og gjennomtenke ting gange 1000. Jeg må slutte å tenke frem og tilbake, hit og dit, og jeg må slutte med å la tiden fly forbi i mobilskjermen. Livet er jo så fint, og jeg opplever så mye bra - hvorfor ikke bare nyte det?



Sist men ikke minst... SØVN! Jeg har sklidd helt ut og kommer meg aldri i seng fortiden. Klokken bikker fort over midnatt før jeg tenker på å komme meg i seng, og med det sier jeg god natt, iallefall snart B-)




Bedre med en god trekant enn en ond sirkel.

Vi bryr oss for mye om de som ikke bryr seg og for lite for de som bryr seg.  Vi tar ikke imot dritt fra våres trofaste, mens vi står og tar imot massevis av de som behandler oss som dritt, gang på gang i en evig repeat. Vi stoler for lite på de med tillit og for mye på de som ikke er fylt med noe annet enn løgn. Hvorfor? Hvor vanskelig er det egentlig å sette ned foten på at dette ikke er greit? Jeg liker å være snill og god, men jeg er også så dritt lei av å være snill med de menneskene som ikke er det samme bak ryggen min, tørke tårer av de som har forårsaket mine, hjulpet de som har dratt meg ned og vært der for de som aldri var der for meg. Det virker som om de nye århundrene der løgn er blitt den nye sannhet,  kjærlighet er et sitat og lojalitet er en tatovering? Unnskyld har blitt ett ord som kan fjernes fra ordboka eller iallefall burde komme med en forklaring, for hva er vitsen når det ikke gir noe mening, når det samme skjer igjen?

Er det ikke rart hvordan vi selv kan sitte igjen med dårlig samvittighet og skyldfølelse, når det er noen andre som har gjort oss vondt? Når noen viser deg sitt virkelige "jeg", gang på gang - Ta det til deg, ikke prøv å unnskylde det. La maleriet holde seg orginalet uten at du kladder det til. Vi har alle muligheten til å rette opp i ting man gjør galt med noen, eller noe - Forkjellen er bare om man gjør det.

Jeg har alltid strevd etter å være dette "gode" menneske som alle skal like, prøvd å gjort alt rett, men det blir alltid feil for noen. Det handler om å skille ut hva og hvem som er viktig og ikke. Hvordan noen behandler deg er rett og slett bare hvordan de føler for deg. Livet er for bra til å la andre påvirke det så innmari negativt. Du er din egen lykkesmed, vet du.




Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017


Jeanette Egeland - Sørlandet

For kontakt:
Jeaegeland92@gmail.com











hits